Nytt

PST-sjef Janne Kristiansen går oppsiktsvekkende hardt ut mot motstanderne av Datalagringsdirektivet. Terrorfaren kan øke. Norge er allerede på sidelinjen i forhold til utviklingen i EU, og verre kan det bli. Det kan vi ikke leve med, mener Kristiansen.

Dermed kommer hun Kripos til unnsetning, som for en tid tilbake rykket ut og advarte mot å si nei til Datalagringsdirektivet. Hvis Norge har slappere regler enn EU kan kriminelle søke seg hit.

Kristiansen understreker samme fare, men enda sterkere hva gjelder terrorister.

-Hva blir konsekvensene av et norsk nei?

-Det vil føre til betydelig lavere grad av sikkerhet i Norge enn det er i resten av Europa når det gjelder terror. Det er i så fall et ansvar som politikerne må ta. Vårt arbeid vil bli betydelig vanskeliggjort hvis Norge stiller seg utenfor resten av Europa. Jeg begriper nesten ikke at det vil skje. Vi er en del av Europa, og i terrorsammenheng er Europa ett område, sier Kristiansen, og viser blant annet til PSTs trusselvurdering.

I trusselvurderingen fra februar slås det for første gang fast at radikale islamister har fått fotfeste i Norge, og at det foregår aktivitet i enkelte miljøer i Norge som kan utgjøre en terrorfare.

Terrorfare og islamister er et «kort» det er vanskelig å gå imot for politikerne, i hvert fall de som hevder å ta terrorfaren på alvor, som Fremskrittspartiet og Høyre. Det er splid i Frp om synet på DLD. Partiet har offisielt gått mot. Nå har tilhengerne av DLD fått gode argumenter.

Kristiansen opplyser at Norge allerede er på etterskudd, det i seg selv burde tilsi oppfølging i mediene.

-Norge blir allerede, av ledende politikere og justismyndigheter i Europa, omtalt som en fristat på grunn av manglende harmonisering mellom norsk og europeisk straffelov. F.eks. bemerkes det internasjonalt at Norge fortsatt står på sidelinjen når det gjelder ordningen med fri flyt av bevis mellom EU-landene.

-Heller ikke den europeiske arrestordren – som gir lavere terskel for å utlevere mistenkte – er implementert i Norge, syv år etter at den kom. Dette er tunge og viktige verktøy i kampen mot grov grenseoverskridende kriminalitet. Hvis Norge i tillegg skal stille seg utenom i datalagringssaken, kan fristaten Norge bli et faktum, sier Kristiansen.

Hun mener det er alvorlig at PST, allerede med dagens slettepraksis, ikke har maktet å hjelpe samarbeidende tjenester.

Norske teleselskaper oppbevarer telefonlogger i ca. fem måneder av regnskapshensyn. IP-logger oppbevares bare i tre uker. Det er regnskapshensyn som dikterer oppbevaring, og etterhvert som rutinene effektiviseres synker tiden for oppbevaring.

Kristiansen har også et annet viktig ankepunkt: PST vil at kravet om skjellig grunn til mistanke ved utlevering av trafikkdata, skal fjernes.

PST slutter seg i stor grad til Regjeringens forslag for utlevering av trafikkdata, bortsett fra på ett punkt. Kravet om at politiet må ha skjellig grunn til mistanke mot konkrete personer bør strykes, ifølge PST

Dette var usedvanlig klar tale fra PST-sjefen, uvanlig kost fra en toppbyråkrat.

Mener Norge vil bli mer utsatt for terror

Les også

-
-
-
-