Sakset/Fra hofta

Professor i statsvitenskap Janne Haaland Matlary stiller spørsmål ved statlige ombud som fungerer som politiske aktører. Kritikken er spesielt rettet mot Likestillings- og diskrimineringsombud Sunniva Ørstavik, som har kommet med en rekke kontroversielle utspill etter at hun tok over stillingen etter Beate Gangås. De statlige ombudsordningene har blitt gjenstand for økende kritikk, og det er særlig Likestillingsombudets politiske virksomhet som i den senere tid har fått flere til å ta til orde for å legge ned ombudene.

I artikkelen Ombud, påbud og forbud i Aftenposten skriver Matlary at ombud som opptrer som politiske aktører på skattebetalernes regning ikke skiller fag fra politikk, og at de er uten mandat fra velgerne. Det lar seg ikke forsvare i et demokrati, mener Matlary:

LIKESTILLINGSOMBUDET VIL bestemme hvordan familier innretter seg ved å sørge for at far må ta like mye fødselspermisjon som mor, nå sist uttrykt ved et klart politisk innlegg fra Sunniva Ørstavik her i Aftenposten. Hun mener at staten skal stoppe deltidsarbeidende mødre – underforstått: De kan jo umulig vite hva de gjør; dette marxister kaller «fremmedgjøring». Folks frihet til å bestemme selv på hjemmebane er tydeligvis uviktig; en liten bagatell i det liberale demokrati?

Det samme ombudet deklamerte for øvrig for litt siden at det er juridisk klart at kvinner kan ha hijab til politiuniformen. Men dette er like lite et juridisk spørsmål som saken over er ombudets faglige anliggende. Begge saker gjelder hvor staten har rett til å bestemme og hvor folk selv bestemmer:
Yrkesforbud

Noen jenter sier at dersom de nektes hijab til uniformen, får de yrkesforbud. Til det kan man sitere dommeren i London som dømte slik med hensyn til en sikh som ikke ville bære hjelm når han kjørte motorsykkel: Han må ikke kjøre motorsykkel, det er hans frie valg. Ingen må bli offiser eller politikvinne. Det er også fullt mulig for det politiske flertall å vedta et hijab-forbud i offentlig skole, slik som i Frankrike, eller det motsatte.

Aktørene som insisterer på retten til å bære hijab over alt i samfunnet må forstå forskjellen på privatsfæren og sivilsamfunnet hvor man har svært stor politisk frihet, fortsetter Matlary. Det stiller seg imidlertid annerledes med den offentlige sfæren der man primært er borger og yrker hvor man representerer staten som dommer, politi eller soldat:

Det er en god grunn til at fru Justitia alltid er avbildet med bind for øynene. Dette er for å understreke overfor borgerne at de som skal dømme dem, er totalt upartiske. Hvis ikke, er dommeren inhabil. Den samme strenghet med hensyn til politi og Forsvar må forventes fordi disse etater forvalter statens voldsmonopol. Det er da helt avgjørende for legitimiteten i befolkningen at spesielt disse personer fremstår som uavhengige og upartiske, som statens tjenere alene og ikke som representanter for seg selv.

Men hijab hjemme ikke er statens anliggende. Hijab i sivilsamfunnet likedant; mens det ikke er noen fasit på spørsmålet om den offentlige skole. Velger man en fransk løsning, må man også passe på at retten til privatskoler er reell. I Frankrike er mange skoler katolske, og der er det krusifiks på veggen.

De som insisterer på å bestemme for oss i privatsfæren må lære å skjelne mellom det som er privat, sivilsamfunn og statlig. Til privatsfærens frihet hører også retten til å oppdra sine barn i den tro og med de verdier man selv finner riktige. Det faller et annet ombud, Reider Hjermann, tungt for brystet. Hans nylige angrep på foreldreretten bryter med menneskerettighetene og er også et politisk utspill.

Kanskje er det nå på tide for å kvitte seg med statlige ombud som opptrer som politiske aktører? Det er jo mine og dine skattepenger som brukes til å gi disse en politisk plattform. Disse «pådriverne» skiller ikke fag fra politikk og er uten mandat fra velgerne. Det kan ikke et demokrati forsvare.

Les også Jon Hustads Eit politisert byråkrati i Dag og Tid, Cathrine Holst – Til skade for debatten i Klassekampen og Nils August Andresens Legg ned Likestillingsombudet hos Minerva.