Nytt

Den svenske regjeringen gir den omstridte Diskrimineringsombudsmannen (DO) Katri Linna sparken. Linna, som den siste tiden har fått massiv kritikk for en rekke kontroversielle avgjørelser i diskrimineringssaker og for sin behandling av medarbeidere, hadde fire år igjen i stillingen. I følge integrasjonsminister Eirik Ullenhag (FP) skyldes den umiddelbare avskjeden det «sammenlagte bildet»:

– Det har varit ett bekymmer att balansen har växt och att man inte fått ner den. Den som drabbas av diskriminering måste ju kunna få upprättelse inom rimlig tid, säger Ullenhag.

Det finns dock även andra orsaker till att Katri Linna får lämna sitt jobb. Bland annat har kritik riktats mot hennes sätt att behandla medarbetare och sjukskrivningarna har varit många.

Ullenhag vill dock inte recensera vad som hänt på DO.

– Den sammantagna bilden har lett till att regeringen nu byter ledning på myndigheten.

Varför får Linna sparken just nu?

– Man ska aldrig ta lätt på att byta en ledning, svarar Ullenhag.

Integrasjonsdepartementet skal også foreta en utredning av hvordan DO fungerer. Blant annet ønsker departementet at DO skal ha større fokus på å avgjøre saker raskere.

I forrige uke sendte Sveriges Radio et program med tverrpolitisk kritikk av Linna og DO. Ansatte i DO var også intervjuet, og vitnet om manglende lederegenskaper og utbredt misnøye med Linnas kontroversielle virksomhet som politisk meningsleverandør.

Katri Linna vill inte prata med några medier efter beskedet om att hon tvingats lämna sin post som diskrimineringsombudsman. I ett pressmeddelande skriver hon att hon anser sig ha haft «förutsättningar att fortsätta utveckla DO-myndigheten» men att «regeringen har dock gjort en annan bedömning».

Linna skriver också att «myndigheten är inne i en helt annan utvecklingsfas än den ensidigt negativa mediabilden gett sken av».

Senest i desember ble det rettet kraftig kritikk mot Linna og DOs uttalelse om at et forbud mot det ansiktstildekkende plagget niqab på skoler er i strid mot diskrimineringsloven.

Integrasjonsminister Erik Ullenhag var ikke tilfreds med ombudets tolkning av loven, da han og Folkpartiet ønsket å etablere et regelverk som gir rektor og lærere rett til å si nei til heldekkende slør på skoler.

I Norge er det blitt rettet stadig sterkere kritikk mot motstykket Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO), og det er hovedsakelig LDOs virksomhet som politisk aktør og «synseorgan» som har fått flere til å ta til orde for å legge ned både dette og andre statlige ombud.

Den økende kritikken har vært spesielt rettet mot Likestillings- og diskrimineringsombud Sunniva Ørstavik, som har kommet med en rekke kontroversielle politiske utspill etter at hun tok over stillingen etter Beate Gangås.

I artikkelen Ombud, påbud og forbud i Aftenposten skriver professor i statsvitenskap Janne Matlary at ombud som opptrer som politiske aktører på skattebetalernes regning ikke skiller fag fra politikk, og at de er uten mandat fra velgerne. En slik virksomhet lar seg ikke forsvare i et demokrati, mener Matlary.

Også Jon Hustad (Eit politisert byråkrati) i Dag og Tid, Cathrine Holst (Til skade for debatten) i Klassekampen og Nils August Andresen (Legg ned Likestillingsombudet) hos Minerva har kommet med skarp kritikk mot særlig Likestilling- og diskrimineringsombudet.

Både Høyre og Fremskrittspartiet har gitt uttrykk for at de oppfatter LDO som et «politisk mene- og synseorgan» som like gjerne kan legges ned:

– I den formen det har i dag bør det legges totalt om. Nå bærer ikke ombudet preg av å være det det skal være – nemlig et tilsynsorgan som er opptatt av systemfeil som rammer vanlige mennesker. I dag fungerer det som et politisk mene- og synseorgan som ikke gjør jobben sin, sier Julie Brodtkorb Voldberg, som er leder av Høyres kvinneforum.

En undersøkelse for Barne- og likestillingsdepartementet bekrefter at også andre samfunnsaktører oppfatter LDO som en lettvekter og et «synseombud»:

– Problemet er at uttalelsene ofte ikke er forankret blant de riktige aktørene, sier forskningsleder Cathrine Egeland ved Arbeidsforskningsinstituttet.

På oppdrag fra barne- og likestillingsdepartementet har hun forsket på hvordan ombudet blir oppfattet blant tunge samfunnsaktører.

– Vi fant at ombudet blir oppfattet som en lettvekter. De blir også isolert i en del saker. Flere stiller spørsmålstegn ved at ombudet ikke forankrer utspillene sine i større grad.

Svenska Dagbladet: Ullenhag: ”Det har varit ett bekymmer”