Kommentar

Det omstridte Likestillings-og diskrimineringsombudet (LOD) taper symbolsak etter symbolsak og kan like gjerne legges ned, mener både kritikere og støttespillere. Det siste nederlaget kom i forrige uke, da Likestillingsombudet ved Sunniva Ørstavik tapte den egeninitierte omkampen om hijab i politiet.

– Ombudsinstitusjonen framstår nå som en vits, en fasade vi bare smykker oss med. Med reaksjonen fra regjeringen i hijab-saken er ombudet fratatt all autoritet og gjennomslagskraft og hva skal vi med et ombud ingen bryr seg om, spør leder for Organisasjonen mot offentlig diskriminering (OMOD) Akhenaton de Leon, som også har deltatt i omkampen for å tillate hijab i politiet etter at regjeringen med et overveldende flertall i ryggen avviste fremstøtet i 2009:

Da regjeringen valgte å avvise likestillingsombudets og likestillingsnemndas konklusjon om at hijab i politiet måtte bli tillatt tok det bare noen timer før regjeringen parkerte vedtaket.

– Jeg konstaterer at vi er uenige, men vi fastholder vår beslutning om å forby hijab, sa justisminister Knut Storberget.

Likestillingsombud Sunniva Ørstavik er overrasket over at den samme regjeringen som snudde i hijab-saken etter massiv kritikk var så raskt ute og parkerte Likestillingsombudets syn på saken sist uke, men sier at regjeringen må stå fritt til selv å velge sin politikk.

– Vi er uavhengig og jeg føler at vi når igjennom og er viktige for folk. Men vi kan ikke bestemme hvordan regjeringen vil styre, sier hun.

Likestillingsombudet har imidlertid kun fått gjennomslag for fem av 19 krav siden 2005, og har tapt mange tunge symbolsaker. I følge en undersøkelse oppfattes Likestillings- og diskrimineringsombudet nå som en lettvekter og et «synseombud»:

* Ali Farah-saken om rasismeog kravet om likelønnspott under lønnsoppgjøret er andre saker hvor likestillingsombudet har blitt tatt ned og kritisert av andre instanser i ettertid.

* Også en ombudssak i Harstad kommune, om at avdelingssykepleiere måtte tjene det samme som avdelingsingeniører ble raskt omgjort av ankeinstansen likestillingsnemnda.

– Problemet er at uttalelsene ofte ikke er forankret blant de riktige aktørene, sier forskningsleder Cathrine Egeland ved Arbeidsforskningsinstituttet.

På oppdrag fra barne- og likestillingsdepartementet har hun forsket på hvordan ombudet blir oppfattet blant tunge samfunnsaktører.

– Vi fant at ombudet blir oppfattet som en lettvekter. De blir også isolert i en del saker. Flere stiller spørsmålstegn ved at ombudet ikke forankrer utspillene sine i større grad.
«Synseombud»

Hun mener ombudet står i fare for å fremstå som et synseombud, uten reell gjennomslagskraft.

Også LO kritiserer samarbeidspartneren, og mener at de mange tapte sakene er problem:

Selv LO som nødig vil kritisere en aktør de ofte samarbeider med, ser at mange tapte saker er et problem for likestillingsombudet, særlig etter hijab-tapet sist uke.

– Når man går veldig høyt på banen ut og kjører en sak så hardt så må man være sikker på at man har en veldig god sak, ellers så står man i fare for å miste tillit på sikt, sier LOs nestleder Gerd Kristiansen.
– Vi har tillit

– Hvis man til stadighet ser at ombudet blir overprøvd og ikke lyttet til i de avgjørelser som treffes, går det utover tilliten. Det tror jeg ingen av samfunnsaktørene i lengre tid er tjent med, sier avdelingsdirektør Nina Melsom i NHO.

Likestillings-og diskrimineringsombud Sunniva Ørstavik mener ombudet har tillit.

– Vi jobber med kontroversielle saker, likestillingsarbeid tar tid og vi møter ofte stor motstand. Om vi ikke vinner fram i dag, vinner vi kanskje i morgen, sier hun.

Både Høyre og Fremskrittspartiet retter skarp kritikk mot Likestillingsombudet, som de mener at fremstår som et «politisk mene- og synseorgan» som like gjerne kan legges ned:

– I den formen det har i dag bør det legges totalt om. Nå bærer ikke ombudet preg av å være det det skal være – nemlig et tilsynsorgan som er opptatt av systemfeil som rammer vanlige mennesker. I dag fungerer det som et politisk mene- og synseorgan som ikke gjør jobben sin, sier Julie Brodtkorb Voldberg, som er leder av Høyres kvinneforum.

Dersom Norge farges blått etter neste stortingsvalg, går Likestillings- og diskrimineringsombudet en høyst usikker framtid i møte. Også Frp retter nemlig tungt skyts mot ombudet.

– Fremskrittspartiet mener at det å bruke 50 millioner kroner på nok en venstreradikal stemme er misbruk av skattepengene, sier Sylvi Listhaug, som er sosialbyråd i Oslo.

Det siste året har det blitt rettet stadig sterkere kritikk mot statlige ombud som fungerer som politiske aktører. Det er særlig Likestillingsombudets politiske virksomhet som har fått flere til å ta til orde for å legge ned ombudene. Den økende kritikken har vært spesielt rettet mot Likestillings- og diskrimineringsombud Sunniva Ørstavik, som har kommet med en rekke kontroversielle utspill etter at hun tok over stillingen etter Beate Gangås.

I artikkelen Ombud, påbud og forbud i Aftenposten skriver professor i statsvitenskap Janne Matlary at ombud som opptrer som politiske aktører på skattebetalernes regning ikke skiller fag fra politikk, og at de er uten mandat fra velgerne. En slik virksomhet lar seg ikke forsvare i et demokrati, mener Matlary.

Også Jon Hustad (Eit politisert byråkrati) i Dag og Tid, Cathrine Holst (Til skade for debatten) i Klassekampen og Nils August Andresen (Legg ned Likestillingsombudet) hos Minerva har rettet skarp kritikk mot nettopp Likestilling- og diskrimineringsombudet.

NRK: – Likestillingsombudet er en vits

NRK: Frp og Høyre til angrep på ombudet