Norske medier har gått noe nær bananas over den nye likestillingsministeren Solveig Hornes twittermelding fra 2010, hvor det forvorpne kvinnfolket tillot seg å stille spørsmålet om det helt greit at landets barnehager «leser homoeventyr for små barn».

En Twitter-melding på 140 tegn er riktignok ikke den beste måten å redegjøre for sitt ærend på, men var det egentlig «homoeventyr» Horne reagerte på?

I en glimrende artikkel i ukeavisen Dag og Tid gjør Kaj Skagen det den øvrige pressen burde ha gjort for lengst: han forklarer bakgrunnen for Hornes kommentar. Man trenger ikke å være Frp-politiker – eller homofob – for å reagere slik Horne gjorde.

Likestillingsministerens utspill kom i forbindelse med Stoltenberg-regjeringens arbeid, med daværende likestillingsminister Audun Lysbakken (SV) i spissen, for å «overføre den kjønnsnøytrale samlivsideologien til barnehagen». Arbeidet støttes av en sjarmerende forsamling, som det sannsynligvis er enhver ansvarlig forelders ønskedrøm at kritikk- og tøylesløst får manipulere deres barn: Likestillingsombud Sunniva Ørstavik, en regjeringsoppnevnt politisk synser som tilsynelatende sliter med å akseptere holdninger og normer som ligger til høyre for SV; det diskrediterte Senteret for tverrfaglig kjønnsforskning, mest kjent for kjønnsforsker Jørgen Lorentzens seksualetikk basert på «penis som en bro fra meg til deg» og opptatthet av at smågutter må få gå i kjole; samt REFORM (Res­surs­sen­ter for menn), som fremmer en så ideologisk fornuftig og akseptabel variant av feminisme at de har tatt til orde for å kriminalisere kritikk av den. Er du ikke med på deres versjon av feminisme, ja da er du kvinnehater og intet mindre en trussel mot demokratiet.

Med de nevntes støtte og som ledd i regjeringens program la Utdanningsdirektoratet følgelig ut håndboken «Gender Loops», et EU-finansiert prosjekt hvis mål er å «utvide barns kjønnsidentitet» og innlemme seksuelt mangfold i kunnskapsformidlingen til to-, tre- og fireåringar». Prosjekthåndboken ligger der enda, og det er selsom lesning:

Dette var eit prosjekt for endring av medvit på djupt nivå. Personlegdomen hos dei tilsette i barnehagen, hos borna og hos foreldra skulle endrast gjennom øvingar som gjev assosiasjonar både til medvitsutvidande New Age-kurs og til politiske omskoleringsprogram.

Under leiing av ein ekstern «profesjonell samtalepartner» skulle dei tilsette verta «kjønssensitive» gjennom sjølvgransking, liggjande på ei «yoga-matte» til «stillferdig musikk» medan «veilederen» med langsam røyst les opp spørsmål for dei, og dei finn ut om dei har vore utsette for «kjønnstypiske læringsstrategier» i barndomen.

Deretter skal borna og dei tilsette observerast med video-kamera «nærmest som et overvåkningskamera» med vidvinkel «for å få med hele rommet», for seinare analyse. Borna skal intervjuast, i løyndom, idet pedagogane læst som dei leikar med dei og lèt ei handdukke koma med spørsmål for å avdekkja kjønnsstereotypiske haldningar.

De guttene som ble utsatt for de statlige endringsforsøkene, ble fortalt eventyr der heltene var redde og måtte leke med å passe spebarn, stryke klær og bruke «kostymer for å gi dem anledning til å utforske karakterer og identiteter til det andre kjønnet». Jentene ble på sin side tatt med utendørs for å leke det prosjektetledelsen åpenbart anser som gutteleker: fotball, tauklatring og annen fysisk aktivitet. Ifølge håndboken førte dette til «signifikant framgang» for jentene, som fikk «auka sjølvkjensle, mens gutane oftare spontant leika seg med å stryka klede,» skriver Skagen. Samtidig ble kjente eventyr der prinsen får prinsessen, omgjort til prins og prins i likekjønnet ekteskap. For å komme tillært – av oss diskrimenerende idiot-foreldre, formodentlig – homofobi til livs, anbefaler håndboken barnehagepersonalet å presse ungene til å spille eventyrene, selvsagt med jenter i rollen som prinser og gutter som prinsesser.

Ordet «presse» er ikke tatt ut av det blå:

Denne ombytinga av kjønns-roller kan møta på motstand hos borna, vert det åtvara mot i heftet. Borna vil kanskje streta imot ei slik omskriving av kjende og kjære forteljingar som dei har knytt kjønnsidentiteten sin til. Det kan vera at pedagogen «må utøve litt mildt press her», heiter det. Kanskje vil nokre gutar ikkje vera Raudhette og yta «litt motstand til å begynne med, slik at det kan være nødvendig med litt mildt press og støtte for å få barn inn i de ombyttede rollene».

Så set ein borna til å teikna forteljingane med dei ombytte kjønnsrollene. Dinest skal pedagogane hengja teikningane opp på veggen og nytta dei som utgangspunkt til å snakka med smårollingane om seksuell orientering. Teikningene kan òg gje høve til å «snakke med foreldrene om kjønnsstereotyper». Ein skal ikkje spørja foreldra om kva dei meiner om dette endringsprosjektet med borna deira, men tvert om prøva å endra foreldra òg.

Skagen stiller det opplagte spørsmålet om det finnes noen hjemmel i barnehageloven for slike virkemidler. Det burde vi alle, for hvis det finnes en hjemmel som tillater ideologer uten hemninger å endre bevisstheten til andres barn som det passer dem, bør den fjernes umiddelbart.

Gad vite hvor mange av de journalistene og snakkende hodene som har fått moralsk panikk av Horne, som synes det er akseptabelt at treåringene deres blir påtvunget en radikal, politisk verdensanskuelse i barnehagen eller under pliktig skolegang mens mor, medmor, far eller medfar er på jobb? Hva hvis det f.eks. var Frps synspunkter som ble presset på deres søte små?

Problemet ligger imidlertid ikke bare hos uhemmede skrivebordsideologer. Det er en grunn til at ingen stilte spørsmål ved forfatterne av håndboken og deres heller tvilsomme ideologiske metoder: prosjektet ble utrolig nok applaudert av staten. Tidligere likestillingsminister Audun Lysbakken betalte, og det nå akk, så bekymrede likestillingsombudet Sunniva Ørstavik støttet det, mens Kunnskapsdepartementet faktisk anbefalte prosjektet som «inspirasjon for arbeidet med likestilling i barnehagen».

Det er for øvrig ikke første gangen ideologer fra de underlige, statsfinansierte prosjektene vi holder oss med her til lands, forsøker å legge sine klamme lanker på den obligatoriske undervisningen i grunnskolen.

I 2010 rettet leder Bera Ulstein Moseng og nest­le­der Rolf Angel­tvedt i Helse­ut­val­get for bedre homo­helse kraf­tig kri­tikk mot Utdan­nings­di­rek­to­ra­tets nye hefte om under­vis­ning om sek­su­ali­tet for grunnskolelærere.

Helse­ut­val­get for bedre homo­helse var lis­tet som en av sam­ar­beids­part­nerne bak hef­tet “Under­vis­ning om sek­su­ali­tet. Et res­surs­hefte for lærere i grunn­sko­len”, men tok et kraf­tig opp­gjør med kjønnsforskerne Åse Røt­hing ved Cul­com (Kul­tu­rell kom­plek­si­tet i det nye Norge) og sti­pen­diat og fag­bok­for­fat­ter Stine Helena Bang Svend­sen ved NTNU.

– Dette er blitt et hefte kun om homo­fil sex og homo­fil kjær­lig­het. Også hete­ro­sek­su­ell ung­dom må kunne kjenne seg igjen, sier Bera Ulstein Moseng, fors­ker i Helse-utvalget for bedre homohelse.

I et leser­inn­legg i dag tar Bera Ulstein Moseng og Rolf Angel­tvedt, hen­holds­vis nest­le­der og leder i helse­ut­val­get, et knall­hardt opp­gjør med Utdan­nings­di­rek­to­ra­tet og for­fat­terne av hefte Åse Røt­hing og Stine Helena Svend­sen. Helse­ut­val­get var leid inn til å bistå med sin kunn­skap om homo­helse, men kjente seg ikke igjen da de fikk se sluttresultatet.

«For­fat­terne Åse Røt­hing og Stine Helena Bang Svend­sen bru­ker i dette res­surs­hefte sjel­den andre kunn­skaps­kil­der og refe­ran­ser enn seg selv. De synes å blande egne livs­er­fa­rin­ger med for­el­dede homo­po­pu­lis­tiske årsaks­for­kla­rin­ger med en angst­bi­tersk hete­ro­sek­su­ell agenda. Det frem­står ikke bra», skri­ver de i leserinnlegget.

Skeiv teori. Moseng mener at hefte frem­står som et pro­pa­ganda­verk for såkalt skeiv teori (på engelsk kalt queer-teori).

– Det spe­si­elle med denne teorien at den gjør det spe­si­elle til det gene­relle. Vi synes det blir litt angst­bi­tersk. Hete­ro­sek­su­ali­te­ten får skyl­den for alt. Det er klart at det fin­nes under­tryk­king av homo­file, men å si at hete­ro­sek­su­ali­te­ten er en under­tryk­kende livs­form blir litt for vold­somt for oss.

I hef­tet refererer de to kjønnsforskerne gjentatte ganger til boken “Sek­su­ali­tet i sko­len. Per­spek­ti­ver på under­vis­ning” – en bok de har skrevet selv. Nettsiden Kil­den pre­sen­te­rer da også Åse Røt­hing med et sitat der hun kal­ler den norske sko­len for en “heterofabrikk”.

Det aktuelle heftet fremstiller seksuell legning som noe mennesker lett kan endre som det passer. Et uttrykk for forfatternes ønsketenkning, mente Ulstein Moseng:

– De ønsker så gjerne at det skal være sånn. At du kan bestemme hvem du skal være sek­su­elt i dag, og så kan du være en annen i mor­gen. Forsk­ning viser deri­mot det totalt mot­satte. Den siste danske leve­kårs­un­der­sø­kel­sen viser at godt over 90 pro­sent defi­ne­rer seg som hete­ro­sek­su­elle. De har kun hete­ro­sex og for­els­ker seg kun i en av mot­satt kjønn. Det er ønske­tenk­ning å tro at bare opp­dra­gel­sen er anner­le­des, så vil det bli mange flere homo­file, sier Ulstein Moseng.

– Dår­lig forsk­ning. Vil du fra­råde lærere å bruke dette hefte?

– Ja. Det er for smalt. Lærere som skal under­vise om sek­su­ali­tet tren­ger gode kryk­ker. Dette er ikke et par gode krykker.

– Per­spek­ti­vet er anti­dis­kri­mi­ne­rende. Burde ikke Helse­ut­val­get hel­ler juble over at her tar noen opp de homo­fi­les sak?

– I utgangs­punk­tet er det hyg­ge­lig, men her har det helt tip­pet over.

Det kommer neppe som noen overraskelse at både Utdan­nings­di­rek­to­ra­tet og for­fat­ter Åse Røt­hing avvi­ste Helse­ut­val­get for bedre homohelses skarpe kritikk:

– Det vil jo være men­nes­ker som mener at miljø­ut­ford­rin­gene er men­neske­skapt. Betyr det at sko­len ikke skal under­vise om miljø­ut­ford­rin­ger som men­neske­skapte? Under­vis­nin­gen bør skje i tråd med norsk lov­verk. At for­eldre ikke liker homo­fili, er ikke et argu­ment for at ikke barna deres skal få under­vis­ning om det, sa Røthing.

Avde­lings­di­rek­tør i Utdan­nings­di­rek­to­ra­tet Marit Hogne­stad uttrykte overraskelse over kri­tik­ken, da hun mente at man hadde tatt i bruk et bredt fag­miljø under utar­bei­del­sen av under­vis­nings­hef­tet om sek­su­ali­tet i grunnskolen.

Hvis det stemmer, er det særdeles bekymringsfullt – ikke det motsatte. For det vitner i så fall om en gallopperende ideologisering av statens institusjoner, og det av en ideologi som er like uønsket som den er virkelighetsfjern. Og det vet de ansvarlige, for hvorfor ellers søker de å presse den på sakesløse småbarn i statlige/kommunale barnehager og elever under obligatorisk skolegang?

Var det bare homsefiendtlighet de ønsket å kontre eller å lære barn å forholde seg til homofili – og det gjør de da som regel på egenhånd, medmindre voksne rundt dem gjør et stort nummer ut av det – skulle jeg ikke sagt noe, til tross for at jeg for min del og alle andre jeg kjenner har greid dette helt fint selv. De aller færreste har noe behov for å overlate sine barns holdningsskapende oppdragelse til barnehagepersonell eller lærere som knapt klarer å lære bort matematikk, langt mindre til skrudde ideologer med en klar politisk agenda. Disse får nøye seg med å prakke den politiske verdensanskuelsen sin på egne barn, ikke andres. Det første kan det omgivende samfunn naturligvis ikke hindre dem i, men vi både kan og bør hindre dem i det siste.

Det går nemlig en rød tråd gjennom den avgåtte regjeringens, diverse forskningsmiljøers og NGO-ers virke: de ønsker å pådytte samfunnet de radikale og omstridte kjønnspolitiske teoriene de selv bekjenner seg til. Og fordi majoriteten av den voksne befolkningen har avvist teoriene deres som det sludderet de er, velger de å manipulere majoritetens mindreårige barn. Det later til å være en tendens til å tenke på disse miljøene som velfortjent marginaliserte; bare noen virkelighetsfjerne raddiser det ikke er noen grunn til å kaste bort tiden sin på. At departementer sammen med statsfinansierte ombud og organisasjoner har og benytter muligheten til å introdusere ideologien sin i barnehager og grunnskolen, viser at den tankegangen må opphøre.

Vi burde alle ha reagert som Solveig Horne. Bare mer høylytt.