Nytt

Klassekampen hadde ikke bare en rett, men nærmest plikt til å gjengi de ekstreme synspunktene til Mohyeldeen Mohammad på homofile, sier generalsekretær i Norsk Presseforbund, Per Edgar Kokkvold til document.no.

– Det er snakk om et ekstremt alvorlig standpunkt, og Mohammad sier til og med at dette er et standpunkt han mener enhver muslim er pålagt, sier Kokkvold.

Han berømmer Klassekampen.

– Jeg er glad for at det er Klassekampen som med sin policy og sine standpunkter rundt islam ikke nødvendigvis ville sett seg tjent med at slikt formidles, men likevel gjorde det.

Kokkvold responderer på spørsmålet som ble stilt om Klassekampen har et ansvar når avisen formidler hatefulle ytringer.

– Jeg minner om hva den legendariske redaktøren for Manchester Guardian, C.P. Scott, sa: – Kommentaren er fri, men reportasjen er hellig. Mediene skal være nøye med å formidle informasjon som ikke nødvendigvis passer inn i deres verdensbilde.

– Jeg ser at Klassekampen har intervjuet folk som forsøker å bagatellisere Mohammads uttalelser om terrorhandlingene 11. september og 7. juli. Også derfor ville det vært kritikkverdig om avisen ikke skulle formidle hans mening om homofile.

– Er det slakkere regler for islamister, ville man sitert en nazist på at jøder skal drepes?

– Nei. Vi vet hva nazister mener om jøder. Vi vet hvilke holdninger de har, også nynazister, selv når det kommer i en dårlig skjult forkledning.

– I gitte situasjoner ville man også måttet forsvare å formidle slike synspunkt, Det er ikke en ufarliggjøring av standpunktene, men det motsatte.

– Mohammads uttalelser har fått betydelig oppmerksomhet og fortjener det også.

– Det kommer sikkert en debatt i etterkant, og nå har muslimske organisasjoner en anledning til å delta.

– Hva med 9/11-trusselen/advarselen? Både utenriksminister Jonas Gahr Støre og visepresident i Stortinget, Per Kristian Foss, har sagt den er en del av ytringsfriheten?

– Også den er en del av ytringsfriheten, men den beveger seg på grensen fra å være en ekstrem mening til en oppfordring til en rettferdiggjøring av en ekstrem handling.

– Hvis man ikke ser at dette er et alvorlig utsagn så er jeg bekymret. I hvert fall har Siv Jensen og Erna Solberg forstått det.

– Jeg befant meg utenfor den danske ambassaden i London i februar 2006. Det var skremmende. Her var det folk som var utkledt som selvmordsbombere, med plakater som hyllet 9/11-bomberne som The magnificent 19, og plakater hvor det sto: Britain you will pay, 7/7 is on its way.

– De demonstrerte for terror. Ingen ble arrestert der og da, men noen ble stilt for retten senere, tiltalt for oppfordring til terror, og de ble også dømt.

– Dette var noe annet, men Mohammad nærmer seg en trussel. Jeg reagerer når man forsøker å bagatellisere det. Det er nok ikke grunnlag for arrestasjon, men det er viktig at mediene følger opp, sier Kokkvold. – PST kommer helt sikkert til å gjøre det! sier han.

– Men hva med Gahr Støres forhold til ytringsfriheten: han var mot karikaturtegningene og mente man måtte bruke ytringsfriheten hensynsfullt, nå er han for videst mulig grenser?

– Gahr Støre må ha lov til å endre syn. Han sier han står for det han gjorde i 2006. Men han har samtidig tatt en viss selvkritikk. En kan ikke beklage at Gahr Støre er klarere i forhold til ytringsfriheten i dag enn i 2006, repliserer Kokkvold.