Nytt

Mellomkirkelig råd reagerer på generalsekretær i Presseforbundet Per Edgard Kokkvolds oppfordring til trykking av Muhammed-karikaturene, og mener Pressens Faglige Utvalg (PFU) bør konsultere muslimer ved klagebehandling.

Fungerende generalsekretær i Mellomkirkelig råd Sven Oppegaard er overrasket over generalsekretær i Norsk Presseforbund Per Edgar Kokkvolds uttalelser til Dagsrevyen lørdag om at Muhammed-karikaturene burde vært trykket mer enn det som er gjort for å markere hvor grensen går. Oppegaard mener også at Kokkvold drar for raske slutninger når han hevder at redaktører ikke har trykket karikaturene fordi der er brakt til taushet med trusler.

– Dette må også vurderes på et etisk grunnlag, og ikke bare ut ifra trusselbildet, sier Oppegaard til Klassekampen.

Vær varsom plakaten

Oppegaard viser til Vær Varsom-plakaten som Norsk Presseforbund forvalter, hvor det heter i paragraf 4.3: «Vis respekt for menneskers egenart og identitet, privatliv, rase, nasjonalitet og livssyn.»

– Det er ikke alltid vi tenker internasjonalt med hensyn til Vær Varsom-plakaten, men hvis vi nå i en global sammenheng står overfor kompliserte spenningskonstellasjoner, kan det være nødvendig å bruke den verdinormeringen som ligger i plakaten som grunnlag for å stille oss spørsmålet hvilken betydning den kan ha å si i en global sammenheng, sier Oppegaard.

Da den kristne avisen Magazinet trykket karikaturene av Muhammed i 2006, klaget Sosialistisk Ungdom i Vest-Agder avisen inn for PFU. Imidlertid førte hverken denne eller klagen fra den israelske ambassaden over Dagbladets Finn Graffs tegning av israels tidligere statsminister Ehud Olmert som fangevokter i en konsentrasjonsleir frem.

– Var det en feil vurdering å ikke felle Muhammed-karikaturene i PFU?

– Det vil jeg ikke si. Det er en faglig vurdering de har gjort. Samtidig ligger det verdier i plakaten, som man kanskje kan ta bedre vare på. En ting er hvorvidt det helt eksakt er begått brudd mot plakatens normer, en annen sak er om plakatens tenkning i en videre forstand kan komme til anvendelse på nye måter når vi står overfor et så komplisert bilde, sier Oppegaard og legger til:

– Det er vanskelig å forsvare fortsatt trykking av karikaturene med den begrunnelse at vi ikke aksepterer muslimers grunnlag for å bli krenket, at deres grunnlag er noe annet enn vårt, sier Oppegaard.

– Burde man rekruttert muslimer til PFU?

– For eksempel. Om ikke som medlemmer, i hvert fall hatt konsultasjoner med muslimer.

Etter sin uttalelse til NRK har Kokkvold flere ganger måttet gjenta at han ikke har tatt til orde for noen fellesaksjon fra norske redaktører om å trykke tegningene, men han kun uttrykte ønske om at flere redaktører hadde gjort det da de muslimske protestene var på sitt kraftigste i 2006.

Han [Kokkvold. min anm.] støtter også Shakil Rehmans initiativ til å protestere for ytringsfrihet og for vold.

– Muslimer bør gå ut i gatene og si: «Ikke i mitt navn». Alle som tror på religionsfrihet og politisk frihet, er nødt til å ta et oppgjør med enhver form for fundamental ideologi.

– Å trykke karikaturtegningene kan være en del av det?

– Jeg mener faktisk det. Jeg tror at de som lar seg krenke av disse tegningene faktisk er nødt til å minnes om at det er slikt de må finne seg i, at ytringsfriheten er en forutsetning for at muslimer og andre kan dyrke sin religion, sier Kokkvold.

Han minner om at Ytringsfrihetskommisjonen slo fast at når det gjelder blasfemi må man aldri overlate definisjonsmakten til den krenkede. Videre framholder Kokkvold at man bryter menneskerettighetene når man krenker et individ, men ikke når man krenker en religion.

Prest i Den norske kirke, Trond Bakkevig – som er tilrettelegger av regelmessige dialogmøter mellom kristne, muslimer og jøder – mener at kravene om å publisere tegningene på det nåværende tidspunktet har mer sammenheng med en generell motvilje mot muslimer enn med ytringsfriheten.

Klassekampen: Kirka går ut mot Kokkvold