Sakset/Fra hofta

Familien Tulum/Ucarli og deres advokat Shahzad Nazir har søkt om – og fått – lydopptakene mellom Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK) og de pårørende som angivelig skulle bevise at der ikke forekom trusler mot AMK, og at de hverken hadde grunn til å føle seg truet eller til å ringe til politiet for å be om assistanse. Opptakene var forventet offentliggjort i dag.

I Dagbladets artikkel – Hele sannheten må frem heter det om de aktuelle lydopptakene:

Familien til Døndu Tulum, som døde på Tøyen søndag, forbereder seg på å offentliggjøre den skriftlige lydloggen av de pårørendes nødsamtaler med Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK).


Familiens advokat, Shahzad Nazir, sier at de pårørende ønsker at samtalene skal nå ut til offentligheten.

– De pårørende ønsker at hele sannheten skal fram. De ønsker at offentligheten og mediene skal få anledning til å få innsyn og at informasjonen kan etterprøves, sier Nazir til Dagbladet.

I artikkelen antyder advokat Nazir at AMK ønsker å dysse ned saken. Dagbladets journalist lar det passere uten noen oppfølgende spørsmål. Familien hevder fortsatt – til og med etter å ha hørt lydloggene, understreker Dagbladet – at de ikke kom med drapstrusler. Det er for øvrig mulig at jeg har gått glipp av noe, men jourhavende hos AMK har da heller ikke påstått at det spesifikt ble fremsatt drapstrusler mot AMK-operatøren (drapstruslene gjaldt politiet), men at det ble fremsatt trusler.

Opprinnelig sa jourhavende ved AMK-sentralen på Ullevål sykehus, Anders Halden, dette om oppringningene AMK mottok:

– Klokken 11.31 ble den første oppringningen registrert. Da var det ingen enkel kommunikasjon. Det var vanskelig å finne ut hvor det var blant annet på grunn av språkproblemer. Etter hvert ble framsatt trusler mot operatøren. Senere ble det klart hvor den syke var, men ambulansen ble bedt om å være på vakt mot at det kunne være aggresjon på stedet, sier Halden til tv2nyhetene.no.

Ingen i Dagbladets artikkel om familiens ønske om at samtalene skal nå ut i offentligheten nevner internkommunikasjonen mellom politiet og AMK. Det dreier seg utelukkende om kommunikasjonen mellom de pårørende og AMK, og hvorvidt det ble fremsatt trusler slik AMK hevder:

-Man hører banning og frustrerte ord, samt hyl og skrik fra flere familiemedlemmer. Men det er klart at dette er rop om hjelp og ikke drapstrusler, sier advokaten til Nettavisen.

Imidlertid kan ikke dette ha vært riktig så klart som Nazir har påstått, for alt tyder på at de aktuelle opptakene ikke stiller de pårørende i et fullt så gunstig lys som ønskelig. I Aftenposten tidligere i dag uttalte advokaten følgelig:

Familiens advokat Shahzad Nazir hørte lydopptaket i går og har følgende reaksjon:

– Jeg kan forstå at AMK-sentralen følte samtalen som ubehagelig og kanskje til og med truende. Men profesjonelle operatører som dette burde forstå at det handler om redsel og frustrasjon, sier han til Aftenposten.no.

– Hvordan kan AMK og familien oppfatte situasjonen så ulikt?

– AMK hadde en aggressiv tone. Jeg mener dette handler om manglende kunnskap hos AMK og manglende innsikt i hvordan noen folk kan reagere når de ikke får hjelp. AMK og ambulansepersonellet hadde aldri blitt møtt med disse ukvemsordene dersom AMK hadde send ambulansen før, eller om de i det minste hadde orientert om at en ambulanse var på vei, sier Nazir.

Timene gikk, og de forventede lydopptakene ble ikke offentliggjort.

I stedet klaget advokaten i Dagbladet fordi AMK nekter å utlevere internkommunikasjonen mellom AMK og politiet. Og Dagbladet stiller seg til tjeneste med flere oppslag forsynt med krigstyper om AMK som simpelthen nekter å offentliggjøre de interne lydopptakene – opptak som i følge advokaten nå er helt sentrale for å belyse sannheten:

Vi ønsker å få utskrifter av disse samtalene. Vi å kunne gå gjennom saken kronologisk, sier Nazir.


– Del av saken
Ifølge advokaten var grunnen til avslaget at juridisk avdeling ved Oslo universitetssykehus Ullevål sa at de ikke kunne tillatte frigivelse av loggen.

– Det er ikke riktig det de sier. Loggen er en del av sakens opplysning, mener Nazir.

– Hva tror du er grunnen til at de vil gi den ut?

– Jeg har grunn til å tro at de ikke ønsker å gi den ut av en eller annen grunn, sier advokaten forsiktig.

Han er ikke alene om å være forsiktig – Dagbladets Hans-Martin Thømt Ruud og Sindre Granly Meldalen er så forsiktige at de ikke stiller noen relevante spørsmål:

Som hvorfor man enda ikke har offentliggjort de lovede lydopptakene mellom AMK og de pårørende som i følge advokat Nazir – i hht en Dagblad-artikkel bare noen timer før – klart viser at AMK ikke hadde noen grunn til å oppfatte situasjonen som truende?

Den varslede offentliggjøringen av lydopptakene uteblir, men det kan naturligvis skyldes at advokat Shahzad Nazir og hans klienter av ukjente årsaker har måttet rette oppmerksomheten annet steds hen:

Helt uventet har Nettavisen fått snusen i et såkalt scoop: en NRK-artikkel fra 2008 – som document for øvrig publiserte i går – som forteller at avdøde Døndu Tulum, som har oppholdt seg i Norge siden 2004, fikk avslag på søknad om asyl i Norge og kollapset da politiet møtte opp for å transportere henne ut av landet i mars 2008. Nå heter det fra advokaten at Tulum ikke har fått den legehjelpen hun trengte fordi norske myndigheter ikke innvilget asylsøknaden hennes:

Årsaken til at Døndu ikke fikk den hjelpen hun trengte, var at hun var her i landet uten oppholdstillatelse, ifølge familien.


Familiens advokat mener 63-åringen ville fått den legehjelpen hun trengte, dersom hun hadde fått lovlig opphold.

– Hadde hun fått lovlig opphold hadde hun trolig fått den behandlingen hun trengte. Sannsynligheten for at hun hadde overlevd hadde da vært større. Hun kunne ha blitt fanget opp tidligere, men nå har hun falt helt ut av systemet og da blir ikke slike ting fanget opp så fort, sier Nazir til Nettavisen.

Nettavisens Jørgen Berge stiller ingen kritiske spørsmål, selv om det er klart at Tulum ikke kan ha falt helt ut av systemet slik Nazir hevder. Til og med de som oppholder seg ulovlig i Norge har krav på legehjelp ved alvorlig sykdom, og fra NRKs artikkel i 2008 – som Berge selv lenker til – vet vi at Tulum allerede da led av Alzheimer og nyresvikt, og at hun regelmessig trengte 11 forskjellige medikamenter for tilstanden sin. Hun var også suicidal, opplyste sønnen til NRK. Da hun kollapset i mars 2008 ble hun lagt inn på Universitetssykehuset i Akershus (UiA), og legene der konkluderte med at hun var for syk til å sendes ut av landet. Tulums sykehistorie var også kjent av AMK-sentralens lege. I Berges artikkel får vi vite at hun i tillegg led av diabetes II og tidligere hadde hatt både hjertesvikt og slag.

Spørsmålene rundt advokat Nazirs påstander står praktisk talt i kø. Eller ville stått i kø, dersom Berge hadde tatt seg bryet:

Hvordan kunne AMK-sentralens lege kjenne til Tulums sykehistorie dersom hun ikke var i systemet? Hvordan kunne legene ved UiA skrive en konklusjon om at hun var for syk til å sendes ut av landet hvis de ikke kjente til sykdomsbildet hennes? Gikk NRK glipp av diabetes II`en, hjertesviktene og slagene i mars 2008, eller forekom det etter dette? Hvis det skjedde etter 2004 da hun kom til Norge eller etter mars 2008; hvem stilte i så fall diagnosene og hvem behandlet Tulum? Når Tulum hadde behov for 11 forskjellige medikamenter i 2008; sluttet hun bare med dem? Hvis ikke, hvor fikk hun dem fra hvis hun ikke fikk den legehjelpen hun trengte i Norge?

Journalist Berge stiller ingen spørsmål.

Herr advokaten har det derimot travelt, og har tatt turen over til Aftenposten. Der heter det at dødsfallet muligens kan skyldes norske myndigheter, da Utlendingsdirektoratets (UDI) avslag på søknaden om asyl svekket Tulums helse:

I 2008 ble den nå avdøde Døndu Tulum forsøkt hentet med makt og sendt ut av landet. Utlendingsmyndighetenes avvisning har trolig svekket hennes allerede dårlige helse, mener familiens advokat.

Familiens advokat Shahzad Nazir mener utlendingsmyndighetenes nei har påvirket kvinnens helse.

– Hun hadde riktignok rett til øyeblikkelig hjelp, og det fikk hun. Men hun hadde ikke rett til noe så elementært som en fastlege, og det er sannsynlig at dette har påvirket helsetilstanden hennes. Familien er nå i en sorgprosess, og det får senere være opp til dem om de vil foreta seg noe vis-à-vis Utlendingsnemnda og UDI, sier Nazir til Aftenposten.no.

Skal vi tro advokaten skal altså avdødes pårørende fremover foreta seg noe i forhold til både AMK, politiet, UNE og UDI. Og fremdeles har ikke advokaten og familien offentliggjort alle lydloggene av samtalene – som skulle vise hvor totalt grunnløs AMKs trusselvurdering var – mellom de pårørende og AMK.

TV2 har på sin side offentliggjort en utskrift av deler av samtalene mellom pårørende og AMK, som de underlig nok skriver at Ullevål universitetssykehus ikke vil offentliggjøre – taushetsplikt og personvern er visst beleilig å glemme når det passer – og holder hemmelig. TV2s påstander må i beste fall bero på en misforståelse, for Ullevål har allerede frigitt lydopptakene av samtalene mellom de pårørende og AMK og overlevert dem til familien og deres advokat, som kan gjøre med dem hva de vil. Advokat Nazir uttalte imidlertid til NRK Dagsrevyen i kveld at han har unnlatt å offentliggjøre opptakene slik han hele tiden har sagt han skulle – nettopp fordi samtalen inneholder språkbruk som «vanlige mennesker» kan oppfatte som truende.

Forresten unnlater TV2 beleilig å offentliggjøre de truende delene Nazir innrømmer på NRK at forekommer i samtalene, og av 9 eksisterende samtaler gjengir TV2 bare en hel, samt deler av to til. Journalistene Kadafi Zaman og Lars Barth-Heyerdahl legger riktignok til at «tonen mellom innringer og AMK deretter blir enda krassere med krangling frem og tilbake», men selv om samtalen fra innringers side til da er preget av en mildest talt profan og pornografisk språkbruk, er de delene som etter advokatens eget utsagn kan oppfattes som truende ikke inkludert i TV2s oppslag.

De offentliggjorte utskriftene bekrefter dog at AMK allerede i samtale 1 (fra kl. 11.31 til 11.33) sier at de er på vei til/forbereder å sende ambulanse og at AMK bekrefter overfor pårørende at ambulanse er sendt i samtale 2 (fra kl.11.35 til 11.36). Likevel velger Zaman og Barth-Heyerdahl – samt flere andre medier – overskriften: AMK til politiet: «Sannsynligvis er dette bare en bagatell», og legger dramatisk til at Tulum ble erklært død ett minutt senere. Uttalelsen stammer imidlertid fra AMK-operatøren – som ikke befant seg på stedet. Det gjorde derimot ambulansepersonellet, og det var da også de som erklærte den alvorlig syke kvinnen død. Hverken TV2 eller øvrige medier ser ut til å ha noe ønske å opplyse publikum om disse kjensgjerningene. Så hva er det da de driver med?

Shahzad Nazir er en advokat; han gjør selvfølgelig jobben sin, og han har valgt den ikke helt uvanlige metoden å forhåndsprosedere saken i mediene. Men må mediene nødvendigvis bli med på det som en annen gratis-advokat hver gang – tilsynelatende ukritisk selv når det begynner å bli rimelig klart for de aller fleste at det er noe som skurrer?

Det har vært trukket paralleller til Farah-saken, men det som har mest likhet med Farah-saken er pressens pavlovske reaksjon. Har journalistene som agerte mikrofonstativ for Ali Farah og hans i overkant aggressive ledsager noen gang tenkt over at dersom de ikke hadde opptrådt så kritikkløst i forhold til Farah og Kohinoor Nordberg, så hadde paret kanskje skjønt i forkant at den rasistiske kronikken Slik jeg ser det var et grovt feilgrep som ville medføre negative konsekvenser for dem selv?

Etter utfallet i Ny Tid sto Farah mer eller mindre ribbet tilbake – så godt som all sympati forsvant raskere enn man kan si Ny Tid – selv stemplet som rasist, og jeg mener at pressen med sin demonisering av motparten og tilnærmede kanonisering av Farah-paret sannsynligvis har en stor del av skylden for det endte slik for Farahs del. De aller færreste mennesker er komplette idioter, og det er min oppriktige mening at dersom ikke Farah og Kohinoor var blitt gitt det inntrykket at de var hevet over enhver kritikk og ethvert kritisk spørsmål, så er det lite trolig at de at de hadde blitt ofre for misoppfatningen at de kunne tillate seg det drøye overtrampet Ny Tid-kronikken var uten at det fikk følger for deres eget omdømme.

Det er heller ikke direkte utenkelig at Tulums pårørende, som tydeligvis er sterkt påvirket av morens dødsfall og i hvert fall delvis handler i affekt, ville ha halt i land tidligere om ikke f.eks. Dagbladet og Nettavisen hadde lekt heiagjeng fra første stund. Om de ikke hadde forstått det selv, f.eks. fordi de er i en følelsesmessig vanskelig situasjon, så ville i det minste advokaten ha kunnet gitt dem råd på et litt mer realistisk grunnlag enn det Dagbladet, Nettavisen og nå TV2 har gjort sitt ytterste for skape.

Vurderer journalister sine egne holdninger og handlinger innimellom, eller er det blitt så viktig for enkelte å svine til AMK og/eller politiet med en hvilken som helst anklage at det er fullstendig likegyldig hvem som måtte bli skadet i prosessen?

Og er det virkelig så vanskelig for enkelte norske journalister å melde pass – selv når det går opp for dem at bildet som avtegner seg ikke er det de ønsket at det skulle være – at man heller samvittighetsløst bistår en familie i sorg med gjøre seg selv til spott og spe for en hel befolkning?

Oppdatering: – Familien angrer
– I ettertid beklager de at situasjonen kom ut av kontroll, sier advokaten.

Det hjelper ikke med kampanje-journalistikk og et omtrentlig forhold til sannheten heller