Kommentar

Drapsplanene mot Flemming Rose og Kurt Westergaard er ingen spøk. Langt unna, på den andre siden av havet, er det en 49 år gammel amerikaner ved navn David Headley, alias Daood Gilani, som bestemmer seg for at Jyllands-Posten og Danmark skal få betale for å ha hånet profeten. Han vurderer også andre som har krenket islam: Irshad Manji og Sherry Jones (forfatteren av den historiske romanen The Jewel of Medina). Men han lander på Danmark.

Det kan virke som en forstyrret manns vrangforestillinger. Men Headley er ikke alene. Han blir backet opp av en rimelig vellykket forretningsmann, Tahawwur Rana, som betaler hans reiser til Danmark og Pakistan (i januar og juli, samt turen som skulle ha funnet sted i oktober).

Begge har gått på en militærskole i Pakistan, og det er på skolens chatteside at Headley fremsetter truslene som trolig får overvåkere til å våkne et eller annet sted.

Det er forbindelsen til Pakistan som bekymrer: Headley har kontakt med en høytstående person i Lashkar e-Taiba. Denne person A i siktelsen ble arrestert av pakistanske myndigheter i sommer, og så sluppet fri. Det er et velkjent mønster: Terrorledere blir ikke sittende lenge i fengsel i Pakistan.

Vi vet foreløpig ikke hvem A var, men Headley hadde også kontakt med Ilyas Kashmiri, operativ sjef for Harakat-ul Juhad Islami. Kashmiri er ingen hvem som helst. Hans gruppe var en av mange som den pakistanske hæren og sikkerhetstjenesten ISI fostret for å fremme sine interesser i Kashmir og i Afghanistan. Men gjøkungene vokste og ble egenrådige. De løsrev seg og gikk sine egne veier. Men det gjorde også elementer innen hæren og ISI. De ble også såkalte «rogue elements» som mener det er i Pakistans eller islams interesse å føre krig mot USA og ISAF og mot India. Slike tanker er fortsatt fremherskende blant ledende pakistanske militære og etterretningsfolk, selv om de ikke aktivt støtter terrorgruppene. Men det forklarer hvorfor terroristene sjelden blir mer enn symbolsk arrestert.

Nå truer denne strategien staten og nasjonen, men det er en annen historie.

Det er disse koblingene i Pakistan som gjør at man ikke kan blåse av en person som Headley. Det står sterkere krefter bak. Hvor langt de hadde kommet, og ikke minst hvilke kontakter de hadde i Europa/Danmark, vet vi ennå ikke. Men det er koblingene globalt som er det mest skremmende. Man vet aldri hvor trusselen kommer fra. Det kan være vaskehjelpen, postbudet eller en besøkende fra utlandet som vil gjøre business.

Det fordrer egentlig en vigilante-holdning fra alle borgere i åpne samfunn. Sikkerhet er ikke noe man kan overlate til PST alene. Men får sikkerhetstjenestene lov å gå ut med en slik oppfordring? Neppe. Poltikerne tør ikke. De er redd for anklager om stigmatisering. Men hva skjer den dagen det sprenges en bombe? Hva vil det gjøre med relasjonene mellom folkegruppene? Politikerne, spesielt i Norge og Sverige, ligger på etterskudd, og avstanden øker.

Avsløringene i Chicago bør lære oss én ting: Trusselen er reell. Den gjelder ikke bare to dansker som står opp for ytringsfriheten. Den gjelder oss alle, og det er ikke vi som bestemmer tempoet.