Nytt

President Asif Ali Zardari appellerer i en artikkel i New York Times til India og USA om ikke å la terroristene vinne, ved å stille urimelige krav til Pakistan. Men hvoran kan verdenssamfunnet ta hans ord alvorlig når leder av Lashkar-e-Taiba så sent som fredag kunne holde fredagsbønn i Lahore?

Det er vanskelig å fatte det som skjer i Pakistan. Alt later til å være mulig. Det er de som sier at Pakistan i praksis er en «failed state». Zardari sies å være så korrupt at han ikke en gang burde hatt en posisjon på lavt nivå. Nå er han leder av et bankerott land med atomvåpen og jihadister.

Haffiz Muhammad Saeed er grunnleggeren av Lashkar-e-Taiba. Han driver formelt med veldedig og politisk arbeid gjennom frontorganisasjonen Jamaat-ud-Dawa. De mottar så mye penger fra Saudi-Arabia og andre steder, blant annet den pakistanske diasporaen i Europa, at de ikke trenger være lydige mot sikkerhetstjenesten ISI, men kan stå på egne ben.

India har bedt om å få utlevert 20 Mumbai-mistenkte. Likevel kan Saeed holde preken i Lahore, og det med en klar jihad-tone rettet mot Condoleezza Rice og India:

On Friday, Mr. Saeed gave his regular sermon at his mosque in Lahore, Pakistan, where thousands listened to him denounce Hinduism, praise Islam and criticize Ms. Rice for visiting the region. Surrounded by security guards, Mr. Saeed, 63, a stocky man with a huge, untrimmed beard, spoke for 50 minutes to a rapt congregation that sat on the wide lawns of the Qadisiyyah Center in central Lahore.

«Now Condoleezza Rice has rushed to India and Pakistan because infidels are united,» he said. «If infidels do not stop their anti-Muslim activities, the Muslims are second to none in taking revenge.»

Bruken av termen «de vantro» om indere og amerikanere, og det om USAs utenriksminister, og trusselen om «hevn», etter Mumbai, er en provokasjon som sier noe om hvor selvsikker Lashkar-e-Taiba-lederen føler seg.

Det sies at USA i helgen ga Pakistan 48 timer på seg til å arrestere lederne. Men måten det skjedde på sier noe om hvor halvhjertet aksjonen var: innenriksdepartementet var ikke sikre på om det var lokalt politi eller hæren. Mandag ble det bekreftet at Lashkars operative leder, Zakiur Rehman Lakhwi, var arrestert. Men så, på ettermiddagen, kom det et dementi: det var usikkert om han var arrestert. Ryktene ville ha det til at han var unnsluppet. Som det ble sagt: hvis en arrestasjon skjer i det stille, kan man også slippes ut i det stille.

Denne fremgangsmåten minner mest av alt om det tette båndet mellom hæren og ISI på den ene siden og Lashkar-e-Taiba.

Amerikanske tjenestemenn bekrefter at tjenestemenn i ISI, ikke «rogue elements», dvs folk som agerer på egen hånd, men offiserer som handler etter kommando, har gitt penger og trening til Lashkar-e-Taiba helt frem til idag. Da spiller det mindre rolle om ISI var direkte innblandet eller ikke.

Although Pakistan’s government officially banned Lashkar in 2002, American officials said that the group had maintained close ties since then to the Pakistani intelligence service. American spy agencies have documented regular meetings between the ISI and Lashkar operatives, in which the two organizations have shared intelligence about Indian operations in Kashmir.

«It goes beyond information sharing to include some funding and training,» said an American official who follows the group closely. «And these are not rogue ISI elements. What’s going on is done in a fairly disciplined way.»

Dette er sensasjonelle opplysninger: – regulære møter mellom Lashkar og ISI. Hvordan kan USA forvente at India skal sitte med hendene i fanget? India har allerede etablert at Lashkar sto bak bombene i Mumbai for to år siden. Mannen bak bombene i Mumbai i 1993, bor i Pakistan. Hadde USA funnet seg i noe slikt?

Amerikanske tjenestemenn sier Mumbai tvinger dem til å revurdere sitt syn på Lashkar. Terrogruppas «reach» er større enn de hadde trodd. Hva skyldes det?

As American, European and Middle Eastern governments crack down on Al Qaeda’s finances, Lashkar still has a flourishing fund-raising organization in South Asia and the Persian Gulf region, including Saudi Arabia, counterterrorism officials say. The group primarily uses Jamaat-ud-Dawa to raise money, ostensibly for causes in Pakistan.

Lashkar er også dyktige på internett. De gir undervisning til jihad-grupper i utlandet, bla. Indonesia om bruk av nettet.

Mr. Hoffman said that Lashkar had developed particularly sophisticated Internet operations, and that intelligence officials believed the group had forged ties with regional terrorist organizations like Jemaah Islamiyah in Indonesia by assisting them with their own Internet strategies.

Lashkar søker kontakter i andre land for å ha brohoder. Det ser ut til at de rekrutterte folk fra Students’ Islamic Movement of India. Fahim Ahmad Ansari som ble arrestert i februar, hadde drevet rekognosering over hele India.

ISIs samarbeid med Lashkar gjør at India har en god case mot Pakistan.

Man kan undres om ikke verdenssamfunnet, FN, og USA i større grad burde støtte India og kreve at Pakistan tar et reelt oppgjør med jihadismen. Hvis feks. Kina hadde opplevd noe tilsvarende ville responsen vært en helt annen. India er på en måte blitt offer for sin egen myke profil. Men det kan ikke befolkningen lenger finne seg i. Heller ikke Indias muslimer.

Patrick French, som har skrevet en biografi om V.S. Naipaul, har noen konkrete krav som må stilles til Pakistan: folk som Saeed må arresteres og utleveres til India, og stilles for retten der, og madrassaene og treningsleirene i Pakistan må stenges. Kun handling kan overbevise.

USA må trekke tilbake pengehjelpen, hvis ikke noe skjer.

The prime solution to the present crisis is to force the closing of terrorist training outfits in Pakistan, and apply the law to those who organize and finance operations like the Mumbai massacres. Hafiz Saeed and other suspects should be sent to India to stand trial. The remark by Pakistan’s president, Asif Ali Zardari (a man whose history of shady business dealing makes him demonstrably unfit for high, or even low, office), that he did not think the terrorists came from Pakistan would be funny if it were not tragic.

The United States gives around $1 billion a year in military aid to Islamabad; that is leverage. It does the people of Pakistan no favors for Washington to allow their leaders to continue with the strategy of perpetual diversion, asking India to be patient while denying the true nature of the immediate terrorist threat. I received this e-mail message recently from a friend in Karachi: «Nowhere can get more depressing than Pakistan these days — barring some African failed states and Afghanistan.»

Pakistan’s Spies Aided Group Tied to Mumbai Siege

They Hate Us — and India Is Us