Nytt

Det er sjelden folk med tilknyting til eliten offentlig kritiserer sine egne. Det gjør Dag Wollebæk i en sjelden frittalende ytring om utenriksminister Jonas Gahr Støres håndtering av karikaturstriden, og da spesielt ambassadebrannen i Damaskus i februar 2006.

Dag Wollebæk er gift med diplomaten Kari Eken Wollebæk som var stasjonert ved ambassaden. Paret bodde sogar i ambassaden med sin tre år gamle datter. Tilfellet ville at de var hjemmefra da mobben angrep. Ellers tror ikke Wollebæk de ville overlevd. Det var en uhyggelig opplevelse. De følte seg ikke trygge, med barnets lyse hår og lys hud skilte de seg ut.

Wollebæk er kritisk til måten Støre håndterte brannen på. Det var ingen grunn til å tvile på at det var regimet selv som sto bak.

– Den norske reaksjonen var fislete. Brannen fikk ingen diplomatiske konsekvenser. Mens Danmark stengte sin ambassade i to måneder, fortsatte den norske ambassaden sin virksomhet fra et hotell under til dels farlige arbeidsforhold. I november 2006 dro Støre på en forsoningstur til Syria, der han sa at dialogen hadde vært god, sier Wollebæk.

Uavhengig kritikk. Forskeren påpeker at han taler på egne, og ikke sin diplomatkones vegne. Han havnet i kryssilden, og kritiserer UD som uavhengig norsk borger.

– UD burde ha gitt tydelig beskjed om at det var uakseptabelt å angripe norske myndigheter på grunn av en lovlig ytring i Norge. I stedet kom Støre med en indirekte, krypende unnskyldning. Slik han formulerte seg, virket det som om det var Norge, og ikke Syria, som hadde noe å reparere, sier Wollebæk.

– Var det ikke en politisk riktig strategi å dempe konfliktnivået i forholdet til den muslimske verden?

– Vi kan ikke opptre så selvutslettende at vi ikke kan si ifra overfor slike overtramp bare fordi vi ikke skal støte noen, sier Wollebæk. Han mener Danmark sto klarere frem og forsvarte de liberale verdiene et demokrati er bygget på.

– Men var det ikke bedre å gå langt i retning av en unnskyldning fremfor å risikere at menneskeliv kunne gå tapt?

– Man kan redde menneskeliv ved å gi etter for trusler om vold. Men det er ikke dermed riktig, sier Wollebæk.

En legger merke til spørsmålene fra journalist Tove Gravdal i Morgenbladet, som synes å være av samme oppfatning som Gahr Støre: man må unngå skade for enhver pris.

Men skaden i dette tilfelle var at tilpasning til og blidgjøring av diktaturer gikk ut over den norske ytringsfriheten. Hvordan skal man verdsette det? Hvem betaler prisen?

Effekt i Norge. Støres forsiktige reaksjon på at Syria sviktet sitt ansvar for å beskytte norsk eiendom og trolig medvirket til at den ble angrepet, bidro til å sette ytringsfriheten i fare, også i Norge, mener Wollebæk.

– Vi fikk en blasfemidebatt der blant andre biskop Laila Riksaasen Dahl uttalte at kristne har noe å lære av muslimenes hellige vrede. Ytringsfriheten er under press, og Norges holdning etter brannen i Damaskus åpnet for mer slikt press, sier Wollebæk.
Han mener Vebjørn Selbekk, redaktør i Magazinet, hvor Muhammed-tegningene ble trykket, ble stående ufortjent alene.

– Støre gikk langt i å gi Selbekk et medansvar for det som hadde skjedd, sier Wollebæk, som påpeker at han er uenig med Selbekk i de fleste saker, men har stor respekt for hans forsvar for ytringsfriheten.

Norske politikere og medier ville ikke gi Syria skylden for mobbens oppførsel. Wollebæk har en doktorgrad på NGO-er i det sivile samfunn, og har noe relevant og interessant å si om Syria.

Wollebæks avhandling handler om det sivile samfunn i Norge. Her er ulike grupper organisert i alt fra fotballklubber til sanitetsforeninger og fagforeninger, noe som ifølge eksperten er nødvendig for et velfungerende, demokratisk samfunn. I Syria finnes det ingen slike sivile organisasjoner.

– Der er alle frivillige organisasjoner utenfor familien, moskeen eller staten forbudt. Det finnes ikke engang fotballklubber utenfor statlig kontroll, sier Wollebæk.

I et slikt samfunn er det lett for makthaverne å manipulere og hisse opp folkemengder ved hjelp av løgn. Wollebæk mener den statlige kontrollen betyr at ødeleggelsen av de norske og danske ambassadene skjedde med syriske myndigheters medvirkning.

– Det er hevet over enhver tvil at syriske myndigheter ville at dette skulle skje, sier Wollebæk.

Wollebæk understreker at de som familie fikk god behandling av UD.

– Støre svekket ytringsfriheten