Sakset/Fra hofta

Det er med dyp beklagelse jeg registrerer at flere kommentatorer stadig skriver innlegg som omtaler Arnfinn Bjerkestrands opprop «Kulturkampen», som i går ble offisielt lansert av herr Bjerkestrand og hele 2 av de 200 støttespillerne i Oslo. Målet for oppropet skal være å sikre de rødgrønne – og da spesielt kulturminister Trond Giske – regjeringsmakt etter høstens valg. Dette skal man hovedsakelig oppnå ved å vise hva som blir konsekvensene av et ikke-Giske, Frp-styrt kultur-Norge.

Valgforskere mener imidlertid at Bjerkestrand og hans meningsfeller i stedet vil gi Frp økt oppmerksomhet, og dermed kan bidra til å redusere den rødgrønne regjeringens muligheter til å bli gjenvalgt.

– Blir det en kamp mobilisert av dem som tilhører den såkalte finkulturen, er dette ikke gunstig for de rødgrønne. Da vil bildet av at Frp er partiet for den vanlige kvinne og mann befeste seg ytterligere, sier valgforsker Bernt Aardal ved Institutt for samfunnsforskning til Dagens Næringsliv.

Aardal får støtte av valgforsker Hanne Marte Narud ved Universitetet i Oslo.

– Det er klart et opprop mot Frp fører til at Frp får mer oppmerksomhet. Jeg tror på ingen måte at Kulturkampen kan skade Frp ved at de mister velgere, sier Narud.

Anders Todal Jenssen, forsker ved NTNU i Trondheim, er også skeptisk.

– Blir oppropet veldig kultursnobb-aktig, tror jeg det kan virke mot sin hensikt, sier Todal Jenssen.

I følge Dagbladet fnyser forfatter Erlend Loe av kritikken, mens Bjerkestrand på sin side er innmari uenig i analysen.

Selv er jeg ganske sikker på at valgforskerne har rett, noe som skyldes at jeg etter en rask titt på Kulturkampens nettside – til tross for en ektefølt respekt for mange av navnene på listen – umiddelbart pådro meg en spirende lyst til å stemme Frp. Og det var en uvant og relativt guffen følelse, for jeg har aldri hatt noen merkbar lyst til å stemme på noen som helst noen gang.

Til gjengjeld liker jeg både kunst og kultur – i hvert fall så lenge det ikke omfatter DDE – og er derfor av den formening at samtlige som bryr seg om dette plikter å gjøre sitt for å opprettholde kultur-Norge.

Det er mange måter man kan gjøre det på, og den aller beste måten i dette tilfellet er sannsynligvis å unngå enhver omtale av Arnfinn Bjerkestrands rødgrønne kulturkamp.

Hvilket jeg omhyggelig har gjort, for så å måtte oppleve grov sabotasjevirksomhet fra snakkesalige kommentatorer. Det er en tid for alt; tider da en for eksempel blir nødt til å utvise solidaritet i stedet for tenke utelukkende på seg selv – og den tiden er antagelig nå.

Så med et lønnlig håp om at saken kanskje går vekk av seg selv hvis vi bare sitter rolig og tier stille, retter jeg derfor en innstendig henstilling til alle som deltar i debatten på document om å vennligst la være å underminere kultur-Norge ytterligere ved å nevne Bjerkestrands kreative søknad til Giskes kulturråd i perioden 2009-2013.

På forhånd tusen takk for ditt velvillige bidrag til å holde kultur-Norge på bena.

Les også

-
-
-
-