Nytt

Regjeringsspørsmålet setter By-Venstre opp mot Land-Venstre og Østlands-Venstre opp mot Vestlands-Venstre, sier valgforsker Anders Todal Jenssen.

Jenssen mener Venstre-leder Trine Skei Grande tar en dristig sjanse ved å gå inn for regjeringssamarbeid med Høyre og Frp.

– Hun spiller høyt nå. Både fordi man vet at det å være juniorpartner i regjering kan koste mange stemmer, men også når det gjelder partiets identitet. Spørsmålet er om de klarer å opprettholde et tydelig Venstre som står for noe annet enn Høyre og Frp, sier Jenssen, som er valgforsker ved NTNU, til NTB.

Han mener regjeringsspørsmålet har virvlet til overflaten motsetninger som allerede finnes i partiet.

– I denne saken står i stor grad By-Venstre mot Land-Venstre og Østlands-Venstre mot Vestlands-Venstre. Det er også en motsetning mellom topp og bunn i partiet. Ønsket om å gå i regjeringsforhandlinger har vært klart initiert fra toppen. Så får vi se etter hvert hvor kraftig disse forskjellene vil komme til uttrykk, sier Todal Jenssen.

Tror ikke på splittelse

– Vi ser nå også kontrastene mellom dem i Venstre som tenker at partiet må være relevant og med der det skjer og dem som frykter at partiet vil miste sin egenart og ende opp som en Unge Høyre-variant hvis de går inn i regjering, sier Jenssen.

– Noen omtaler motsetningene nå som veldig dramatiske og snakker om fare for splittelse, men det tror jeg ikke kommer til å skje. Venstre har en lang tradisjon for å være uenig med seg selv, påpeker han.

Valgforskeren mener løsningen partiet nå går for, å åpne for forhandlinger, men med en mulighet for å trekke seg hvis de ikke blir fornøyde, selv etter måneder med sonderinger, er typisk Venstre.

– De vil gjøre som reven og ha to utganger av hiet, konstaterer Jenssen.

«Æresrunde»

Han tror likevel det relativt raskt vil komme en avklaring om at Venstre går inn i regjering.

– Jeg tolker det som Venstre har fått såpass sjenerøse løfter i sonderingene at de tror på et klart positivt utfall av de formelle forhandlingene. At de nå tar seg enda en runde, tolker jeg som en «æresrunde» for partiorganisasjonens skyld, sier han.

– Det viser også at det ligger en del dramatikk i dette veivalget. Ledelsen har fryktet at organisasjonen skulle sette seg fullstendig på bakbeina, derfor tar de noen runder til, legger Anders Todal Jenssen til.

 

Kjøp Kent Andersens bok her!