Nytt

– De neste timene vil være avgjørende, sier en ekspert på BBC. Den massive demonstrasjonen i Teheran mandag gjør alle spådommer usikre. Det står om makten, og alt kan skje.

Mohammed Shakil fra Economists Intelligence Unit minner om at også Mir Hossein Mousavi tilhører establishment, og at det finnes klare grenser for hvor langt han vil gå. Men vil noen greie å stanse det som er i bevegelse?

Det er Irans fremtid som er på bena. 200.000 unge forlater hvert år Iran for å finne det de ikke har hjemme: fremtidshåp. Nå marsjerer de for sin egen fremtid, og lytt til hva de sier: «Ned med diktatoren», «Vi er ikke redd for tanks og politi».

Kan Ahmadinejad bli avsatt?

Det mektige Vokterrådet sier nå at valget ikke er avgjort, det ble bare provisorisk godkjent. Det er ennå ikke kommet noen endelig bekreftelse på resultatet. Det betyr at rådet stiller døra på gløtt for et tilbaketog. Det vil være et enormt pretisjetap, men hvis alternativet er revolusjon?

Vokterrådet skal møte alle de tre opposisjonskandidatene idag. De har plutselig noe å forhandle med: Folkemassenes maktdemonstrasjon.

Flere ting tyder på at Ahmadinejad er upopulær blant makteliten. Han har angrepet dem for korrupsjon. Det store spørsmål er Khamenei. Han har stilt seg bak Ahmadinejad og valgfusket, men han kan få en sjanse til å disassosiere seg med presidenten og la ham falle.

Ahmadinejad og Khomeini har satt i gang krefter som går mot konflikt og vold også innad blant makteliten.

BBCs Jon Leyne mener at det finnes krefter blant hardlinerne som ønsker en voldelig konfrontasjon: Massedemonstrasjonen igår var forbudt, likevel fant den sted. For hver gang massene går ut på gaten, taper regimet og makten forflyttes til gaten.

I dag er det tillyst en ny massemønstring kl.1700, men det er varslet en motdemonstrasjon samme sted, sier Leyne. Han tror det er folk som ønsker vold.

Det er neppe de pragmatiske makthaverne interessert i. Det kan få helt uoverskuelige følger. De ønsker stabilitet. Ahmadinejad står for en religiøs fanatisme og revolusjonær renhet som skremmer dem. Hvis de ser det kan føre til borgerkrig, kan de bli nødt til å finne en måte å kvitte seg med presidenten på.

Det enkleste vil være en ny opptelling av stemmene, eller omvalg. Begge deler er risikabelt. Men det minst blodige. Jo lenger de venter, jo mer makt mister de, og initiativet glir ut av hendene deres.

Ahmadinejad valgte å dra på møtet i Shanghai-gruppen likevel. Han smilte og lo på flyplassen som om ingenting har skjedd. Var det en slags Ceausescu-sorti vi var vitne til?

Les også

-
-
-
-