Kommentar

Utenriksminister Jonas Gahr Støre opptrådte i en litt annen rolle enn den vante da han var dagens taler ved Eidsvollsbygningen 17. mai. Flink er han alltid, men nå var han spirituell. Det var ikke statsråden som talte, det var «etterkommeren».

Gahr Støre avslørte nemlig at hans tippoldefar hadde vært en av de 112 utsendingene til Riksforsamlingen i 1814. Tippoldefaren het Hans Haslum og var født i revolusjonsåret 1789. Han var yrkesmilitær, og representerte således det militære. Men hans tilknytning til stedet stanset ikke der: Haslum ble i 1851 utnevnt til den første oppsynsmann for Riksbygningen, en stilling han beholdt til sin død i 1875.

Konfransier for kvelden, bestyrer for dagens Riksbygning, svenske Erik Jondell, ble en smule perpleks. Dette kjente han ikke til. Det var utvilsomt relevant og interessante opplysninger på en 17. mai.

Gahr Støre lot tankene vandre: hvor mange ganger måtte ikke tippoldefaren ha gått over denne marken hvor han nå sto?

Fra sin plass på Stortinget ser han opp på Oscar Wergelands maleri av Riksforsamlingen. På bildet kan man se at et av vinduene i rommet står åpent. Det er samme vindu Gahr Støre ser fra talerstolen. Perfekt symmetri. Gahr Støre avslører en dikterisk åre.

Han blir mer didaktisk når han forlater det personlige. Politikeren overtar. De fleste som bestiger en talerstol i våre dager, må abonnere på den moraliserende, belærende tonen.

Gahr Støre er innom utvandringen til Amerika: Én million nordmenn emigrerte. Et formidabelt tall. Nå går som kjent strømmen den andre veien: 508.000 nordmenn har utenlandsk bakgrunn, drøyt 10 prosent av befolkningen.

Gahr Støre har en frapperende evne til å finne på formuleringer: Han spør: «Skal vi se på dette som en mulighet eller en vanskelighet?». Han finner pedagogiske vendinger og formelig turner mellom dem.

Men svarene er gitt, derfor er Gahr Støre nå flink, nesten suveren. Fordi han kobler ut fantasien – den som kunne vært en forbindelse til menneskene nedenfor talerstolen – blir han bare flink: han turner verbalt, og sjonglerer, men demonstrerer samtidig at han svikter det allmenmenneskelige. Det han så gjerne vil representere. Jeg tror ikke Gahr Støre forstår at folk instinktivt «leser» ham. De blir imponert, men samtidig skuffet.

Gahr Støre har vært innom norsk historie, norsk bakgrunn. Hvilke historier har våre nye landsmenn med seg, spør han. Gahr Støre er ute etter det oppbyggelige. Men har vi ikke fått nok av det? Burde han ikke brukt sin status og sine evner til å vise at han forstår folk? De vet at man ikke nødvendigvis blir et godt menneske av å lide. Han kunne sagt at lidelse heller ikke gir noe frikort til å bryte regler og ta seg til rette.

Han kunne sagt det, med noen få ord, nok til at folk forsto at landets regjering ikke forventer at nasjonen Norge skal være terapeuter for hele verden. Sosialdemokratiet har lagt avstand til misjonen, men opptrer nå selv som misjonærer. Forventer sogar at hele nasjonen skal være misjonærer og terapeuter. Er ikke det en formastelighet? Er det ikke stikk i strid med det måtehold og den nøysomhet Gahr Støre selv var inne på?

Sri Lanka

Gahr Støre kunne demonstrert både empati og ydmykhet ved å nevne en minoritet i Norge som ikke har hatt det lett de siste månedene, tamilene. Han kunne vist forståelse for deres fortvilte situasjon. Han kunne sagt at Norge påtok seg et stort ansvar da det gikk inn i rollen som fredsmegler og tilrettelegger. Det er en oppgave som forplikter. Norge har ikke maktet å leve opp til disse forventningene. Han kunne vist at vi innser vår begrensning. Det er en stor kunst. Alle må på et eller annet tidspunkt lære det. I stedet føler jeg at de stadig henvisningene til Norge som verdens rikeste land signaliserer noe grenseløst.

Gahr Støre kunne brukt tamilenes situasjon til å si noe om det ufullkomne, utilstrekkeligheten, selv for det rikeste landet, for den mest intellektuelle utenriksminister i manns minne.

I stedet ble det mer moralisering til folket. 17. mai er Vi-dagen, og nå er det et nytt Vi. At det finnes en halv million med utenlandsk bakgrunn i landet er et faktum, men hvordan de tas imot er opp til oss, sa Gahr Støre. Kunne han ikke føyd til: «Og til dem»?

Statsminister Jens Stoltenberg advarte fra Spania nordmenn mot «innadvendt nasjonalisme».

Gahr Støre sa – ganske riktig – at det nye Vi blir til over alt der mennesker møtes: i lag, foreninger, på dugnader, skoler, arbeidsplasser.

– Det er summen av disse små og store møter som danner Det nye vi, sa Gahr Støre.

Til et publikum som nesten utelukkende var etnisk norsk.