Det var nære på for Norges utenriksminister. Hvem vil drepe en utenriksminister fra et fredelig nordisk land? Kanskje det var en tilfeldighet. En close call, men en tilfeldighet. Men så sier FNs generalsekretær Ban Ki-moon de skjebnessvangre ord: Jonas Gahr Støre var målet. Taliban ville drepe ham.

De sendte inn fire mann. En var selvmordsbomber. De drepte seks mennesker, hvorav én amerikaner. Jonas Gahr Støre kunne vært blant dem. Uansett er dette en merkedag i norsk historie: Terroren rammet oss. Dette var nesten like dramatisk som om et terrorangrep hadde skjedd i Norge. Nå er det om å gjøre at lærdommen ikke går i glemmeboken.

Vi har problemer med å venne oss til tanken. Statsminister Jens Stoltenberg snakket om det «uakseptable» i å drepe sivile, og stabilitet og fred. Vi kunne forventet et tøffere svar: «Dette kan ha vært et forsøk på å drepe landets utenriksminister. Det viser for hele verden hva Taliban står for. Norge vil aldri gi etter for slike krefter.»

Stoltenberg kunne f.eks. kastet blikket mot Karachi, der en lignende bombe gikk av idag og ni mennesker ble drept. Det er de samme kreftene som vil destabilisere Pakistan og som vil at Taliban kommer til makten igjen.

Stoltenberg kunne sagt at Norge er i krig med disse kreftene. De er fiender av demokratiet. De må ikke få seire. Han kunne brukt angrepet til å motivere folk. Folk vil gjerne ha noe å brenne for, en idealisme. Angrepet på Gahr Støre viser virkelig hva slags folk Taliban er: hensynsløse mordere.

Det sitter langt inne hos folk å erkjenne at Norge er i krig. Men de som har størst problemer med det, later til å være landets ledere. Ordet krig får dem til å krympe seg. Men noe annet ord finnes ikke som beskriver situasjonen: Norge er i krig.

Det bør få noen hver til å besinne seg. Taliban og Al Qaidas styrke er deres hensynsløshet. Det er ikke antallet eller tilhengerskaren som vokser. Det er skrekken de sprer. De som bidrar til å øke frykten, løper fiendens ærend. Norske journalister og eksperter har vært svært flinke til å dramatisere Talibans fremgang og oppslutning. Den som aldri lar en anledning gå fra seg til å poengtere dette, er PRIOs Kristian Berg Harpviken. Han burde i dag ha gått i seg selv, men nei: Han begynte på den samme visa om svekket sikkerhetssituasjon og økt oppslutning. Det er ren defaitisme og propaganda for fienden.