Nytt

Utenriksminister Jonas Gahr Støre uttalte ikveld en setning som vil gi gjenlyd i lang tid: «Vi må respektere resultatet.» Mens den demokratiske verden vet at det iranske folk ble frarøvet seieren i en nøye planlagt aksjon, snakker utenriksministeren om å avfinne seg med resultatet.

Utenriksministerens korte opptreden er en studie i politisk opportunisme, for han åpner med å si det motsatte: at det ikke kan være noe fullgodt demokratisk valg når kandidatene blir silet på forhånd. Da skulle man tro at han ville uttale seg enda sterkere om det som alle kan se er et regelrett kupp, men det gjør ikke Gahr Støre. Han bruker den milde åpningskritikken som introduksjon for å vise at nederlaget lå der på forhånd, så det får vi bare avfinne oss med.

Men poenget er det stikk motsatte: Til tross for silingen, til tross for at regimet på tusen måter forsøker å legge kjelker i veien, så har Mir Hussein Mousavis tilhengere greid å mobilisere, og da folket forsto at de hadde medvind, vokste oppslutningen til en bølge. Med en valgdeltakelse på offisielt 85 prosent er det ingen som tror at Mahmoud Ahmadinejad kan ha vunnet med 62,7 prosent. Det er simpelthen eventyr.

At tallet ble så høyt sier noe om strategien. Regimet kommuniserer at det suspenderer prosessen og at de innfører diktatur, og at alle protester vil bli slått hardt ned på. Stansen i SMS-meldinger og blokkering av websider som begynte fredag kveld, og tilstedeværelsen av det hatede militspolitiet, sa det samme: vi er klare.

Med sitt «vi må respektere resultatet» viser Norges utenriksminister at han ikke forstår hva som foregår i verden. Halvparten av befolkningen i Iran er født etter revolusjonen. De finner seg ikke i å bli fratatt livsmulighetene. De vil leve meningsfylte liv.

Det er samme situasjon som i mange andre land i Midtøsten: en overvekt av unge mennesker uten fremtid.

Kuppingen av valget er en så stor provokasjon at den vibrerende, engasjerte del av befolkningen ikke kan leve med det. Den erfarne diplomaten Gary Sick sa til BBC tidligere dag at Ahmadinejad bare har 24 prosent av folket bak seg. 60 prosent er nå ikke representert i det hele tatt.

Det er samme situasjon som i Serbia under Slobodan Milosevic. Også der var det valgfusk som fikk det til å renne over. Det samme skjedde i Ukraina. Folk finner seg i mye, men å bli fratatt sin stemme, få den kastet i rennestenen, er i våre dager noe folk ikke finner seg i.

Det er en fantastisk demonstrasjon av det åpne samfunn, av folks aspirasjoner. De finner seg ikke i å leve som umælende dyr.

Med Norges engasjement rundt om i verden er det fantastisk at Norges utenriksminister ikke leser situasjonen og ordlegger seg annerledes. Han som pleier å være så smart. Her var det ikke mye smartness, tvertom blottla han sin manglende forståelse av hva som skjer i verden.

Med tanke på Gahr Støres tanker om det nye fellesskapet var dette svært lite tillitsvekkende. Gahr Støre forstår rett og slett ikke hva frihet handler om.

Les også

-
-
-
-
-
-
-
-

Les også