Sakset/Fra hofta

Bildet: Listhaug taler i Drammen / Foto: Document

Fremskrittspartiet utfordrer Ap på egen banehalvdel. Nå vil de være arbeiderparti, partiet for folk flest. Det var ikke protest eller provokasjon som preget møtet utenfor Drammen stasjon 1. mai, det var et parti som føler seg selvsikker nok på å stå på egne ben på arbeidets dag.

Det gjør FrP ved å satse på eldreomsorg og ved å stille opp noen enkle spørsmål om velferdsstatens fundament: for at noe skal kunne gå ut, må det komme noe inn.

Slik markerer FrP en forskjell fra Ap og resten av venstresiden som har vennet seg til at statens lommer er bunnløse. Raymonds løsning på Oslos problemer er å snakke om «fattigdom» og at det trengs mer penger. Listhaug snakker om mer politi og strengere straffer. Hvilket budskap er det som går hjem? Arbeiderpartiet har manøvrert seg selv inn i en posisjon hvor løfter om mer penger heller utløser motvilje hos deres egne velgere. De synes det er nok. Mer enn nok.

For lenge siden.

Hvis FrP klarer å finjustere budskapet vil de kunne tvinge Ap til å endre i det minste retorikk.

Fremmøtet i Drammen var langt over VGs anslag på 200, det var nok i overkant av det dobbelte. Det var vel så stort som et normalt rødt 1.mai-møte. Talerne viste at de forsto signalet.

Listhaug snakker til og frir til publikum: Jeg vil ikke la meg diktere, sa hun. Det er ikke slik at det kun skal være én mening i dette landet. Det nekter jeg å bøye meg for. Jeg vil ha min egen. Vil ikke dere? spør hun. Jo! roper folk.

Listhaug snakket problemer i Oslo og at Drammen snart også har nok innvandrere. Men hun snakket ikke bare problemer. Hun sa at mange innvandrere gjør en god innsats i samfunnet. De er uunnværlige i helsesektoren.

Og noe annet: Mange innvandrere har bevart noe som nordmenn har glemt: Respekt for gamle. Dette er noe vi kan ha godt av å lære om igjen. Ikkje sant? spør hun og får igjen et rungende svar tilbake.

Mediene er ikke like flinke til å referere slike uttalelser fra Listhaug.

Hvis FrP husker på å ta med de som har vist at de vil assimileres i det norske samfunn, vil det over tid bli vanskelig å ignorere. Budskapet vil nå ut. Det er ikke innvandrere i seg selv man er mot.

Også Listhaug snakker om integrering, og «vårt ansvar» for integrering. Hege Storhaug sa for at par år siden at man like godt kunne legge ned integreringsarbeidet. Det virker ikke. Kent Andersen sier det samme: Det er de som kommer hit som skal vise at de vil bli integrert. Det er deres ansvar, ikke vårt.

Dette vil være et budskap i FrPs ånd. Selvstendighet, oppdrift, initiativ er det som skal til. Ellers faller man inn i rollen som klient i velferdssystemet.

Det gjør altfor mange. Listhaug snakket om familiegjenforeninger. Det er her det store antallet kommer nå. Mediene vil ikke skrive om det og SSB gjemmer det vekk. Men i sum er det hvert år en 20.000 nye innvandrere til Norge. Hvorav flesteparten er ufaglærte, og ofte uten utdannelse. Hvordan skal de fungere i et samfunn som krever stadig mer, spurte Listhaug. Hva med de norske som også trenger ufaglærte jobber?

Dette er enkle spørsmål, grunnleggende spørsmål som alle forstår er viktige.

Når Listhaug trakk inn Jonas Gahr Støre og hans bakgrunn var det for å stille den i relieff til Aps politikk: Støre snakker varmt om økte forskjeller, men representerer han ikke selv store sosiale forskjeller? Viser han det ikke i sine investeringer, reparasjoner på brygga, private helsetjenester osv Her er det en mangel på sammenheng mellom liv og lære. Støre er det han alltid har vært, det er det ikke noe galt i, men det passer dårlig med å være leder av Ap.

Selv Dagsrevyen tok nå fatt i at FrP utfordrer Ap som arbeiderparti og partiet for folk flest. Støre og Listhaug ble kryssklippet. Listhaugs skarpe karakteristikker av Støre gikk ut til seerne, men ikke Støres tale. Han fikk kommentere Listhaugs utfall mot ham og tok på seg en kledelig ironisk mine. -Hvis hun vil snakke om meg så vær så god, jeg vil snakke politikk.

Men Listhaugs karakteristikk av ham som «født med sølvskje» gikk ut på eteren og det går hjem. Dette hadde aldri skjedd for noen år siden. NRK slipper til mer av kritikk mot Ap.

Heller ikke Trond Giske slipper unna spørsmål om den oppførselen som gjorde at han mistet nestledervervet. Giske har ikke noe å si, men det er også et svar.

-Har du hatt noe vanlig arbeid noen gang, spør NRK Støre og gjentar en påstand fra Listhaug om at det har han ikke. Støre vrir seg. Bestefaren hans bygget opp en industribedrift, sier han. Ellers har Ap en nestleder hvis far var sveiser. Det blir tynt.

Hadia Tajik sitter med solen flommende over seg i vannkanten og snakker om at hennes foreldre kom til landet med to tomme hender og arbeidet seg opp. Men vi vet nesten ingenting om disse foreldrene, for Tajik slipper så lite ut om sin bakgrunn.

Disse tre har et problem når de skal ta opp konkurransen med Sylvi Listhaug, Kjetil Solvik Olsen og Jon Helgheim.

Det ser ut til at Listhaug får sitt ønske oppfylt: Støre blir ikke statsminister i Norge.

Bestill Douglas Murrays bok “Europas underlige død” fra Document Forlag her!