Kommentar

Slaget om integreringen i Norge står i Groruddalen, sa Arbeiderpartiets Jan Bøhler sist uke. Dagsrevyen hadde onsdag et innslag fra Haugenstua. En 16-åring ligger i koma på Ullevål sykehus etter å ha blitt slått ned av en ungdomsgjeng. To jenter ble intervjuet og det slo meg: det er dette det handler om. Her går toget til fremtiden.

Hendelser som det brutale overfallet er ikke en av disse stygge voldsepisodene man kan sette klamme rundt: «det skjedde ikke meg», eller «noe vil det alltid være».

Den ene jenta sa – med tårer i øynene – at 16-åringen var en gutt alle kjente. Alle visste hvem han var.

Han skulle ta bussen fra Stovner til Haugenstua. Da han gikk av bussen ble han angrepet og slått i hodet med steiner. Nå ligger han i kunstig koma.

Alle vet at alarmen går når noe skjer med ungdom. Foreldre er på alerten: hva skjedde, med hvem? hvor farlig er det? Brutal vold som dette skaper stor usikkerhet og frykt.

Det er ikke slik at denne volden foregår i et vakuum. Den har direkte ringvirkninger for lokalmiljøet. Hvor mange slike episoder skal til før folk begynner å telle på knappene om de skal flytte? Det første som skjer er at foreldrene passer bedre på barna sine, og ikke tør å la de gå alene, eller ta offentlig transport. Det blir mer bilkjøring, og virker hemmende på livsutfoldelsen.

Det slaget Jan Bøhler snakker om, utkjempes hver eneste dag. Men vi er redde for å snakke om det fordi det berører fremmedkulturelle nordmenn. Når mediene viker unna, er de med på å sabotere den demokratiske prosessen.

For at demokratiet skal fungere må informasjonen flyte fritt i systemet. I tilfeller som dette må noen stille de ubehagelige spørsmålene. Men Jan Bøhlers appell tyder på at så ikke skjer. Han sa det må stilles krav: om obligatorisk fremmøte på dugnader, foreldremøter på skolen, obligatorisk barnehave, plikt til å lære norsk, osv. Det er slikt som avgjør hva slags miljø det blir. Man kommer ingen vei med viljesytringer og pene ord.

Når kontakten mellom folk er skjør kan voldsepisoder som den med 16-åringen få store konsekvenser. Et godt miljø greier å dempe reaksjonene og kanalisere følelsene. Der hvor sammenhengskraften er dårlig, rives enda mer i stykker og oppløsningen fortsetter.

Det er viktig ikke å redusere dette til meningsløs vold, som blir hengende i løse lufta. Handlingene er destruktive, men de får store konsekvenser. Hvorfor går ikke journalistene rundt og snakker med sosialarbeidere, lærere og lokalpolitikere? Eller gamle lokale innbyggere? Jan Bøhler sier til Dagbladet idag at det er sosialdemokratiets grunnfjell som bor i Groruddalen: det er de som på 70-80-tallet fikk råd til å flytte ut av sentrum. Hvilken dom de måtte felle over integreringen, vil ha betydning for ikke bare Arbeiderpartiet, men oss alle.

Arbeiderpartiet begynner sitt landsmøte lørdag. Forstår Stoltenberg hva Bøhler sier?