Kommentar

Høyres leder Erna Solberg og Kristelig Folkepartis Dagfinn Høybråten ber utenriksminister Jonas Gahr Støre gjøre som USA, og si klart ifra at det går grenser for hva Norge vil være med på i forarbeidet til Durban II. Gahr Støre avviser utspillet.

USA erklærte før helgen at man ikke vil delta på Durban II-konferansen i april, hvis ikke forarbeidene endres. Når man vet at USA deltok i to uker i de forberedende møtene før man trakk seg, virker ikke dette spesielt sannsynlig. Med mindre en rekke land gjør det samme: stiller krav. Det akter ikke Gahr Støre å være med på, ga han beskjed om i NRK radios Politisk kvarter.

Det har gått opp for Solberg og Høybråten hva som holder på å skje: en omdefinering av FNs menneskerettigheter. Anført av land som Libya og Iran snakker man om misbruk av ytringsfriheten, om religionskritikk som bør gjøres straffbar og Israel som en rasistisk stat.

Dette er de to hovedpunktene i forarbeidet til Durban II. Å gjøre islamofobi til en akseptert term og knefeste prinsippet om misbruk av ytringsfrihet, samt brennemerke Israel som rasistisk.

Solberg sa man i det forberedende dokumentet på 63 sider fant føringer for helt nye definisjoner av menneskerettigheter, blant annet heter det at man må gi forrang for «kulturelle særrettigheter». Hva er dette for noe?, spurte Solberg. Høybråten sa at kritikken av Israel var antisemittisk og totalt uakseptabel.

Gahr Støre sa Norge selvfølgelig var for ytringsfrihet og mot en overfokusering på Israel og Midtøsten. Men han sto fast på at Norge skal delta, sammen alle andre land i verden, som han formulerte det. Han advarte mot å gjøre dette til noe ideologisk.

– Men det er jo nettopp ideologisk dette er, repliserte Høybråten. Han trakk frem regjeringens eget blasfemiforslag og antydet en parallell til Durban II: ønsket om å innskrenke ytringsfriheten.

Gahr Støre nektet å trekke noen rød linje slik mange andre vestlige land har gjort: Canada og Israel har trukket seg. USA har stilt krav om vesentlige endringer, det samme har Danmark og Nederland. Italias utenriksminister varslet i går at Italia boikotter Durban II: motstanden vokser i styrke.

Når Gahr Støre avviser kravet om røde linjer sier han samtidig at han ikke ser de røde linjene. Han tror på og vil ha dialog, for å påvirke prosessen. Dette er et mantra han gjentar. På spørsmål to ganger fra programleder om hva det er Bararck Obamas folk ser som Norge ikke ser, svarte han, en smule irritert: – Vi deler syn på noe, men ikke på alt.

Et annet moment som ble trukket inn var at Norge ønsker medlemskap i FNs Menneskerettsråd. Statssekretær Raymond Johansen holdt en tale i Genve tidligere i uken, som ble kritisert, bla. av Morten Fyhn i Aftenposten for å være tannløs. Kunne det tenkes at Norge toner ned kritikken både av Durban II og generelt overfor landene i Menneskerettsrådet, av hensyn til søknaden om medlemskap?

Overhodet ikke, svarte Gahr Støre. Norge kritiserer når det er nødvendig, sa han og viste til to-tre land som hadde vært oppe. Så stilte han opp situasjonen slik han ser det: Det er snakk om en fire-fem land som kritikken fokuseres på og når de tas opp blir de «sablet ned». Det var uttrykket Gahr Støre brukte, om land som Iran, Saudi-Arabia og Libya.

-Det foreligger et forberedende dokument på 63 sider. Det inneholder en rekke forslag på kryss og tvers. Det skal slankes til 12 sider. Dette arbeidet skal Norge delta i, sammen med alle verdens land, sa Gahr Støre.

NRK spilte et klipp fra Durban I-konferansen i Cape Town i september 2001. Der var situasjonen at USA og Israel truet med å trekke seg hvis formuleringene om Israel som rasistisk ble stående. Bistandsminister Ann Kristin Sydnes sa at Norge ville delta for å påvirke. USA fikk ikke gjennomslag og forlot konferansen. Norge ble værende. I ettertid er Durban I blitt omtalt som en skamplett på FNs rulleblad.

Norge har samme holdning som i 2001: å være innenfor. Men mye har skjedd siden, bla. 9/11.

Gahr Støre snakket om at rasisme var et hovedtema, uten å ville problematisere at dette begrepet brukes for å ramme Israel og også Vesten som rasistisk i forhold til minoriteter, dvs. muslimer.

Det kan synes som om sammenhengen mellom blasfemi/hijab og Durban II-posisjonen har gått opp for Høyre og KrF. Det kan gjøre valgkampen interessant. Gahr Støre insisterer på at den kritikken som kommer fra vestlige land ikke er så betydningsfull. Han relativiserer den. Det er et standpunkt det kan bli vanskelig å forsvare. Som programleder sa: Hva er det du vet eller forstår som ikke de andre forstår?