Sakset/Fra hofta

De første konkrete forberedelsene til FNs anti-rasistiske konferanse «Durban Review Conference» (Durban II) er unnagjort. Og et av de mest konkrete resultatene fra FN`s forberedelsesmøter er et flunkende nytt ord: Durbanofobi!

Hva i all verdens land og riker er det for en fobi, lurer du kanskje på? Jo, det er det du i følge Egypts representant i planleggingskomiteen for Durban II lider av hvis du kritiserer planleggingskomiteen for Durban II.

Durbanofobikere har et brysomt problem med avviklingen av den FN-finansierte og FN-sanksjonerte anti-rasismekonferansen Durban I, og et noe mer plagsomt problem med reprisen de regner med å se gjentatt på den FN-finansierte og FN-sanksjonerte Durban II. Det sies så kjekt at historien aldri gjentar seg – men den påstanden gjelder altså ikke for FN, Menneskerettighetsrådet og Durban-konferanser, der vestlige demokratier som faktisk gjør et forsøk på å følge menneskerettighetene, og har både anti-rasisme samt menneskerettigheter nedfelt i lovverket, blir nedstemt gang på gang og helst også gangen før der og etter der igjen. Og neste gang, selvfølgelig.

I utgangspunktet skulle Durban II være en evaluering av den skandaløse Durban I, men organisasjonen av islamske stater (OIC) og en rekke afrikanske land har høyst forståelig insistert på at Durban II skal være en frittstående konferanse med uavhengig innhold. For det er jo ikke godt å si hva slags fobier en ærlig evaluering av Durban I kunne utløst her og der?

Opptakten lover riktig godt for det anti-rasistiske, uavhengige innholdet: FN ga oppdraget med å planlegge Durban II til det diskrediterte Menneskerettighetsrådet, hvis 14 av 15 resolusjoner vedrørende brudd på menneskerettighetene er rettet mot Israel. Rådet plasserte følgelig Iran i planleggingskomiteen, hvor Libya er formann. Øvrige land i komiteen er menneskerettighetsentusiastiske stater som Egypt, Syria og Algerie.

Algerie har foreløpig vært utpreget opptatt av å utvide begrepet anti-semittisme til å omfatte arabere og muslimer, og som et minimum sørge for at hierarkiet i ordlyden i Resolusjon 64 i Menneskerettighetsrådet fra 1994 blir strengt opprettholdt – i denne resolusjonen er nemlig anti-arabisk og anti-muslimsk diskriminering nevnt før anti-semittisme, etter vennlig påtrykk fra OIC. Iran har allerede tjuvstartet Durban II med å gjøre livet surt for jødiske NGO`er fra Canada som har meldt sin interesse for konferansen. De sensitive herrer gjør også sitt beste for å hindre en rekke organisasjoner i å bli akkreditert som deltagere, under henvisning til at eksempelvis islamkritiske organisasjoner «sprer hat mot religioner».

Ellers står islamofobi, beskyttelse av religion, den sedvanlige kritikken av Israel og de danske Muhammedkarikaturene på dagsordenen for Durban II. Opplegget er i følge flere observatører helt klart anti-vestlig og anti-demokratisk.

På Durban I spaserte Israel og USA ut fra det Canadas regjering i ettertid kalte et «rasistisk sirkus», mens de canadiske delegatene den gangen utelukkende ble i et forsøk på å tilbakevise de gjentatte og aggressive forsøkene på å delegitimere staten Israel, diskreditere historien og det jødiske folks lidelse. Man ble også vitne til at Nigeria og Zimbabwe – med ingen ringere enn diktatoren Robert Mugabe i spissen – ledet de tilstedeværende afrikanske statene i et krav om at vestlige land skulle unnskylde den trans-atlantiske slavehandelen og betale enorme erstatninger.

Hvis du nå skulle komme i skade for å mene at dette ikke akkurat fremstår som en anti-rasistisk konferanse FN bør finansiere eller støtte, alternativt har en negativ mening om planleggingen og innholdet så langt eller synes at Durban II ikke ser ut til å være en anti-rasistisk konferanse i det hele tatt – ja, da er du definitivt en Durbanofob.

Tror du for eksempel at det noe morsomt for den anti-rasistiske planleggingskomiteen å planlegge anti-rasistiske konferanser på FN`s regning når alt de får er kjipe vibber fra en omverden som ikke gidder å gå takt? Så anti-rasistisk som dette opplegget er, ligger det åpenbart en betydelig vrangvilje og en psykisk tilstand bak all kritikk. Eller Arabofobi, som den samme egyptiske representanten kalte den aktuelle tilstanden uken etter.

Så da var det muligens hell i uhell at Norge avsto fra å stemme mot å finansiere Durban II over FN`s budsjett? Kapasiteten i norsk psykiatri er jo allerede sprengt, og man ville neppe bli begeistret for å måtte motta en hel haug med forstyrrede pasienter i besittelse av den skrekkelige diagnosen Durbanofobi.

Her er for øvrig en oversikt over nåværende lidelsesfeller – for de som eventuelt føler seg litt bedre av å lide i felleskap med noen få andre:

Andorra, Australia, Bosnia-Herzegovina, Belgia, Bulgaria, Canada, Danmark, Estonia, Finland, Frankrike, FYR Makedonia, Georgia, Hellas, Irland, Italia, Kroatia, Kypros, Latvia, Litauen, Luxemburg, Malta, Moldavia, Monaco, Nederland, Polen, Portugal, Romania, San Marino, Serbia, Slovakia, Slovenia, Spania, Storbritannia, Sverige, Sør-Korea, Tsjekkia, Tyrkia, Tyskland, Ungarn, USA, Østerrike, Israel, Marshalløyene, Montenegro, Palau og Ukraina.

Disse 46 Durbanofobene dekker ikke mer enn 65 prosent av FN`s regulære budsjetter, og tapte rimeligvis stemmeavgivningen mot de 93 Durbanofile.

Canada er attpåtil så Durbanofobe at de offisielt har erklært at de ikke akter å delta på den planlagte rasisme-konferansen, da de mener at den bryter med Canadas anti-rasistiske prinsipper. Frankrike advarte i februar om at «ingen har glemt de utålelige anstrengelsene fra enkelte stater og en rekke NGO`er for å gjøre konferansen til et anti-israelsk forum», og meddelte at landet ikke vil tillate at en reprise finner sted. Hvis ikke Frankrikes legitime krav blir tatt hensyn til, kommer de til å trekke seg fra konferansen. Storbritannia fulgte på i mai og truer med det samme. Durbanofobi later således til å være ytterst smittsomt.

Men skulle Canada, Frankrike og Storbritannia føle at de trenger en god unnskyldning for å utebli fra Durban II, så har de i hvert fall sitt på det tørre nå – de kan bare sykmelde seg kollektivt. Nesten akkurat som norske flygeledere.

Og mens vi først er inne på det; likte du ikke denne artikkelen? Beklager å måtte meddele det, men da lider du nok av Nina Hjerpset-Østlieofobi. Det er en nifs og antagelig uhelbredelig lidelse.

Hah, der fikk du den, tenker jeg!

UN Watch: Preparing for Durban II

Document: Vestlig opposisjon mot Durban II