Gjesteskribent

FN er i ferd med å forberede den nye anti-rasismekonferansen Durban II i 2009, etter at Durban I i 2001 endte i skandale. Iakttagere mener at der Durban I var en skjellsettende begivenhet fordi den så tydelig markerte muslimske lands offensiv mot Vesten, vil Durban II ytterligere bekrefte organisasjonen av islamske staters (OIC) aggressive holdning – spesielt i forhold til vestlig ytrings- og religionsfrihet.

– Generalforsamlingen i FN vedtok opprinnelig at Durban II skulle være en konferanse for oppfølging av Durban I, hvis formål var å evaluere konferansen og hva det enkelte land har gjort for å gjennomføre de sakene man tross alt ble enige om i 2001. Imidlertid ønsker OIC og de afrikanske statene en ny og frittstående rasismekonferanse, der det foreslåtte innholdet er helt uavhengig av Durban I, sier avdelingsdirektør i UD, Petter Wille, til document.no.

Allerede i planleggingsfasen tegner Durban II til å bli like konfrontasjonspreget som Durban I, og i desember 2007 tapte EU, Canada, USA og en rekke andre demokratiske land en avstemning for å hindre FN i å finansiere konferansen i sin nåværende form med 6,8 millioner dollar.

Parallelt med kampen mot religiøs fundamentalisme og terrorisme foregår det en kamp i FN. Og den er Vesten i ferd med å tape, sier den kanadiske jusprofessoren Anne Bayefsky. Det skyldes hovedsakelig at arabiske land sammen med flere tredjeverdensland etterhånden har oppnådd suverent flertall i FN, og følgelig setter dagsordenen. Durban I var i så måte helt i tråd med sammensetningen i dagens FN:

Konferencen berørte ikke situationen for kvinder eller minoriteter i arabiske lande eller massakrerne i Congo eller Durban – eller nogen af de andre katastrofer i verden. Nej, det meste handlede om Israels behandling af palæstinenserne, og konferencen vedtog en række resolutioner vendt mod Israel og USA. De to lande udvandrede, mens alle de europæiske landes repræsentanter og NGOer – inklusive de danske – blev og gjorde gode miner til slet spil.

Durban-konferencen er blot ét eksempel fra krigen i FN, hvor de arabiske lande sammen med en række tredjeverdenslande suverænt har flertal og bestemmer krigens gang. I FNs Menneskerettighedsråd residerer en række af de mest morderiske regimer ved højbordet og sørger for, at flertallet af rådets resolutioner er vendt mod Israel, og at der aldrig er nogen, der undersøger, hvad der foregår i diktaturlandene.

Utover den sedvanlige kritikken av Israel, står islamofobi, beskyttelse av religion og de danske Muhammedkarikaturene på dagsordenen for Durban II. Opplegget er i følge flere iakttagere helt klart anti-vestlig og anti-demokratisk.

Til tross for at OIC og de afrikanske landene åpent har brutt avtalen med EU om konferansens innhold i forkant, har EU tilsluttet seg konferansen. EU er på sin side lite villig til å ta opp kampen med OIC, og ønsker ikke offisielt å erkjenne den nåværende situasjonen i FN. I stedet fremstilles FN`s fellesuttalelser som tilfredsstillende kompromisser, mens de i realiteten utelukkende er et uttrykk for OIC`s holdning.

Imidlertid har en rekke demokratiske stater markert kraftig opposisjon mot Durban II. I desember stemte 46 representanter for sine respektive land mot at Durban II – slik innholdet foreløpig er formulert – skal finansieres over FN`s budsjett. De 46 landene samlet dekker 65 prosent av FN`s regulære budsjetter, men tapte stemmeavgivingen med 93 mot 46.

[…] having lost the vote 93 to 41 [Ed. Note: with the correction for Spain] [red. det er 46 til sammen etter den andre runden av avstemmingen], the representative of the UN’s single largest donor voted alone against the UN 2008-09 regular budget because money for hatemongering had been included. This is an enormously important result. Durban funding was not just a minor nuisance among the many instances of gross incompetence, corruption and mismanagement at the UN.

It was the reason the U.S. voted against the UN’s regular budget for the first time in decades, according to U.S. officials.

As Ambassador Wallace put it, the U.S. refused to pay for «revisiting an event that was noxious to my country and a disgrace in the international community» and the brazen attempt to ram funding through by ignoring even the most minimal rules of fiscal responsibility was «the straw that broke the camel’s back.»

Later that morning at 5:00 a.m. forty-six UN member states – the majority of the fully democratic states in the UN – registered their opposition to Durban II by voting against the «Durban follow-up» resolution on the merits.

De 46 statene som stemte mot å finansiere Durban II over FNs budsjett er følgende (Israel var fraværende under den første avstemningen):

Andorra, Australia, Bosnia-Herzegovina, Belgia, Bulgaria, Canada, Danmark, Estonia, Finland, Frankrike, FYR Makedonia, Georgia, Hellas, Irland, Italia, Kroatia, Kypros, Latvia, Litauen, Luxemburg, Malta, Moldavia, Monaco, Nederland, Polen, Portugal, Romania, San Marino, Serbia, Slovakia, Slovenia, Spania, Storbritannia, Sverige, Sør-Korea, Tsjekkia, Tyrkia, Tyskland, Ungarn, USA, og Østerrike.

When the vote on the Durban follow-up resolution took place at 5:00 a.m. in the General Assembly plenary, five more negative votes were cast. This time Israel’s vote was cast by proxy. The additional five states were: Israel, Marshall Islands, Montenegro, Palau, Ukraine.

– Til tross for at det er konflikt om innholdet, er det likevel en viktig konferanse, sier avdelingsdirektør Wille til document.no. – Men de norske delegatene så tegn på vilje hos OIC og de afrikanske statene til å foreta endringer i den foreslåtte agendaen. Derfor forsøkte Norge å få gjennomslag for å avholde separate avstemninger, slik at det ville vært mulig å stemme for gjennomføring av selve konferansen og mot FN`s finansiering, forklarer Petter Wille. – Da det ikke lyktes, avsto Norge fra å stemme.

Det er forventet at Canada blir det første landet som offisielt tar avstand fra FN`s konferanse om rasisme. Canadas regjering har allerede varslet at de planlegger å utebli fra Durban II da konferansens nåværende agenda er antatt å bryte med Canadas anti-rasistiske prinsipper:

Insiders say the government feels the new conference is shaping up to be like the anti-West and anti-Israel free-for-all that critics said the initial gathering quickly turned into.

But the move is bound to spark accusations Ottawa is not serious about combatting racism around the world.

The Conservative government is expected to counter any criticism by stating Canada remains committed to anti-racism principles. But it will also argue planning for Durban II veers from those principles, making Canada’s participation impossible.

«At the moment, much of the planning for the conference suggests it will focus little on denouncing racism wherever it occurs, and a lot on advancing some countries’ agendas against Israel and the West,» said one insider familiar with the new policy.

Canada – med en da liberal administrasjon – valgte å bli under Durban I i 2001, der arabisk- og muslimskledede angrep på Israel ble så dominerende at USA og Israel forlot konferansen i protest. De canadiske delegatene forklarte i ettertid at de utelukkende ble for å tilbakevise de gjentatte og aggressive forsøkene på å delegitimere staten Israel, diskreditere historien og det jødiske folks lidelse.

Delegatene på Durban I ble også vitne til at Nigeria og Zimbabwe, med dikatoren Robert Mugabe i spissen, ledet de tilstedeværende afrikanske statene i et krav om at vestlige land skulle unnskylde den trans-atlantiske slavehandelen og betale enorme erstatninger.

I 2006 vedtok generalforsamlingen i FN at Durban I og de tiltakene den førte til skulle evalueres, men eventuelle håp om at en ny anti-rasismekonferansen skulle bli annerledes enn den første ble raskt gjort til skamme:

FN ga oppdraget med å planlegge Durban II til Menneskerettighetsrådet, som har erstattet den diskrediterte Menneskerettighetskommisjonen i FN, hvis 14 av 15 resolusjoner vedrørende brudd på menneskerettigheter er rettet mot Israel. Rådet plasserte Iran i planleggingskommitèen, der Libya forøvrig sitter som formann.

Beyond Israel, some Arab and Muslim countries additionally seek the 2009 agenda to focus on what they call Islamophobia. While that could mean a legitimate study of discrimination against Muslims, UN skeptics say it is actually code to characterize Western anti-terrorism efforts as a plot to subjugate Islam.

«Make no mistake, Durban II is on track to be even worse than Durban I,» said Anne Bayefsky, a Canadian academic who edits the New York-based monitoring Web site EyeontheUN.org.

De foreløpige planene for Durban II viser at anti-rasismekonferansen ikke bare vil handle om Israel; de tyder samtidig på at Durban II kan komme til å oppmuntre til religiøs intoleranse verden over, skriver organisasjonen Eye On the UN. Blasfemi, beskyttelse av religion og islamofobi står også på dagsordenen:

This time the anti-Western rallying cry will be «Islamophobia.» At the U.N. Islamophobia is not invoked to mean legitimate objection to discrimination that wrongly targets people of the Islamic faith. It has become a code word for hysterical accusations that Western democracies are engaged in a phony war to end terrorism as a ploy to subjugate Muslims everywhere.

Mindful that the best defense is a good offense, Pakistan (on behalf of the 56 member states of the Organization of the Islamic Conference (OIC)) made the following announcement on opening day of the first Durban II preparatory committee meeting (PrepCom) held this past August. «The defamation of Islam and discrimination against Muslims represent the most conspicuous demonstration of contemporary racism and intolerance…It is regrettable that the world media has allowed defamation and blasphemy in this form…»

With that, they marked the kick-off of an aggressive campaign to curtail freedom of expression – along with other hallmarks of a democratic society – under Durban II auspices.

This is in addition to the renewed effort to cast Israel as the world’s foremost racist state – with all of the concomitant consequences of isolation, boycotts and sanctions. Pakistan, on behalf of the OIC, made the Durban II agenda unambiguous, saying this on opening day of the Durban II PrepCom: «The conference should move the spotlight on the continued plight of the Palestinian People and non-recognition of their inalienable right to self-determination.»

Så langt er det ingen land som har meldt seg som villige til å være vertsskap for den kontroversielle konferansen.

National Post: Canada expected to back out of UN racism conference

Document.no: Nye angrep på ytringsfriheten – intervju med jusprofessor Anne Bayefsky om Durban I og forberedelsene til Durban II

Med takk for tips fra DexterMoon.