Før det ble alminnelig upopulært å generalisere folkegrupper, ble det påstått at nordmenn er født med ski på bena. Alle som har vært i en skiløype vet naturligvis at det ikke er sant, men tankegangen om at noen er født med ikke-biologisk ekstrautstyr er åpenbart i ferd med å få en heidundrendes renessanse.

Og det fra en medisinstudent, som man jo ville tro at hadde litt flere basiskunnskaper om biologi enn menigmann i alskens gater og skiløyper.

I den pågående hijab-debatten føler nemlig leder i Muslimsk studentsamfunn, medisinstudent Bushra Ishaq at det er gunstig for hennes krav om særrettigheter å sammenligne den selvvalgte religiøse markøren hijab og ikke fullt så selvvalgte navn:

– Skal alle politifolk som heter Muhammed skifte navn?

– Nei, den (hijaben. Min anm.) er en del av enkeltmenneskers identitet. Skal man følge det prinsippet blir navn også en belasting. Skal alle politifolk som heter Muhammed også skifte navn, for ikke å støte samfunnet rundt seg.

Finner altså studentlederen det oppportunt å spørre om i Dagbladet. Hvis vi et øyeblikk ser bort fra at det forsåvidt ikke er Muhammed som krever å få bruke hijab i politiet – det gjelder bare Bushra Ishaq og øvrige kvinnelige trosfeller – så er dette en bemerkelsesverdig sammenligning. Spesielt når den kommer fra en person med utdannelse.

Mener virkelig medisinstudenten å antyde at navn – som ikke sjelden blir bestemt av foreldre, gjerne som en følge av kulturell tilhørighet – er selvvalgt på lik linje med religion? Og at et klesplagg som hijab sitter fast på muslimske kvinners hoder akkurat som hudfarge – som er det Bushra Ishaq sikter til ved bruk av navn, selv om hun ikke sier det med rene ord?

Ja, det gjør hun – når hun i samme åndedrag hevder at kvinner og menn med «muslimsk bakgrunn» blir definert som udyktige av politiet fordi man er motstandere av bruk av hijab til politiuniformen.

Nå skal ikke jeg hisse opp stemningen ved å lure på hva Bushra Ishaq egentlig kan ha tilegnet seg av kunnskap under sitt medisinstudie, men det er svært mye som tyder på at rasjonell og logisk argumentasjon ikke har vært noen utpreget stor del av pensum.

Nok om det.

Verre er det at det blir stadig større grunn til å spørre om hvordan et opplyst samfunn har havnet i en situasjon der individer som Bushra Ishaq i det hele tatt blir tatt alvorlig og får klippekort i samtlige medier for å fremme påstander de aller, aller fleste bør ha forutsetninger for å se at er fullstendig på viddene – med eller uten medfødte ski på bena?

Det er fort gjort å mistenke at den i aller høyeste grad forvirrede argumentasjonen for hijab har sammenheng med at religiøse, selvutnevnte minoritetsrepresentanter aldri har vært nødt til å argumentere for sine aggressive krav om særrettigheter slik det forventes av alle andre – og nå befinner seg i defensiv posisjon som oppleves som relativt ubekvem.

Vanligvis har debatter om religiøse særrettigheter foregått omtrent sånn:

– Vi krever retten til å … (Fyll ut det som passer oss i krammet)

– Beklager, det kan dere dessverre ikke få fordi bla bla bla.

– Hva behager?!? Rasisme!

– Ok, etter vår like grundige som øyeblikkelige revurdering har dere selvsagt rett til å … (fyll ut det som passer dere i krammet).

Til tross for det ytterst opplysende og saklige innholdet i debatter av denne arten, ser det dessverre ikke ut til at de fungerer like knirkefritt lenger. I dette tilfellet kan det for eksempel skyldes at alle andre – bortsett fra medisinstudentene Muhammed Usman Rana, Bushra Ishaq og pedagog Javaria Tanweer – er i stand til å skjønne at et selvvalgt, religiøst plagg ikke er det samme som medfødte markører som biologisk opprinnelse.

Antagelig ser Ishaq den noe problematiske koblingen selv, for hun avslutter friskt med å påpeke at saken handler om religionsfrihet.

Nettopp. Og religionsfrihet innebærer at….?

Til informasjon innebærer begrepet religionsfrihet at man selv fritt velger sin religiøse tro og de kravene den stiller til den enkelte, samtidig som den innebærer andres frihet fra religion – også den religionen Ishaq og hennes søstre i ånden har valgt. Religionsfrihet innebærer ikke frihet fra eventuelle konsekvenser ens personlige religiøse tro måtte medføre, og heller ikke noen rettigheter til å velte de eventuelle konsekvensene over på alle andre.

Har muslimske kvinner rett etter religionsfriheten til å bære hijab, så har de også en like selvsagt rett til å ta den av. Dersom de ikke vil det, så er det nøyaktig like selvvalgt i henhold til den samme religionsfriheten og er følgelig deres eget, selvvalgte problem – ikke det omgivende samfunn sitt.

Og det vet nok medisinstudenten like godt som meg, ellers ville hun neppe sette sitt fremtidige profesjonelle rykte på spill ved å sammenligne en valgt religiøs markør med ikke-valgte og/eller medfødte ditto. Dog er det ikke nevneverdig vanskelig å få øye på Ishaqs motiver for å forsøke å tåkelegge debatten ved å implisere rasisme og ekvivalenten religion = etnisitet; det er langt verre med diverse mediers og kommentatores motiv for å hoppe på – og bidra til å spre – så åpenlyst opportunistiske og uriktige påstander.

Skal tro hva det kan komme av? Visste jeg ikke bedre ville jeg trodd at enkelte norske redaksjoner – VG og Bergens Tidende unntatt – her ser sitt snitt til å markere seg selv som behagelig tolerante, samtidig som man synes det er best å arbeide aktivt for å senke forslaget om å tillate hijab til politiuniformer ved å la være opplyse debattanter som Bushra Ishaq om hvordan argumentasjonen hennes faktisk tar seg ut for tenkende mennesker.

Ikke godt å si, men personlige motiver har heldigvis den egenskapen at de før eller siden kommer til uttrykk.

I mellomtiden får vi andre bare håpe at Bushra Ishaqs logiske kortslutninger er et utslag av hennes valgte ideologiske ståsted, og ikke et uttrykk for at norske universiteters medisinstudier later i overkant for meget tilbake å ønske.

Det ville jo for eksempel være temmelig kjedelig for den enkelte å havne hos en ferdig utdannet fastlege som bokstaveligt talt er troendes til å forveksle et ribbeinsbrudd med et hull i pasientens genser?

Les også

-
-
-
-
-

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar 🙂