Sakset/Fra hofta

Det er en påtakelig forskjell på nettavisenes og papiravisenes skildring av gateopptøyene i Oslo. Nettet lar med sin blanding av video og artikler mylderet av begivenheter tre frem, i all sin dramatikk og råskap. Dagbladet på nett er noe helt annet enn papiravisen.

Nettet lar virkeligheten tre frem ufiltrert. Papiravisen filtrerer. Det er kulturelt interessant. Papiravisen bestyres av 68’ere. I nettutgaven er det fotografer og unge journalister som er ute, og de tenker situasjoner og bilder, ikke hvordan meninger kan passere rundt middagsbordet.

Rødt borgerskap

Norge har fått et rødt-rosa borgerskap, som er akkurat like hyklersk som i en Chabrol-film. Man står på trygg avstand fra virkeligheten.

Aftenposten hadde et fantastisk bilde søndag, tatt fra trappen av Litteraturhuset. Det viser hundrevis av mennesker som står i spredte flokker. Alles øyne er vendt mot Parkveien/Uranienborgveien, der demonstranter slåss mot politi.

Innenfor er det kulturkveld for Gaza, med Linn Ullmann og Aslak Sira Myhre som konfransierer. De har fulgt oppfordringen fra Mads Gilbert om å GJØRE NOE!

Det rosa borgerskapet leser lyrikk for palestinernes sak, mens det raser et slag utenfor, iscenesatt av byens unge muslimer og blitzere. Snakk om å snu ryggen til virkeligheten.

Denne virkelighetsflukten var til å ta og føle på fra første stund Litteraturhuset ble åpnet. Det er en varmestue for radical chic, som er pene, velpleide mennesker, som hygger seg med god mat, bøker og diskusjoner. Det er ikke mange innvandrere å se på Litteraturhuset. Når Dag Solstad slakter ytringsfriheten er det bare kjente norske ansikter. Under Wergeland-seminaret er det velkjente gamle og nye fiender av Vesten, Tariq Ali og Tariq Ramadan, man hygger seg med. En spennende kunstner fra Libanon illuderer israelernes bombardement, men det er det trygge, velmenende borgerskapet som lar seg underholde. Man slipper ikke det vonde innenfor: ikke hvordan dissentere og sekulære i den arabiske verden behandles, ikke noe som kan forstyrre forvissningen om hvem som er gode og slemme.

Det ekleste ved borgerskapet har alltid vært denne selvfornøydheten. Nå sitter man der selv. I et varmt godt hus, bygget for Fritt Ords penger. Det er hyggelig, velkjent, oversiktlig.

Det kunne ikke vært klarere uttrykt enn lørdagens scenografi: poesien innenfor og revolten utenfor.

Gammelt og nytt

Man forsøker å gjenskape 70-årenes solidaritetsarbeid, men rammene sprenges.

Det var nok å kaste blikk på demonstrasjonen som begynte utenfor Stortinget kl.1400. Hvis man leser avisene grundig ser man at det står der alt sammen, hvis man vil se.

Denne lørdagen skulle det skje flere «nye» ting: barn utkledt i blodbestenkte klær – ofre eller selvmordsbombere – og brukt som menneskelige skjold. Man trenger ikke advare mot import av Midtøstens vold, slik stortingspresident Thorbjørn Jagland gjorde. Den er allerede her, og med den alle de andre triksene. Noen fant på at ungene skulle gå først, i hvite klær oversprøytet med «blod».

En gruppe barn med t-skjorter og hender malt så de så blodige ut gikk først i demonstrasjontoget da det gikk fra Stortinget og til Israels ambassade i går.

De var der blant annet for å bidra til å hindre at demonstrasjonen skulle bli voldelig, ifølge arrangøren.

Da demonstrantene kom fram til ambassaden ble barna stående først, og rope slagord, mens de andre ble holdt tilbake av arrangørens egne vakter.

Journalistene forteller historien, men tør ikke helt tenke tankene ut. Tenk om hensikten med å sende barna først var en helt annen enn pasifisering? TV-seerne kunne ved selvsyn se Basim Ghozlan skyve konfransieren til side som nettopp hadde sagt at denne dagen går vi ikke til ambassaden: Jo, det gjør vi, sa forstanderen i Det muslimske forbundet.

Det hele virker arrangert. Da må man stille de ubehagelige spørsmålene. Barna som gikk foran var ifølge Aftenposten fra Rabita-moskeen til Det islamske Forbundet.

Hvordan ville myndighetene reagert hvis en kristen forening hadde smurt barna inn med blod for å illudere ofre for selvmordsangrep? Man ville ropt på barnevern og kalt det groteske overgrep. Redd Barna ville rykket ut, barneombudet sagt fra.

En rekke organisasjoner sto bak lørdagens demonstrasjon, men det var ifølge Aftenposten nesten ikke etniske nordmenn å se blant de ca to tusen fremmøtte. Ca. halvparten gikk til ambassaden.

Det var ikke bare volden som var ny i Oslo, det var også den demonstrasjonskulturen Basim Ghozlan representerte. Det er en type politisk teater stenket i blod med helt andre over-undertoner enn hva vi er vant til.

..

Små barn med jukseblod ble brukt som skjold

Tar ikke avstand fra gatekampene

Les også

-
-
-
-
-
-

Les også