Av Sorle S. Hovdenak:

Det amerikanske samfunn er ufattelig komplekst og komplisert. I Norge var, til for kort tid siden, nordlendinger i Oslo symbolet på det multikulturelle samfunn. Noe veldig eksotisk. Hellbillies sang også for ikke lenge siden om en neger på Ål stasjon, og dette gir et realistisk bilde av hvor fremmedartet og utstikkende annerledeshet fremdeles er i det homogene Norge. De som tror at det med ideologisk kløkt er lett som bare det å skape et nytt samfunn basert på nye verdier, begår en generaltabbe. USA er verdt et studium.

I det norske skoleverket blir gjerne USA fremstilt som The Melting Pot, en stor smeltedigel for alle verdens kulturer og sivilisasjoner der resultatet er en velsmakende wok. I det ytre stemmer også dette bildet. Men det er kun en fasade. Det amerikanske samfunn er og blir segregert. Det er delt opp langs etniske, kulturelle og religiøse skillelinjer.

Ta for eksempel den flotte handlegaten Grand Avenue i St Paul. Det er nesten som i Europa, for du kan faktisk se folk gå på fortauene. Der finnes trendy barer og spisesteder, blandet med gave- og klesforretninger som tilbyr et litt dyrere, upscale utvalg. Det er en hyggelig plass å tilbringe noen timer lørdag formiddag. Parallellgaten er Summit Avenue der gamle penger står til utstilling i store, alt for store, villaer.

I dette nabolaget ser du nesten ikke people of color. Blendahvitt er kanskje betegnelsen som ville blitt brukt i dagens Norge. Det er vel omtrent som Hylland Eriksens nabolag. Menneskene er pene i tøyet og de er slående slanke.

Drar man så til University Avenue og besøker Walmart så er plutselig bildet et helt annet. Tildekkede jenter fra Somalia rydder hyller. Noen damer fra Asia som nesten ikke kan engelsk tørker opp såpesøl. I kafeen sitter det overvektige familier og spiser pizza. Ved utgangen blir det sjekket at alle har betalt for seg. Mennesker av alle fargenyanser og kulturer stimler sammen, dratt av magneten billig. Økonomi.

Empirien forteller det samme i USA som i Norge. De med penger, utdannelse og kontakter flytter sammen i Eriksen, Stoltenberg og Støre-ghettoer, som Ullevål Hageby og Vinderen, mens resten er overlatt til kampen for tilværelsen. Slik er den grimme realitet i det multikulturelle samfunn. Utopien om blandede nabolag blir først og fremst torpedert av elitens dobbeltmoralistiske holdning.

I flere århundrer har rase og kultur vært konstante konfliktsymboler i den amerikanske virkelighet, og dette vil fortsette inn i uoverskuelig fremtid. Denne virkelighet ser man også begynnelsen på i Norge. Man vil etterhvert erfare noen av de samme mekanismer. I USA er det ingen som forsøker å skjule denne konstante borgerkrigstilstand. Alle er klar over den. Ingen går rundt med illusjoner om falsk fredelig sameksistens.

Hvis man feks vil forstå hvorfor retten til våpen er så viktig for mange amerikanere, så er det fordi det er nedarvet i generasjoner at verden er en farlig plass og at man til syvende og sist må kunne forsvare seg selv og sin familie. Amerika ble bygd opp av de tøffeste av de tøffe og de sterkeste av de sterke.

Politiet er også nesten allestedsnærværende og FBI er en diger koloss. Sikkerhet er big. Man vet at i et land der man setter frihet høyt må man også ha et stort apparat for å beskytte den. Paradoksalt men sant. Frihet er en skjør ting og friheten har mange fiender.

Der jeg bor var det en kveld for ikke så lenge siden innbrudd i en barnehage. Det var to mindreårige fra Somalia som rett og slett drev vandalisme. Politiet kom selvfølgelig kjapt til åstedet men gjerningspersonene hadde i mellomtiden forsvunnet. Ut fra vitnebeskrivelser fikk politiet vite i hvilket boligkompleks disse hadde søkt tilflukt. Etter politiets eget utsagn gikk de inn, banket på dører og scared the hell out of everyone who lived there. Dette er forebyggende arbeid i den amerikanske virkelighet med en tøffhet som nordmenn bare tror finnes på film. I Amerika vet man at ettergivenhet overfor kriminalitet ikke kan tolereres.

Et annet eksempel. En norsk venn kjørte i bilen sin sammen med sin familie. De ble stoppet av politiet fordi det kom opp på datasystemet at bilen ble kjørt av en person uten amerikansk sertifikat. Ingenting ulovlig, men politimannen ville bare sjekke hvem føreren var. Man er alltid på vakt og man er slett ikke godtroende til noe som helst. Alle politi- og vaktfolk er bevæpnet.

På nyhetene blir alltid gjerningspersoner og antatte gjerningspersoner presentert med fullt navn og foto. Dette signaliserer at hver og en må stå fullt ansvarlig for sine handlinger.

Sagt på en annen måte. De lovløse tilstander som i dag hersker bla i Oslo og som bare får fortsette og fortsette vitner om en naivitet i møte med kriminalitet, samt en manglende forståelse for hva som kreves av tøffhet i et moderne flerkulturelt samfunn der svært mange ulike interesser konkurrerer med hverandre.

Norge må være det mest romantisk-naivistiske og idealistiske av alle samfunn i verden, og nordmenn må være verdensmestere når det gjelder sporten: bit tennene sammen og hold kjeft, alt er så fint så. Nordmenn har ennå ikke oppdaget at de er individer som har fått hver sin stemme som skal brukes.

Det som kan læres fra USA er at man må ha en tøffhet og en vilje til å gå i rette med alle som utfordrer de verdier som samfunnet er bygd på. Det er altså ikke verdiene som skal endres, men de som utfordrer det godt testede samfunnslimet. I Norge har man ingen tradisjon for denne tøffheten. Det er blant annet derfor at integreringen av mennesker fra andre kulturer feiler kapitalt. Det er ikke innvandrerne som først og fremst skal kritiseres, men det feilslåtte norske systemet og arkitektene bak det.

Sorle S. Hovdenak bor i St.Paul, Minneapolis, og vil dele sine inntrykk og erfaringer fra USA med documents lesere.