Dette er en kommentar og gir uttrykk for skribentens egne holdninger.

«Hvorfor hater noen nordmenn sitt eget folk?», var den opprinnelige overskriften, men jeg fant ut at «hat» er et sterkt ord som bør brukes med forsiktighet. Likevel klarer jeg faktisk ikke å komme på et alternativ når jeg ser hva som utspiller seg i fedrelandet mitt på den andre siden av Atlanteren.

Forakt er også et sterkt ord, og jeg har lenge tenkt at visse deler av den norske befolkningen må forakte sine egne landsmenn og -kvinner. Elitene i media, politikken og andre steder som ser ned på Ola og Kari i gatene i Norge.

De som setter innvandrere først, samtidig som de ser nedsettende på en stor del av befolkningen som står i veien for deres multikulturelle drøm. Vi blir stemplet som rasistiske og fremmedfiendtlige, omtrent som avbildet i den grusomme tegningen av de seks «innbilte» rasistiske mennene som løp løs i Bergen.

I det siste har jeg også kommet til den konklusjonen at mitt folk behandles som tredjerangs borgere i sitt eget land. Ikke en gang annenrangs borgere, som jeg tidligere har tenkt. For først kommer innvandrerne i Norge, spesielt dem fra ikke-vestlige land, så kommer den «lidende» verden, og sist kommer den etnisk norske befolkningen.

Det kan høres ekstremt ut å kalle nordmenn for tredjerangs borgere, men slik jeg ser det, er det den borgeren som blir dyttet helt ned til bunnen av det sosiale eller juridiske hierarkiet. Det store flertallet av folket, som bærer alle byrdene og betaler alle skattene, men de står likevel nederst på rangstigen. Den lille jødiske befolkningen er der sammen med oss. Og ikke våg å si noe om det.

Men tilbake til hat og forakt for eget folk. Mishandlingen av en 17 år gammel blåruss og saken med Hamse Ali i samme by er et perfekt eksempel på dette. Mens hele Bergen og resten av godhetstyranniet i Norge marsjerte i solidaritet mot rasisme for Hamse Ali, blir et offer for en brutal handling praktisk talt behandlet som om han var på feil sted til feil tid. Og nå er de fire bøllene blitt gjort til ofrene.

Jeg kan bare konkludere med at det må komme fra en sterkt rotfestet hat og en dyp forakt for sitt eget folk. Den 17 år gamle gutten er enda et offer på alteret for deres multikulturelle drøm.

Det er lynsjestemning, sier mange nå. Ikke mot gutten som ble skamslått, men mot de fire gjerningsmennene. Jeg har ikke sett videoen selv, for det orker jeg rett og slett ikke; det er for opprørende. Men stillbildene er mer enn nok. Ser man nøye på bildet ovenfor, har nummer 2 neven knyttet til kamp, mens gutten sannsynligvis allerede lå nede. Alle ser ut som de er i lynsjemodus, og nyter øyeblikket.

Det var Norgesdemokratene som delte bildet på Facebook. Jeg har sladdet litt av ansiktene deres, for jeg vil ikke at Document skal få problemer. Forsvareren til en av voldsmennene skal visst ha sagt at identifiseringen av hans klient vil bli politianmeldt.

Så galt og bakvendt er det altså blitt i Norge. Tenk om de seks fiktive bergenserne i Hamse Ali-saken var reelle og fanget på video mens de skamslo lystløgneren. Hadde noen blitt anmeldt for å identifisere dem? Aldri i verden! De hadde trolig blitt kåret til «Årets Bergenser».

Bergens-hendelsen er dessverre ikke det eneste beviset på at noen nordmenn forakter sine egne. I flere tiår har nordmenn funnet seg i nesten hva som helst, slik at venstresiden kan leve ut sin multikulturelle drøm.

Over hundre nordmenn er blitt drept av sine nye landsmenn, tusenvis er ofre for innvandrer-kriminalitet, livet deres er ødelagt for alltid. Bygder, tettsteder og byer er blitt forvandlet til multikulturelle enklaver, mens alle som våger å si ifra, blir utstøtt fra det «gode» selskap.

Asylmottak med voldelige og psykotiske asylsøkere plasseres i fredelige nabolag, mens lokalbefolkningen lever i frykt. Vi trenger ikke gå lenger tilbake enn til Rødbergodden på Senja for et par måneder siden.

Vårt land blir islamisert, kirker blir moskeer, mens kvinnelige politikere spankulerer rundt i hijab for å vise solidaritet med et dogme som ville drepe dem om de frafalt. Imens besøker politikere moskeer på frigjøringsdagen og ber med folk som bare tenker på egne interesser.

Så er det den siste nyheten om at nesten 80 prosent av all sosialhjelp går til ikke-vestlige innvandrere, betalt av tredjerangs borgerne. Og de som forakter oss, vil at vi skal holde kjeft om absolutt alt, og stilltiende akseptere det. Fordi vi er ingenting verdt for dem.

Vi kunne fortsette i det uendelige. Listen over urettferdig behandling mot oss nordmenn er endeløs. Som dere alle vet og har vært vitne til i årtier.

Jeg synes hovedbildet illustrerer godt dagens Norge og hvordan nordmenn behandles. De seks primitive, voldelige, ape-lignende nazistene på jakt etter innvandrere er oss, Norges tredjerangs borgere. Og de fire innvandrerne som banker opp en 17-åring mens han ligger nede, er de privilegerte ofrene som i godhetstyrannenes øyne ikke kan gjøre noe galt.

Min familie er stor og spredt over hele Norge. Lillehammer, Oslo, Harstad, Trondheim, Svolvær, Hallingdal og Drammen og enda flere steder. Fra småtasser til ungdommer, voksne og eldre. Jeg bekymrer meg for dem hver eneste dag og tenker «hva om det var en av dem?».

Jeg setter mitt folk uendelig høyt og kan rett og slett ikke forstå at noen tar parti med fire utenlandske bøller når en av våre egne blir utsatt for blind vold mens han ligger nede. Det er sterke ord, men det kan ikke være noe annet enn et dyptliggende hat som avler slik fremferd.

Hamse Ali-saken: Det var bergenske menn som fikk omdømmetap

Kjøp Hans Rustads bok om Trump her!