Rasisme og antirasisme er gjentagende tema i Bergens-politikken. Den mulig oppdiktede hatkrim-volden mot Hamse Ali fikk et enstemmig bystyre til å vedta Bergen som «antirasistisk sone».

Det er bare to år siden bystyret sist vedtok at Bergen skal være antirasistisk.

Seks hvite rasister i 30–40-årene, som politiet nå mener somalisk-ættede Ali lyver om, er foranledningen til at bystyret vedtok det samme på nytt, med en litt annen ordlyd.

Bystyremøtet fant sted før politiet gikk ut med at Ali var siktet for falsk forklaring.

– Jeg er veldig glad for at vi står sammen om å si at rasisme ikke er greit, og at du da kan flytte et annet sted, sa Christian Emil Haugen (FrP) fra talerstolen.

Han nevnte fakkeltoget for Hamse Ali i Nygårdsparken og trakk en parallell til markeringene etter drapet på Benjamin Hermansen i 2001.

Palestinaskjerf og Hebron

Det Høyre-ledede bystyret hadde ikke bare fokus på rasister. Det var høy temperatur også når det gjaldt Gaza og Palestina.

Mailiss Solheim-Åkerblom (R) stilte i likhet med flere andre på venstrefløyen med det palestinske nasjonalistsymbolet keffiyeh over skuldrene.

• Marte Stadheim Teigen (R) krevde boikott av varer fra HP-konsernet (Hewlett-Packard), som hun mente er knyttet til «ulovlig okkupasjon og andre folkerettsbrudd».
• Rødt fikk igjennom et forslag om at Bergen skal innlede samarbeid på «ett eller flere konkrete tematiske områder» med byen Hebron i de palestinske områdene av Israel.
• Høyre delte seg i to, med åtte mot og ni for.
• Det kom også et representantforslag fra Rune Bakervik og Fauzia Hussain-Wiik fra Arbeiderpartiet om å oppkalle et sted i Bergen etter Hebron, som ble nedstemt.
• Et innbyggerforslag om å fordømme Israels handlinger i Palestina og Gaza ble nedstemt.

Eira Vilde Martinsen Garrido (SV), også hun ikledd palestinaskjerf, ville strekke det lenger. Hun foreslo Hebron som Bergens nye vennskapsby, men forslaget falt.

Det samme ønsket Richard Laloo Storevik (Ap) på vegne av de rødgrønne.

Det var vedtaksteksten til Fabian E. Stang (H) som til slutt ble vedtatt. Selv om han støttet forslaget, ga han uttrykk for at han ikke vil ha flere utenrikspolitiske diskusjoner i bystyret.

– Hvilke tematiske områder kan Bergen og Hebron samarbeide om? spurte Document.

– Jeg har ingen kommentar til dette, svarte Stang.

Martin Virkesdal Jonsterhaug (FrP) spurte om ikke SV vurderte å be Hebron samarbeide om kvinners rettigheter og Pride, i tillegg til forslaget om samfunnssikkerhet og sivilbeskyttelse.

Rasisme som bypolitisk leitmotiv

Det var Martinsen Garrido som sto bak forslaget om Bergen som «antirasistisk sone». Hun erklærte at kampen mot rasisme kan vinnes ved hjelp av «aktiv antirasisme».

Samtlige representanter som tok ordet, refererte på en eller annen måte til Ali-saken.

INPs Didrik Lexau ville ikke være med på den implisitte påstanden om at Bergen er en rasistisk by. Men de tre INP-politikerne stemte likevel for.

Jeron Joseph (Ap) var rasende fordi noen mente at Bergen ikke var rasistisk.

– Jeg måtte besinne meg for ikke å si noe uparlamentarisk. Hver gang jeg ytrer noe på TikTok, får jeg slengt mot meg at jeg skal reise tilbake der jeg kommer fra.

Varaordfører Thomas Modulv Flesland (Sp) beklaget at det fortsatt var noen få rasistiske idioter igjen i byen, og minnet om at den siste idioten «dessverre ikke er født».

– Vi andre bergensere må stå sammen om en antirasistisk holdning og et antirasistisk levesett, sa han.

Også i det forrige bystyremøtet, 2. oktober, var det fokus på rasisme:

• En rapport laget av forskere med i hovedsak utenlandske navn ble behandlet. Den viser at 20 prosent (av de 5221 skoleelevene i Bergen som fikk lov av foreldrene til å svare) sier de har opplevd rasisme på skolen.
• Blant elever med minoritetsbakgrunn i 10. klasse var tallet 57 prosent.
• Det store flertallet av spørsmålene som ble stilt, utelukker etnisk norske som mulige ofre for rasisme.
• Bakgrunnen for at rapporten ble bestilt, er et annet forskningsprosjekt fra 2021, om strukturell rasisme i Bergen, som utløste penger til mer forskning.
• Politikerne ber om gjennomgang av rasisme-materiellet i skolene og om å kjøpe inn, eller produsere mer, «hvis det som finnes, ikke er tilstrekkelig».

Uten forbehold

Eduardo «Doddo» Hans Andersen (Ap) støttet forslaget fra Garrido og SV og trakk frem – uten forbehold – «det rasistiske overfallet på en ung mann fra Møhlenpris». Han sa at fakkeltoget i Nygårdsparken var rørende og ga håp om en bedre fremtid.

Andersen fremhevet den store økningen i antallet innvandrere, med under 2000 i 1970 og mer enn 55.000 i dag. I dag utgjør innvandrere 19 prosent av byens innbyggere.

– Diskrimineringen er økende. De stupide tankene om at enkelte hudfarger, språk og religioner er mer verdt enn andre, lever fortsatt, og det kan vi ikke akseptere, sa Andersen.

Eline Aaresdatter Haakestad (MDG) slo fast at «den rasistiske volden en ung mann ble møtt med i Nygårdsparken med all tydelighet viser at vi må være aktive antirasister i hverdagen».

Også Vasan Singaravel (H) nevnte fakkeltoget for Hamse Ali da han proklamerte Høyres støtte til forslaget.

– Rasistisk agenda

Trond Tystad fra Bergenslisten sa at flere europeiske land nå har «valgte statsledere som faktisk opptrer med en ganske rasistisk agenda», uten å spesifisere.

Per Erik Gråkjenn (KrF) kom inn på «hverdagsrasismen» man kanskje ikke ser, fordi den går under radaren for mange.

– Vi kan ikke vedta at rasisme ikke skal forekomme, men vi vet at vi ved å ta tydelige standpunkt kan være med på å påvirke en retning, sa han.

Som en oppfølging av den nyeste rasismerapporten skal Bergen kommune nå styrke arbeidet med å forebygge og håndtere rasistiske hendelser i skolen.

Byrådet har fått i oppdrag å vurdere om det skal søkes om midler fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) og fylket til et prøveprosjekt rettet mot ressurspersoner i skolene.

Kjøp Susanne Wiesingers bok «Kulturkamp i klasserommet»!  Du kan også kjøpe den som e-bok.