Gjesteskribent

Menneskerettighetstribunalet i British Columbia (BCHRT) har frikjent tidsskriftet Maclean`s og forfatter Mark Steyn for brudd på den canadiske provinsens lover om «hatespeech». Det er tredje gangen den islamske kongressen i Canadas (CIC) energiske forsøk på å tvinge Maclean`s til å redigere magasinet etter CIC`s retningslinjer blir avvist av landets menneskerettighetsdomstoler.

I desember 2007 ble magasinet Maclean`s og forfatteren av bestselgeren «America Alone. The End of the World as We Know It», Mark Steyn, anklaget av Canadian Islamic Congress (CIC) for forhånelse og krenkelse av muslimer og islam. Maclean`s hadde trykket tre kapitler fra Steyns bok, i en artikkel som bar overskriften «Fremtiden tilhører islam». 4 jusstudenter sendte klager til 3 forskjellige menneskerettighetskommisjoner, der de på vegne av Canadian Islamic Congress krevde at tidsskriftet ble straffet for å spre «hat og forakt mot muslimer». I utgangspunktet hadde jusstudentene på vegne av CIC krevd at Maclean`s skulle trykke et tilsvar på 5 helsider – samt forsiden i tillegg – der CIC skulle utpeke forfatteren. I henhold til CIC skulle heller ikke Maclean`s redaktør ha rett til å redigere tilsvaret i sitt eget magasin. Både Maclean`s redaktør og eiere avviste kravene.

3 menneskerettighetskommisjoner sa seg villige til å etterforske saken. Et av ankepunktene mot forfatteren var for øvrig uttalelsen «muslimer formerer seg som mygg» – som ikke stammer fra Steyn selv, men er et sitat fra Dagbladets intervju med Mullah Krekar i mars 2006.

Maclean`s og Steyn skulle etterforskes og eventuelt høres i menneskerettighetskommisjonene Canadian Human Rights Commission (CHRC), British Columbia Human Rights Commission (BCHRT) og Ontario Human Rights Commission (OHRC).

Saken vakte negativ oppsikt i Canada blant medier, politikere, journalistforbund og advokater som i sin tid hadde vært aktive i arbeidet med å få opprettet de samme kommisjonene. Canadisk presse ble for alvor interessert da menneskerettighetskommisjonen i Ontario ved leder Barbara Hall i en pressemelding beklaget at kommisjonens nåværende jurisdiksjon forhindret dem i å avholde en høring i Macleans/Steyn-saken og samtidig benyttet anledningen til å avsi dommen over både magasin og forfatter. Halls uprofesjonelle forhåndsdom ga senere opphav til uttrykket «Driveby-verdict».

CHRC avviste saken i juni, men er etter høringen av Ezra Levant tidligere i år og pressens oppmerksomhet blitt gjenstand for 2 uavhengige granskninger på grunn av sine etterforskningsmetoder og brudd på privatlivets fred.

På fredag avviste BCHRT Macleans`s/Steyn-saken med følgende begrunnelse:

In dismissing the complaint, the three-member tribunal ruled that the article by Mark Steyn, which was published in 2006 and described the demographic and ideological dangers posed by a growing Muslim population in the West, was not likely to expose Muslims to hatred or contempt.

It ruled that the article, an excerpt from Mr. Steyn’s book America Alone, contained historical, religious and factual inaccuracies, relied on common Muslim stereotypes and tried to «rally public opinion by exaggeration and causing the reader to fear Muslims.»

«But fear is not synonymous with hatred and contempt,» the tribunal wrote. «With all its inaccuracies and hyperbole, [the article] has resulted in political debate which, in our view, [B. C.’s hate speech human rights law] was never intended to suppress. In fact, as the evidence in this case amply demonstrates, the debate has not been suppressed and the concerns about the impact of hate speech silencing a minority have not been borne out,» the tribunal wrote.

Nearly identical complaints by the CIC were dismissed this year by human rights commissions in Ontario, which did not have jurisdiction over print journalism, and federally, where it was judged to be without merit.

CIC`s advokat, Faisal Joseph, sier at han vurderer en appell, og at tribunalets avgjørelse sender feil beskjed:

– Tilsynelatende er det nå akseptabelt for kronikører og media i dette landet å forkle frihet til å hate som frihet til å ytre seg.

Steyn og Maclean`s journalist Andrew Coyne er imidlertid skuffet over frifinnelsen, og mener at en mindre kjent forfatter uten et stort mediekonglomerat på sin side mest sannsynlig ville blitt dømt skyldig:

«For me the problem is not the book, the problem for me is Canada, and I will never think of the deranged dominion quite the same way again. It has made me understand just how easily and incrementally free societies, often for the most fluffy reasons, slip into a kind of soft, beguiling totalitarianism,» he said.

He said that, on a fair reading of the law, he should have been convicted, and a lesser-known writer without a media conglomerate in his corner probably would have been.
«I’m disappointed. The only reason to go through all this nonsense is to get to the stage where you can appeal it to a real court, and if necessary up to the Supreme Court,» he said.

Coyne har inntatt den samme holdningen og ser ikke BCHRT`s avgjørelse som noen seier. I likhet med Steyn peker han også på den massive og uventede negative publisiteten som en årsak til frifinnelsen:

It is no victory to be told by a shadowy government agency that you will be permitted to publish. This ruling only preserves the tribunal from utterly discrediting itself, and as such keeps alive the possibility that some other complainant can drag Maclean’s or any other media organization through yet another travesty half-a-continent away, at great expense of time and money. It also prevents Maclean’s from appealing the tribunal’s decision to an actual court, wherein it might have had the relevant section of the B.C. human rights laws thrown out on constitutional grounds. (Or does it? Can you appeal when you win?)

Mye tyder på at CIC og advokat Joseph har vært inne på den samme tanken, da de etter CHRTs avvisning av saken i juni anklaget CHRT for å ha gitt etter for et «upassende politisk press».

«I don’t understand why they lack the cojones to find us guilty,» he [Mark Steyn] said, adding it was probably due to the unprecedented public scrutiny over his case and that of conservative blogger Ezra Levant.

«Like the Canadian Human Rights Commission in Ottawa, they didn’t like the heat they were getting under this case. Life was chugging along just fine, chastising non-entities nobody had ever heard about, piling up a lot of cockamamie jurisprudence that inverts the principles of common law, and nobody paid any attention to it. Once they got the glare of publicity from the Maclean’s case, the kangaroos decided to jump for the exit,» he said.

He criticized Canada’s «political class» for advocating freedom of expression in private, but failing to support it in public for fear of negative publicity.

«I’ve grown tired of the number of Canadian members of Parliament who’ve said to me over the last best part of a year now, ‘Oh, well of course I fully support you, I’m fully behind you, but I’d just be grateful if you didn’t mention my name in public,'» Mr. Steyn said.

Advokat Joseph hevder at CIC har nådd sitt mål i tribunalet ved å eksponere Maclean`s og Mark Steyns feilaktige påstander og stereotype fremstilling av muslimer:

«We are delighted the tribunal has discredited the content of the articles that Maclean’s and Mark Steyn have been publishing about Islam and Muslims,» he said. «We also appreciate the tribunal’s citing of the vitriolic blogs related to the Maclean’s article as some evidence that the article exposes Muslims to hatred and contempt.» (The tribunal ruled Maclean’s could not be held accountable for what others wrote on blogs about their story.)

Mr. Joseph said the outcome could have been different if the tribunal had not «unilaterally changed the [legal] test» for establishing hatred and contempt, preferring a purely objective test over an earlier, more subjective one that focused on how the alleged hate message was understood by recipients.

«On the whole, however, the case was a leap forward in the struggle against media-propagated Islamophobia,» Mr. Joseph said. «The fact that human rights commissions in Ontario and B. C. have recognized the role of Canada’s national news magazine in promoting societal intolerance towards Muslim Canadians and in publishing false and exaggerated material highlights the urgent need for editors and newscasters to critically examine how they represent Muslims in their news and editorial coverage.»

Hvorvidt CIC virkelig har nådd sitt uttalte mål slik de påstår, er imidlertid heller tvilsomt: under høringen som resulterte i frifinnelse, anførte CIC at man følte seg personlig krenket og diskriminert av den massive kritikken de møtte i kjølvannet av klagen til menneskerettighetskommisjoner i 3 forskjellige provinser. Pressen påpekte at dette vitnet om kynisk opportunisme og bevisst, juridisk shopping. Disse påstandene ble tilbakevist av CIC ved flere anledninger, men er likevel blitt bekreftet av CICs egen begrunnelse for å innkalle et vitne, der de understreker viktigheten av hennes oppmøte og beskriver målet for klagen(e) i vendinger som ikke er til å misforstå:

«This case is very important to Muslim minorities who are consistently misrepresented in the media.» They cite approvingly the BC human rights legislation. «We anticipate that success in this case will provide the impetus for prohibiting discriminatory publications in the other provinces.»

Heller ikke advokat Julian Porter, advokat for Maclean`s eiere – Rogers Publishing – ser frifinnelsen som en seier. Han mener den aktuelle saken illustrerer at Menneskerettighetskommisjoner er uegnet til å avgjøre journalistiske uenigheter:

Julian Porter, lawyer for Rogers Publishing, which owns Maclean’s, said this case illustrated how human rights commissions are neither trained nor equipped to rule on journalistic disputes, which require the delicate balancing of constitutional rights.

«It means that when you’re making an editorial decision, you have to look over your shoulder at this grey, fuzzy monster of the human rights commission,» he said. «Suddenly, we’re in a position where an immense group can, in effect, bring a libel action without the libel defences [of truth or fair comment].»

Maclean`s offisielle reaksjon er lettelse over frifinnelsen, men redaksjonen gjør oppmerksom på at de fremdeles mener at menneskerettighetskommisjoner, hverken på føderalt eller provinsielt nivå, ikke har mandat eller ekspertise til å overvåke, holde høringer eller stille spørsmål ved redaksjonelle avgjørelser i nasjonale medier. De påpeker også at de fortsatt er alvorlig bekymret over et system som tillater en sak med samme anklager å bli forfulgt i flere jurisdiksjoner, hvilket kan føre til kostnader på hundretusenvis av dollar for den innklagede, for ikke å snakke om ubeilighetene. Maclean`s skriver at magasinet entusiastisk støtter de politikerne som krever en statlig granskning av kommisjonene med tanke på ytringsfriheten.

National Post: Maclean’s wins third round of hate fight

Mark Steyn anklaget for «hate speech»

Er alt tillatt hvis tanken er god? Del I og II. Del II innholder en gjennomgang av den aktuelle høringen i BCHRT