Mandag åpnes offisielt Jødisk museum i Calmeyersgt. 15 i sentrum av Oslo. Samtidig begynner Jødisk kulturuke. Museet har allerede en fin hjemmeside: Der finnes dette bildet av familien Samuel, det eneste museet har av livet i leiegården før krigen. Ferdinand (far) var bror av rabbineren i Oslo, Julius Samuel. Han, kona Martha og deres to barn, Gerry og Hannelore, kom til Oslo i 1939. Gerry, som nå bor i Israel, husker fremdeles livet i Oslo. Natten til 26. november 1942 ble de advart om en forestående razzia mot jøder som det bodde mange av i gården. Hannelore ble sendt opp for å advare. Samuel-familien kom seg av gårde til Sverige i siste liten. Men 19 leieboere ble tatt.

Museet ligger midt i Oslo, i et strøk med «blandet» trafikk. Det er kanskje ikke like lett å ivareta sikkerheten her som i Bergstien hvor synagogen ligger.

I Aftenposten beklager debattredaktøren at jøder identifiseres med staten Israel. Men det er ikke opp til jøder å definere dem. Det er det motstanderen som gjør. Debattredaktøren beklager den økte mobbingen av jøder på skoler med mange elever fra Midtøsten.

Problemet er at noen, av kunnskapsløshet eller i ideologisk forblindelse, identifiserer alle jøder med Israel og gjør dem ansvarlige for landets politikk.

Det er et velment (?) forsøk på å redde jøder unna å bli holdt ansvarlig for noe de ikke er ansvarlig for. Men det kan også slå andre veien: for jøder vil se opp til staten Israel. Det er deres sikkerhet i verden, vissheten om at Israel finnes. Det er således en sterk kobling mellom jøder og Israel. Man trenger ikke late som noe annet.

Problemet er at trafikken går andre veien enn det debattredaktøren beskriver: man kritiserer Israel og mener egentlig jødene. Man skriver Israel/israelere, men tonen er slik at det vekker motvilje og gjennom årelang lesning blir man fiendtlig stilt til dette folket som ikke kan ta til vettet. Aftenposten bidro selv til å legitimere dette da de trykket Jostein Gaarders famøse kronikk.

Problemet for jøder er er ikke historiske beskrivelser fylt av fordommer, det er den systematiske delegitimeringen av staten Israel og der gjør Aftenposten dessverre en «god» jobb. Det blir derfor noe hult over lykkeønskningene for museet.

Oppgaven: å gjøre Norge levelig for jøder anno 2008 er formidabel. I Wergeland-året. Skulle man snakke sant om dette ville taket løftet seg. Norske jøder snakker om at løpet er kjørt for dem i dette samfunnet. De ligger lavt og folk velger utlandet. Men det snakkes det ikke høyt om.

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.