Sakset/Fra hofta

I lengre tid har brannslukningstjenesten i innvandrertette Rosengård i Malmö blitt møtt med trusler, steinkast og øvrig vold fra beboerne i forstaden. Tilstanden er blitt så ille at brannmannskap offisielt ikke rykker ut til Rosengård uten politieskorte. For å få en slutt på den uakseptable atferden skal Räddningstjänsten Syd nå rekruttere personell med «ikke-nordisk» bakgrunn. Den multikulturelle idèen kommer fra Storbritannia og Nederland, og hensikten er å bedre «kommunikasjonen med allmenheten og øke forståelsen for brannpersonellets arbeid».

Nå ville man nok normalt tenke at siden personellets arbeid for eksempel er å slukke branner og utføre redningsarbeid i den samme allmenhetens nærmiljø, så var det nettopp det som telte. Litt alà en brannmann er en brannmann er en brannmann, liksom. Men i det fargerike, tolerante Europa er det selvfølgelig ikke slik det fungerer lenger. Hvordan i all verdens land og riker kan noen bli så dumme at de får seg til å tro noe sånt da?

I det inkluderende samfunnet er det nemlig ikke lenger brannmannshatten som teller; det er fargen på hodet under brannmannshatten som er det aller viktigste. Og siden det ikke er nok farge på hodene under svenske brannmannshatter – ikke under danske, britiske eller tyske heller, for den saks skyld – så er det fullstendig akseptabelt at befolkningen i områder der det er mange farger møter dagens bleke hoder under brannmannshatter med en skur av steiner og annet kastevennlig pargas. Bleke hoder under brannmannshatter kommuniserer visst forferdelig dårlig med omverdenen. Det er ikke pøbelatferd fra beboernes side, om noen nå skulle misforstå – volden er bare en forståelig protest mot den grufulle undertrykkelsen og rasismen beboerne blir utsatt for når det er feil farge under brannmannshattene som forsøker å slukke en brann.

Joda, det er greit nok at tullingene kommer dit og slukker branner – men ærlig talt; det er ikke annet enn et uttrykk for diskriminering når samfunnet ikke en gang gidder å produsere et tjenestekorps som passer med beboernes fargeskala. Alle skjønner vel at for eksempel en iraker foretrekker en brannmannshatt med en iraker under? Det må da være et minimum – og i møtekommes ikke dette kravet, så kan man virkelig ikke forvente annet enn at man kaster stein og truer med død og fordervelse.

Og hvorfor stanse med brannmenn, egentlig? Hva med å bedre «kommunikasjonen med allmenheten og øke forståelsen for… (fyll ut det som passer)» ved å tildele hver etnisitet eget etnisk politi, ambulansepersonell, samt egne etniske leger, drosjesjåfører, sykepleiere, politikere, journalister, programledere, avisredaksjoner og offentlig ansatte i sivile institusjoner? Siden det tilsynelatende er helt umulig for statsmakten å foreta seg noe i sakens anledning, kunne man like gjerne fullt ut føre den høyt besungne identitetspolitikken til sin logiske konsekvens?

Det vil bli en vinn-vinn-situasjon for alle, da a) feile hoder under offentlige tjenestepersonellhatter slipper å få stein kastet etter seg når de gjør jobben sin og b) riktige hoder under alskens hatter slipper å bli utsatt for den grove feilkommunikasjonen og rasismen det er å bli betjent av feile hoder under ditto.

Nå vekker kanhende denne fremstillingen av konseptet noen ubehagelig følelser her og der, men det heter altså «å bedre kommunikasjonen med allmenheten og øke forståelsen for brannpersonellets arbeid» – og jeg skal være den første til å innrømme at den formuleringen er mye bedre enn den jeg var i stand til å hoste opp.

Det er for øvrig ganske rart å tenke på at man i perioden 1986 til 1994 deltok med liv og lyst for å få styrtet et upopulært regime i Afrika et sted – jeg tror til og med jeg var på fest i 94 for å feire da regimet endelig falt. Mange av de ansvarlige for regimets ideologi er nok døde nå, men de ville sikkert blitt glade for å høre at rasepolitikken deres i dag er i ferd med å bli rehabillitert som «identitetspolitikk», og møter stor forståelse og entusiasme blant deres tidligere fiender i Europa.

Ja ja, vi fikk i hvert fall sørget for at den lokale kjøpmannen som solgte varer fra det aktuelle landet gikk konkurs. Han var ikke særlig sympatisk, så det var vel verdt en fest det òg.

Lurer forresten på om det fortsatt vil hete «å bedre kommunikasjonen med allmenheten og øke forståelsen for brannpersonellets arbeid» når jeg ringer brannvesenet etterpå for å få sjekket pipen på huset, og samtidig forlanger å få tilsendt en brannmann med minst 6 nordiske aner og aller helst røtter tilbake til Olav Tryggvason?

Helsingborgs Dagblad: Hot och våld mot brandmän förebyggs

Les også

-
-
-
-
-

Les også