Kommentar

Myndighetene er bekymret over voldelige asylsøkere og vil etablere et internt register for folk med ustabile tendenser. I dag vet ikke den høyre hånden hva den venstre vet. Men flere instanser, blant dem Legeforeningen og Datatilsynet, er skeptiske. De er opptatt av at de registrertes rettigheter krenkes.

Det påpekes til stadighet at mange asylsøkere har trautmatiske opplevelser bak seg og således sliter med psykiske problemer. For noen gir det utslag i aggressiv atferd. Journalist Andreas Bakke Foss i Aftenposten nevner innledningsvis det grusomme drapet på den aktede legen Stein Sjaastad. En algerisk asylsøker stakk ham ned på kontoret.

Det dårlige psykiatriske tilbudet til asylsøkere er kommentert og kritisert. Man skulle tro informasjon mellom offentlige etater ville være et gode, både for klienten og hans mulige ofre. Slik er det ikke idag.

Derfor ønsker de å registrere helse- og personopplysninger om personer med risikoadferd i et dataregister. På den måten kan mottak og bosetningskommuner få en bedre oversikt over aktuelle personer, sette inn tiltak og hindre at ikke andre utsettes for fare.

I dag har ikke asylmottak eller myndighetene tilgang til personinformasjon fra helsetjenesten på grunn av taushetsplikten. UDI har heller ikke lov til å lagre opplysninger om beboere med risikoadferd i sine datasystemer. Det ønsker Utlendingsmyndighetene å endre på, og foreslår:

* Å gjøre et snevert unntak fra taushetsplikten for helsepersonell, slik at mottak, myndigheter og kommuner kan få informasjon om beboere som kan utgjøre en risiko.

* Å lagre personsensitive opplysninger om voldelige, utagerende og psykisk ustabile beboere det er knyttet bekymring til.

Men dette setter Legeforeningens leder Torunn Janbu seg imot. Hun mener det går ut over personvernet.

– Her ønsker man en lavere terskel og andre kriterier for å gå videre med pasientinformasjon for denne gruppen mennesker. Det er problematisk og kan føre til at asylsøkere holder tilbake opplysninger fordi de vet det kan bli brukt mot dem, sier Torunn Janbu, president i Legeforeningen. Det finnes heller ingen lovhjemmel eller konsesjon som gir UDI grunnlag for å kunne registrere, lagre, oppbevare og behandle sensitive opplysninger om personer med utagerende adferd. Derfor inviterte de i slutten av juni Datatilsynet til et møte hvor tiltakene ble diskutert.

Man må spørre: Hva har skjedd med ledelsen av Legeforeningen? Det går alltid an å finne motargumenter, spesielt hvis man argumenterer ut fra den ultimate utopi. Er det relevant å reise spørsmål om asylsøkere kan tilbakeholde opplysninger hvis deres psykiske problemer registreres? Er det et legitimt hensyn? Det er i så fall et hensyn som i neste omgang kan ha svært alvorlige følger for omgivelsene. Ser ikke Janbu denne motsetningen? I stedet for å ivareta omverdenes sikkerhet velger hun en prinsipiell rettighet for asylsøkere. Hvis ikke myndighetene skal kunne utveksle informasjon om farlige personer, hvem er det da man beskytter? Det er hverken den syke eller omgivelsene.

Noe må ha skjedd med Legeforeningen. Det er ikke snakk om personlige innfall. Man kjenner igjen noe av den samme forstokkede hodet-i-sanden-ideologien som setter en innbilt borgers rettigheter fremfor alle andre hensyn. Er han/hun i tillegg asylsøker, har vedkommende ekstra krav på beskyttelse, uansett omkostninger. Det sier seg selv at dette ikke er en bærekraftig politikk.

Datatilsynets Ove Skåra ser også bare betenkeligheter, mens Morten Tjessem fra NOAS forstår behovet.

Noen av de fremste interesseorganisasjonene er blitt apologeter for en type rettighetsfundamentalisme som fungerer destruktivt. Det står en egen nimbus av denne humaniteten, og journalistene våger ikke å stille det opplagte spørsmål: Cui bono? For hvem?

Nytt voldsregister