Sakset/Fra hofta

Livet byr på overraskelser. Honestthinking roser Mohammad Usman Ranas famøse kronikk. Logikken er vanskelig å få øye på. Honestthinking mener at Rana korrekt identifiserer verdier og normer som er i strid med et bærekraftig samfunn. Men når det gjelder pluralisme mener de Rana avslører seg selv.

Rana har skrevet en god, tankevekkende og interessant kronikk. Storhaug og Rustad har ved en rekke tidligere anledninger påpekt at norske medier er preget av fenomener som politisk korrekthet, konsensuskultur og sensur. Men når Aftenposten slipper til en person som målbærer en tenkning som, så langt jeg kan bedømme, er ganske representativ for hva høyt utdannede muslimer i Norge (og formodentlig Vesten forøvrig) står for, så kritiserer man avisen for dette. Dette minner ikke så rent lite om den tenkningen som tilsier at folk som Storhaug, Rustad og undertegnede burde hindres i å få delta i samfunnsdebatten, fordi vi står i opposisjon til verdier eller holdninger som man mener det ikke skal kunne settes spørsmålstegn ved.

Etter min mening er det positivt at denne typen kronikker blir publisert, for det viser at muslimer ikke uten videre har tenkt å la seg assimilere, sånn med det aller første. Tvert imot. Det hadde ikke vært dumt om litt flere multikulturalister tok akkurat dette inn over seg.

Ranas kronikk er forøvrig god ikke minst fordi han har dekning for i hvert fall noe av den kritikken han retter mot Europa. Vi kan ikke forvente at oppegående muslimer skal gi sin tilslutning til normer og verdier som ikke gir opphav til bærekraftige samfunn.

Det er imidlertid særlig ett punkt hvor det er vanskelig å tro at Rana er helt oppriktig, og det gjelder hans omtale av pluralisme


Den sekulære ekstremismen