Kommentar

I krysningspunktet mellom en drapstruet tegner og anmeldelse av rasisme og lov om hatkriminalitet ligger det en oppgave. Det man kan frykte er en fremtid der omgivelsene ikke lenger vil forstå hva en sier.

Det finnes noe som er verre enn trussler om vold eller intoleranse. At ens eget fellesskap lager seg referanserammer hvor de vanlige begreper er beholdt men innholdet er gitt en helt annen mening. Vi er ikke der ennå, men det finnes noen ansatser.

Hvis ikke medier og intellektuelle viser større vilje til selvkritikk, til overskridelse av egne standpunkter, kan profetiene bli selvoppfyllende. Ennå er det mulig å vise hvor kompliserte begreper som toleranse og ytringsfrihet vs. rasisme og diskriminering er. Definisjonene avhenger helt av hvilket perspektiv man anlegger. Den som vil bli tatt seriøst bør vise at han begriper flere av dem. Men det har ikke den «meningsbærende eliten» gjort. Den har bannlyst bestemte vinkler. Det øker motsetningene i samfunnet.

Danmark er her Norges håp. Noe har skjedd når danske SFs leder langer ut mot antidemokratiske krefter. Men i Norge forstår man ingenting. Har også SF latt seg bite av den fremmedfiendtlige basillen, spør man seg.

Under overflaten merkes uro. Det er nok flere blant redaktører, kulturarbeidere og journalister som er bekymret og kanskje flaue over unnfallenheten. Men man vet ikke hvordan man skal få hull på byllen.

Det gjør det viktig å følge den danske debatten i tiden som kommer. For å forstå virkeligheten må man ha begreper. Ellers blir man tatt ved nesen. Danmark har intellektuelle som gjør jobben, som når Tina Magaard advarer mot å akseptere at religionskritikk er ensbetydende med islamofobi. Hvilke norske intellektuelle gjør denne jobben? I Danmark tar man oppgaven på alvor, som et mandat på vegne av folket og nasjonen. I Norge flirer man heller av nasjonale verdier: Det er nasjonalisme. De intellektuelle pisser på det folk de skulle representere. Unnskyld uttrykket! Men dette er hva folketingsmedlem for Radikale Venstre og integrasjonskonsulent Manu Sareen sier om den sinte innvandrerungdommen: «De er lei av å bli pisset på.» Da er det OK. Rap- og gangstersjargongen har sneket seg inn og blitt stueren, og det brukes til å gi borgerskapet skyldfølelse. Men egentlig er folk fed up. Det er de gode tidene som gjør at det går en stund til.

Hva er egentlig hate speech? Dagbladets seniorkommentator John Olav Egeland har en spalte i Asker og Bærums Budstikke. Det er forslag om at Dikemark skal omgjøres til transittmottak for 350 asylanter. Protestene har vært mange. Egeland skriver under overskriften Hvit fasade – svart hat:

Bak de hvitmalte villafasadene i Asker og Bærum finnes det svart hat. Forslaget om asylmottak på Dikemark har satt fyr på mørke følelser.

Kommentaren er et skoleeksempel på en ’68-er som føler seg høy på egen selvrettferdighet og langer ut etter det fordomsfulle folket. Denne tendensen oppsto på 60-tallet og er en sørgelig arv som har levd videre hos en urban, hip elite, som er overbevist om sin egen fortreffelighet. Egelands poenger er billige. Han sammenliger med Ungarn-flyktningene fra ’56, og henter et uttrykk fra USA, NIMBY – not in my back yard. Folk vil ha allt på G, og det de minst av alt vil ha, er flyktninger.

Svarene Egeland får er bitende.

Erlig talt…

… Jeg mener at lokalbefolkningen rundt Dikemark både er åpne og imøtekommende. Vi lever side om side med RSA (sikkerhetsavdelingen), Slottsberget asylmottak og de psykiatriske pasientene på sykehuset. Og vi er «gode naboer» med alle sammen.

Men det finnes en grense for den samlede mengde utfordringer et lite lokalmiljø kan absorbere og håndtere.

Vi har lenge levt med usikkerhet om fremtiden og i vente på en utvikling av Dikemark som område til følge av den siden lenge planlagde avvikklingen av sykehuset.

Jeg synes vi som bor her har vår del av utfordringer som det er.

Anna Carin Lunde (12.02.2008 kl. 13:48)

NIMBY???

Hei Egeland

Dette er første gang jeg er blitt beskyldt for «svart hat», men det skal vel være en første gang for alt.

NIMBY kan jeg heller ikke huske å ha blitt beskyldt for før forresten.

Jeg bor på Dikemark.
Jeg er ikke spesielt sprek. Innen gangavstand har jeg Vardåsen asylmottak og klager ikke. Jeg har Lier statlige ventemottak og klager ikke. Jeg har Dikemarkavdelingene PPU og RSA, og jeg klager ikke. RSA står altså for Regional Sikkerhetsavdeling, og huser noen av de «sykeste» og «farligste» pasientene, og jeg treffer jevnlig pasienter på tur i nærområdet.
Jeg kjenner forresten ikke noen andre som klager heller.
Noe jeg ikke har, er «god adgang til transport og forretninger», men jeg klager ikke på det heller.
Jeg har mitt medlemsskap i SOS-rasisme og er flyktningeguide for Røde Kors.

Beklager, men min «back yard» begynner virkelig å bli ganske full!

Kommentarene tyder på at folk ikke lar seg dupere. De ser hva som er hva, og bevarer verdigheten og fornuften, selv ved slike provokasjoner. Men at dette kommer fra en befaren kommentator i en «liberal» avis, sier en del. Egeland hverken vil eller kan forstå, later det til.