Sakset/Fra hofta

New York Times har publisert en story om at John McCain hadde et forhold til en lobbyist. Men dokumentasjonen er svak. Søkelyset rettes like mye mot avisen, som offentliggjør en potensielt ødeleggende story mot en presidentkandidat midt i valgkampen.

Historien med lobbyisten ligger dessuten åtte år tilbake. Da bør man ha solide bevis, skriver Jay Rosen, professor i journalistikk. Han tror det blir avisen som havner i tiltaleboksen, hvor opinionen er dommer.

Rosen spør hva som foregår i avisen, når den 25. januar gikk ut på lederplass og støttet McCain som republikansk kandidat, samtidig som et helt team av journalister arbeidet på en story som kunne knekke McCain.

Noe av svaret ligger i intern strid i avisen. Sjefredaktør Bill Keller skal sørge for at skandaler ikke gjentar seg, og har forlangt bevis. Han har ikke vært fornøyd med det journalistene har fått frem. Det har ikke holdt i hans øyne. Men så har man det som i retten kalles «circumstansial evidence», dvs. indisier, og de finnes. Men er det nok til å rettferdiggjøre at man muligens forandrer historiens gang? Bill Keller tvilte på det, og derfor ble storyen omskrevet mange ganger.

Ryktene om storyen har sirkulert lenge, lenge nok til at Drudge Report fanget dem opp og publiserte dem. Det ga konkurrenter tid til å forberede sin versjon. Washington Post var på gaten med sin dagen etter the Times. Men Post har utelatt det eneste substanielle som tyder på et forhold, fordi det bygger på anonyme kilder.

It leads with the strongest fact to emerge from the Times account: that former McCain aide John Weaver had met with the women in question to ask her to stay away, a meeting—and an agenda—that Weaver confirmed to the Times and the Post. If there’s any «hard» news in these accounts to support the appearance of ethical taint, that is it. But the Post left out the, «Convinced the relationship had become romantic, some of his top advisers intervened…» part, which makes the Times story far more explosive, and more of an event within the 08 campaign. Which makes me wonder why the Times didn’t run a G-rated version scrupulously free of tabloid stuff.

Hvordan mottas storyen av publikum? Det ser ut til at den mobiliserer republikanere for McCain. Man oppfattet at dette var et angrep fra det liberale Amerika for å sverte deres kandidat. Men hvis pressen finner mer, kan det stille seg annerledes.

Hvis New York Times blir stående igjen med antagelser og anonyme kilder kan storyen slå tilbake på dem selv, og den liberale pressen.

For the New York Times, Too, Self-Confidence on Ethics Poses Risks

For historien bak historien, om internstriden i Nytimes, lese the new republic.

The Long Run-Up by Gabriel Sherman
Behind the Bombshell in ‘The New York Times