Nytt

Bildet: Hvis mediene blir hovedsaken er noe galt. Det er et tegn i vår tid at mediene stadig oftere kommer i søkelyset for å skjevvinkle storyer for å skape en effekt. I stigende grad savner storyen ethvert grunnlag. Da undergraver mediene tilliten til seg selv. En ting er å antyde, eller markere en spekulasjon, noe annet er å sitere navngitte kilder, og trekke dem i en helt annen retning. Da driver ikke lenger mediene opplysning, men mørklegging og konspirasjon mot den utøvende makt.

De liberale mediene spekulerer ikke bare i det som skjer i Trump-leiren, de finner også på storyer for å så splid og mismot. Noen annen forklaring kan man ikke finne på New York Times oppslag om at visepresident Mike Pence i all hemmelighet bygger en kampanje for å bli president i 2020.

Avisen siterer medarbeidere av Pence, men disse tar fullstendig avstand fra påstanden.

The Times’ story claimed two of Pence’s staff members — Marty Obst, an aide to the vice president, and Nick Ayers, the vice president’s chief of staff — respectively said “that they wanted to be prepared to run in case there was an opening in 2020” and that they “signaled to multiple major Republican donors that Mr. pence wants to be ready.” But according to Obst, the prospect of Pence positioning himself for a run in 2020 is “beyond ridiculous.” And with regard to soliciting support from donors, Ayers argued on Twitter that the Times is “unable to name one donor that has ever heard me say that…because I haven’t. #shameful #fakenews”.

Metoden er velkjent. Ett autentisk sitat tas ut av sin sammenheng og settes inn i en ny. For å gjøre påstanden troverdig. Hvis det var hold i storyen ville den ha rammet Trump midtskips: Hans egen visepresident konspirerer mot ham etter åtte måneder!

Hvis storyen var sann. Det er den ikke. Ed Rogers, som jobbet for både Reagan og George H.W. Bush, hudfletter New York Times: De rapporterer ikke lenger nyheter, de skaper dem.

By running such a blatantly contrived story, the Times has only further proved that the mainstream media is out of control and conniving to the point of being clumsy and, dare I say, fake news. Its only goal was to disrupt the Trump White House, discourage Republican donors and distract GOP candidates on the 2018 ballot, who have no patience for anyone thinking beyond that election.

At this point, the New York Times is not reporting the news but trying to create it.

Når mediene går over i rollen som den utøvende makts fiende, og er villig til å bruke alle midler for å ramme den, kommer demokratiet i ubalanse.

New York Times-storyen «strains credulity», som det heter, den trosser grunnleggende regler for hvordan en visepresident oppfører seg, både i forhold til presidenten og i forhold til partiet de tilhører.

Ingen på innsiden og toppen av den politiske pyramiden sikter seg inn på 2020, når det er 15 måneder igjen til valget til Kongressen i 2018. Dette blir avgjørende for Trumps to siste år. Bildet er blandet. Erfaringen viser at presidenter med popularitet under 50 prosent gjør at partiet taper i snitt 36 representanter i Representantenes Hus og i de fleste valg også i Senatet. Trump vil ikke bare bli en lame duck-president. Demokratene vil gjøre alt for å ødelegge for ham, med høringer og riksrettssak.

Er det sannsynlig at en så lojal medarbeider som Pence skulle hive bensin på dette bålet?

Republikanerne avgjør selv sin egen skjebne: Den heter Obamacare, skattereform og jobber. Det Trump har «going for him» er økonomien. Mediene later som om den er noe som går av seg selv, men det er selvsagt en sammenheng mellom veksten i antall jobber og Wall Street-rekorden. Den har et navn: Optimisme.

Demokratene har dessuten bare negativitet å vise til og de taper stort. De tapte ikke bare valget, de har tapt enormt i delstatsforsamlinger og guvernørposter. Sist uke foretok guvernøren i Vest-Viriginia, Jim Justice, overgang fra Demokratene til Republikanerne.  Det er første gang det har skjedd på 25 år. GOP har nå 34 guvernører.

Man kan avlese styrkeforholdet og populariteten i partibidragene. Pengene strømmer inn til GOP, mens Demokratene har satt seg i gjeld.

As a whole, the Republican Party’s machinery is in good shape; especially when compared with the Democrats’. According to the Hill, “The Republican National Committee (RNC) outpaced the Democrats in fundraising in June by over $8 million, raising a staggering $13.5 million compared to the [Democratic National Committee’s] $5.5 million.” Oh and by the way, in June, the DNC incredibly “added $200,000 to their now $3.3 million debt” under its new chairman, Tom Perez. Republicans, on the other hand, are debt-free.

Den som henter informasjonen fra norske medier får inntrykk av at Trump-administrasjonen er på hælene, at alt er kaos og at Republikanerne, som den såkalte USA-ekspertene Ole Moen formulerte det: Er rotter som forlater det synkende skipet.

Det politisk korrekte Norge lever i sin egen lille boble.

Det er ikke GOP, men demokratene som mangler både politikk og penger. De har kun negativitet tilbake. Det kjøper ikke amerikanerne.

Republikanernes skjebne er først og fremst et spørsmål de avgjør selv: Skattereform er et være eller ikke være.

I Det hvite hus håper mange at John Kelly vil gjøre en forskjell.

 

https://www.washingtonpost.com/blogs/post-partisan/wp/2017/08/07/the-new-york-times-stumbles-on-the-way-to-2020/?utm_term=.1556206f77e3&wpisrc=nl_popns&wpmm=1