Nytt

Vestre inngang til USAs høyesterett. Equal Justice under Law. Foto: Jonathan Ernst/Reuters/Scanpix

Wall Street Journal offentliggjør en omfattende studie som viser at amerikanerne er dypt splittet på en rekke områder – økonomi, kultur, sosialt – og at splittelsene begynte lenge før Trump steg frem.

Divisions in America reach far beyond Washington into the nation’s culture, economy and social fabric, and the polarization began long before the rise of President Donald Trump, a new Wall Street Journal/NBC News survey of social trends has found.

Det er verdt å kaste et skjevt blikk til den norske valgkampen der Sylvi Listhaug får et voldsomt skyts mot seg. Hun splitter, sier venstresiden, med stadig større bokstaver. Men kanskje Listhaug bare synliggjør kløfter som var der før Listhaug kastet seg inn i valgkampen.

Er personliggjøring av politisk uenighet et politisk våpen som den ene part bruker som har størst makt over mediene?

Forskjellene er så store at menneskene på hver side lever i hver sine verdener. I Norge heter det at høyresiden lever i en boble. Men her pekes det på at forskjellene er årsaken til at man oppfatter ting helt forskjellig.

The wide gulf is visible in an array of issues and attitudes: Democrats are twice as likely to say they never go to church as are Republicans, and they are eight times as likely to favor action on climate change. One-third of Republicans say they support the National Rifle Association, while just 4% of Democrats do. More than three-quarters of Democrats, but less than one-third of Republicans, said they felt comfortable with societal changes that have made the U.S. more diverse.

Disse forskjellene bestemmer holdningene til og synet på presidenten.

“Our political compass is totally dominating our economic and world views about the country,” said GOP pollster Bill McInturff, who conducted the survey with Democratic pollster Fred Yang. “Political polarization is not a new thing. The level under Trump is the logical outcome of a generation-long trend.”

– Nivået (på polariseringen) er det logiske resultat av en generasjons-lang trend.

Det gir et helt annet perspektiv enn å si at Sylvi Listhaug har skylden, og at hun burde hete «polariseringsminister». Den type forenklinger vulgariserer ordskiftet.

Norske – og europeiske medier – velter seg i Trumps upopularitet. Men også dette er en trende som begynte for lenge siden: Den tverrpolitiske oppslutningen om presidenten var noe som fantes på 50-tallet. Men spoler man frem til Bill Clinton ser man polariseringen: Da var en overveldende del av republikanerne mot og omvendt for demokratene. Slik har det fortsatt.

One measure of how much more polarized the electorate is than a generation ago can be found in views of the president. Eight months into the 1950s presidency of Republican Dwight Eisenhower, 60% of Democrats approved of the job he was doing. That level of cross-party support for a new president remained above 40% until Bill Clinton, when only 20% of Republicans approved of his performance after eight months in 1993. For Barack Obama, Republican support dropped to 16% at this point in his presidency in 2009.

Under Mr. Trump, that trend has continued and intensified. His job-approval rating among Americans overall has remained in recent months at about 40%, but just 8% of Democrats approve of the job he is doing, the survey found. By contrast, 80% of Republicans approve.

På norske medier høres det ut som om amerikanerne snart er klar til å bære Trump ut av Det hvite hus. Hvor orientert er norske velgere hvis de tror på disse fremstillingene?

I august 2014 sa 88 % av republikanerne at de så mørkt på deres barns utsikter. I dag er dette tallet sunket til 46 %, en svingning på 42 %. Det er et enormt tillitsvotum til Trump.

Mr. Trump’s election has brought a sharp mood swing among Republicans. In August 2014, 88% of Republicans said they weren’t confident that life for their children’s generation would be better than their own, a gloomy view of a central element of the American dream. Eight months into the Trump presidency, just 46% of Republicans say they lack confidence in their children’s future—a 42-point swing that is more dramatic than improvements in the economy would seem to justify.

Synet på våpen er en viktig markør: I 1995 var republikanerne delt på midten i synet på om de var redd for at regjeringen ville være for restriktiv kontra gjøre for lite for å kontrollere våpen. Allerede den gang var det et stort flertall blant demokratene for større kontroll – 67 % mot 26.

Men i dag har flertallet søkt mot ytterpunktene: 77 % av republikanerne frykter kontroll, mens 71 % av demokratene vil ha mer av det. De går i hver sin retning.

Slik er det på område etter område: To leire som går i hver sin retning, og samtidig er det uenighet innad blant f.eks. demokratene, hvilket Bernie Sanders store popularitet demonstrerer.

Det mest definerende spørsmål er synet på innvandring og pluralitet. Dette går til kjernen av hva det vil si å være amerikaner.

En overvekt mente i 2005 at innvandringen har svekket USA. Det er 11 millioner illegale i USA. Amerikanerne ønsker ikke at det skal være så lett å bli amerikaner.

In an April 2005 poll that asked whether immigration strengthened or weakened the U.S., a plurality of 48% said it weakened the nation, with 41% saying immigration strengthened the country.

I dag er det bare 28 % som mener at innvandringen svekker USA. Demokratene har svingt over i en åpen-grense-politikk som også preger deres syn på globaliseringen generelt.

Now, a substantial majority of 64% view immigration as strengthening the country, while 28% say it weakens the U.S. The change is due almost entirely to a sharp shift in Democrats’ views. In 2005, just 45% of Democrats said the country was strengthened by immigration; now the share is 81%.

Democrats also are now more inclined to see globalization as beneficial, compared with 20 years ago, when both parties had largely similar views of the matter.

Kløften har også et klasseperspektiv: Det er folk på landsbygda og de med lavest utdannelse som har forlatt demokratene og nå flokker til republikanerne.

Among people without a four-year college degree, a plurality of 44% identified as Democrats in 2010. Now, only 36% do. Among those who are college graduates, just 36% now identify as Republican, versus 41% in 2010.

80 % av amerikanerne er enig i at landet er splittet, men de er uenig om årsaken. Demokratene ser helst økonomiske forskjeller, mens republikanerne legger større vekt på medienes innflytelse.

“It’s as if everyone agrees that it’s too divisive and we can’t get along, but also that everyone else is wrong,” said Mr. Yang.

Wall Street Journal