Nytt

En tidligere seniorrådgiver hos Barneombudet forteller at da han var til jobbintervju var det departementets representant som stilte spørsmålene, og ett av dem lød: Mener du at barneombudet bør kunne kritisere statsråden?

Psykolog og tidligere seniorrådgiver Arild Søgnen gir et interessant innblikk i hvordan departementet ser på ansvarsfordeling og oppgaver. At departementet utspør søkere til ombudet som skal kontrollere departementet, vitner om at man ikke har respekt for oppgaven og maktfordelingen. Det sier noe om mangel på kultur innen forvaltningen.

Noe av den samme arrogansen kommer til syne i Forsvarsdepartementets behandling av korrupsjonsanklagene, og i UDs håndtering av Hotel Serena-angrepet. Man tillater seg svært mye, og svarer med å slå tilbake, hvis det rettes kritikk. Pressen burde være mer opptatt av strukturen og maktmisbruket, enn personfokusering.

Søgnen skriver i Dagbladet om hva som er sakens kjerne

Det er selve ordningen med at et departement utnevner sin egen potensielle kritiker som er problemet. Da det nye Likestillings og diskrimineringsombudet ble etablert, hadde jeg den tvilsomme glede å bli innkalt til intervju på en avdelingslederstilling der; tvilsom på grunn av måten intervjuet ble gjennom ført på. Det fant sted på et kontor i Barne- og likestillingsdepartementet. Vel gjennom departementets sikkerhetskontroll hvor jeg ble hentet av et det påtroppende ombud, fikk jeg på nevnte kontor møte en medarbeider fra departementet som skulle være til stede under intervjuet. Trodde jeg. Men det viste det seg at det var departementets mann som stilte alle spørsmålene, herunder om jeg mente at ombudet skulle kunne kritisere statsråden eller ikke. Det nye ombudet satt som passiv tilskuer til det hele, med unntak av et par spørsmål som hun skjøt inn her og der. Jeg kan bekjenne at jeg hadde svært liten lyst på å jobbe under henne da den relativt knappe tiden som var satt av til intervjuet var gått.

Ombud uten tillit