Sakset/Fra hofta

Barne- og likestillingsminister Manuela Ramin-Osmundsen er i hardt vær etter utnevnelsen av det nye barneombudet Ida Hjort Kraby – begge medlemmer av jentenettverket av jurister. Og det kan sies å være relativt uforskyldt nå når pressen over flere dager har avslørt at statsrådens hukommelse dessverre later meget tilbake å ønske. Vi husker ikke en fellesmiddag i januar i år, langt mindre en bursdagsfeiring i september i fjor og slett ikke et besøk hos et vennepar i Lofoten på 90-tallet.

Skal en tro de som har vært der, regnes visst ellers et besøk i vakre Lofoten for å være en utpreget minneverdig opplevelse. Selv kan jeg fremdeles huske en tur til Trysil i 1975, men det er sikkert bare på grunn av at jeg satt i familiens bil og gråt i tre dager fordi jeg ville hjem.

Imidlertid mener barne- og likestillingsministeren at hun har håndtert ansettelsen av en nesten helt ukjent person hun nesten aldri har truffet og i hvert fall ikke er en nær venninne med, på en ryddig og habil måte.

Hvorfor fjerne tidligere barneombud Reidar Hjermann til fordel for Kraby? Fordi det er så viktig med en jurist i stillingen som barneombud. Men hvorfor sto ikke det i den opprinnelige stillingsannonsen? Nei, det er, hm… Barne- og likestillingsdepartementet har dessuten flere gode jurister ansatt fra før? Njaaa, men akkurat nå er det så innmari viktig at barneombudet har juridisk kompetanse også, og det har tilfeldigvis Kraby! Hjort Kraby trakk søknaden sin før jul, men ombestemte seg etter en fellesmiddag med deg? Æh, hva – nei, det visste jeg ikke, det gikk gjennom departementet (mitt) det. Kjente du Ida Hjort Kraby fra før? Å nei, overhodet ikke. Men dere er medlem av samme nettverk for jurister, som nettopp nå er blitt en veldig viktig utdannelse for akkurat ditt nye barneombud? Ja, vi har jo samme nettverk og utdannelse – men det betyr ikke at vi er venner og treffer hverandre ofte da! Hva med besøket i Lofoten hos Kraby og hennes daværende mann? Ah ja, sier du det – det hadde jeg jammen glemt, jeg. Og hun har vært invitert til ditt hjem ved minst en anledning? Det var ikke jeg som inviterte, det var mannen min – han er en god venn av Krabys eks-mann, nemlig, men selv kjenner jeg dem nesten ikke. Du har også vært på fest hjemme hos henne? Så sannelig, det husket jeg ikke! Hva med bursdagen hennes i september, den har du heller ikke fortalt om? Det var rart altså, men det tror jeg at jeg må ha glemt. Og middagen i januar, etter at hun både hadde søkt på en stilling under deg og trukket søknaden tilbake? Det husker jeg heller ikke, men hør: det var tross alt 20 mennesker der, så vi snakket ikke sammen – vi er jo ikke venner på noen måte. Hvorfor har du ikke nevnt dette da det ble stilt spørsmål om dere var venner? Jamen, hør da: jeg hadde bare glemt det – man kan jo ikke huske alt – dessuten spilte det jo ingen rolle, for vi er ikke venner og ansettelsen var ikke forhåndsavtalt. Men etter fellesmiddagen deres ombestemte hun seg vedrørende jobben? Du verden – det kjente jeg da ikke til. Andre søkere har ikke hørt noe fra Barne- og likestillingsdepartementet (ditt) under ansettelsesprosessen? Det vet jeg heller ikke noe om du!

Det siste er det forøvrig ikke så rart at Barne- og likestillingsminister Ramin-Osmundsen ikke har noe kjennskap til, for samtidig er det tilfeldigvis avdekket at Barne- og likestillingsdepartementet som ledes av Barne- og likestillingsminister Ramin-Osmundsen lovstridig har latt være å journalføre alle søknadsdokumenter i saken om ansettelse av nytt barneombud.

– Når dokumentene ikke registreres, kan verken allmennheten eller andre søkere kontrollere hva som har skjedd, sier generalsekretær Nils E. Øy i Norsk Redaktørforening til Bergens Tidende.

Da avisen ba departementet om en fullstendig liste over alle dokumenter i saken om ansettelse av nytt barneombud, var svaret at «prosessen foreløpig har gått utenom vårt journalsystem». Øy mener dette er meget oppsiktsvekkende og et klart lovbrudd.

Foreløpig gått utenom? Å jøye meg, det får en virkelig si! Det er forresten mulig at det er en uklar sammenheng her et sted, men den er neimen ikke lett å få øye på.

Overfor de som eventuelt bekymrer seg litt om tilstanden i enkelte departementer, understreker den habile Barne- og likestillingsministeren at selv om hun og Hjort Kraby er bekjente som tilfeldigvis har pleiet regelmessig omgang i 16 år, så er de er ikke omgangsvenner.

På spørsmål om hvordan fru ministeren ville definere en nær venninne, lyder svaret:

– Det er en person jeg gjør ting sammen med og som også gjør ting sammen med min familie, sier Ramin-Osmundsen.

Tilfeldige sammentreff er rare greier, altså – hvis det ikke var for at vi gjentatte ganger har blitt forsikret om det motsatte nå, så ville jeg nærmest sverget på at den definisjonen er en usedvanlig treffende beskrivelse av forholdet mellom Manuela og Ida.

Men så husker jeg også en ferietur i 1975 og samtlige venner jeg har omgåttes regelmessig i 30 år, da – hvilket later til å være en ytterst diskvalifiserende egenskap med tanke på en fremtidig nettverks- og statsrådskarriere. For hvis man skulle huske alle man er venner med og jevnlig omgås, kan man fort dra på seg kjipe beskyldninger om inhabilitet og det som verre er fra kreti og pleti som tydeligvis ikke skjønner seg på sånt.

Og skal det være på den måten er det antagelig mye morsommere å være på tur i Trysil med regnvær og hjemlengsel.

VG: Gjest i bursdagen