Sakset/Fra hofta

Blant de emosjonelle utpressingsmidler som benyttes for å få nordmenn til å vise imøtekommenhet under den pågående menneskestrømmen, er påminnelser om at nordmenn søkte tilflukt i Sverige under den annen verdenskrig, og ble tatt godt imot der.

Det er en sammenligning som halter på veldig mange punkter.

Norge er f.eks. ikke det første sikre landet syrere kan flykte til, slik Sverige var for nordmenn under krigen. Nordmennene som flyktet til Sverige, var som regel enten individuelt forfulgt av nazistene, eller de brukte Sverige som transittland før de meldte seg til krigstjeneste i en alliert stat.

Nordmennene migrerte altså ikke kollektivt til Sverige, og de ble helst i hjemlandet selv om husene deres var brent ned, slik de internt fordrevne finnmarkingene gjorde. Dertil reiste de aller fleste hjem så snart freden kom, noe man neppe kan forvente av mer eller mindre ekte syrere som i våre dager får oppholdstillatelse i Norge.

De som svarer til Sverige-flyktningene i dagens Midtøsten, er de millioner som lever i flyktningleire i regionen. Der er de i sikkerhet, og deres nødvendigste behov er stort sett ivaretatt. De har reist til det første sikre landet, hva enten det er Tyrkia, Libanon eller Jordan.

Alt dette er kjent. Det som kanskje ikke er like kjent, er hvordan situasjonen var for norske flyktninger i Sverige. Var deres tilværelse sammenlignbar med syrere og andre i eksil i dagens Europa?

Det er ikke så mange tidsvitner igjen, men man kan få en pekepinn ved å se på historisk kildemateriale. En observant leser har gjort oppmerksom på en veiledning for norske flyktninger i Sverige, utgitt av det norske flyktningekontoret i 1943, som er å finne i Nasjonalbiblioteket.

veiledning-for-nordmenn-i-sverige

Noe av det som slår en med denne veiledningen, er at tjenestene som nordmennene nøt godt av, ble finansiert ved norske sjøfolks innsats. Det ble forventet lojalitet, nøkternhet, vilje til å gjøre vei- eller skogsarbeid, samt verdig og ansvarlig opptreden av flyktningene, og med få unntak hadde de ikke bevegelsesfrihet til å reise f.eks. til Stockholm. Reglene var mange, og sanksjonene ved regelbrudd nokså harde.

skogsarbeid-norske-flyktninger-i-sverige
Norske flyktninger på skogsarbeid i Sverige

I dag er det vertslandene som bærer kostnadene, gitt at det ikke finnes noe samarbeid mellom syriske og andre myndigheter slik det i sin tid fantes mellom norske og svenske. Hva angår verdigheten i opptredenen og respekten for reglene hos det som angivelig er flyktninger i dag, kan enhver gjøre seg sine tanker.

En annen tankevekkende observasjon fra veiledningen er hvordan flyktningene ble formanet til å være forsiktige med det de sa.

Som VGs politiske redaktør Hanne Skartveit nylig var inne på i en kommentar om selvsensur, er det en forsiktighetsregel som i våre dager også praktiseres blant vanlige mennesker i det skulle ha vært et fritt land i fredstid. Og jo flere «flyktninger» som kommer over grensen, desto flere personer kan tenkes å øve press mot norske borgeres tradisjonelle friheter – et paradoks som er så uutholdelig at de færreste orker å ta stilling til det. Den unnvikenheten er i ferd med å koste oss dyrt.

Tilbakeblikk på historien gir oss et bedre grunnlag både for å forstå vårt opphav og dermed oss selv, samt for å bedømme dagens hendelser. Meddelelsen til de norske flyktningene i Sverige er ikke noe unntak: Den er vel verdt å lese i sin helhet, og den er gjengitt nedenfor etter å ha vært gjenstand for optisk tegngjenkjenning og en rask korrektur, hvor ortografien også er bitte litt modernisert.

 

* * *
 

VEILEDNING FOR NORDMENN I SVERIGE

 

VELKOMMEN!

Til alle nordmenn som på grunn av forholdene i vårt eget land har sett seg nødt til å ta seg over til Sverige fremføres herved et hjertelig velkommen til frie forhold.

De norske myndigheter har i samarbeid med tilsvarende svenske myndigheter gjennomført en ordning som på mange måter gjør stillingen lettere enn den ellers ville ha vært.

Forholdene er imidlertid vanskelige og de medfører tiltak som betinger lojal medvirkende av alle for at det beste resultat skal oppnås. Man stoler på at også du vil gjøre ditt beste, til fordel for landet vårt, deg selv og dine landsmenn.

Du er kommet til frie forhold, men det er frihet under ansvar.

I det etterfølgende har man behandlet forskjellige forhold, og gir veiledning om hvordan du skal forholde deg for å greie deg best mulig.

Glem ikke at du er norsk!

veiledning-for-nordmenn-i-sverige-side-3

VEILEDNING FOR NORDMENN I SVERIGE

Som norske flyktninger blir av de norske myndigheter kun mottatt nordmenn hvis nasjonale sinnelag og opptreden finnes i orden.

Husk at du representerer ditt land og at det norske folk i stor utstrekning blir bedømt etter den opptreden norske flyktninger i Sverige viser. Vis derfor god opptreden. På grunn av krigen er de svenske myndigheter nødt til å være strengere enn ellers mot utlendinger. Lovovertredelser og brudd på myndighetenes forskrifter vil derfor bli strengt behandlet. Vær oppmerksom på at du ikke har lov til å reise til eller i forbudte områder. (Mere om dette senere.)

Husk din taushetsplikt! At du befinner deg i et fritt land betyr ikke at du kan tale fritt om alt og til alle. Hvorledes du kom ut av Norge, hvilken vei du tok, hvem du kom sammen med og hvem som hjalp deg skal ikke fortelles til alle og enhver. Ti stille! Et uforsiktig ord kan få uoverskuelige følger for dem som er hjemme.

Vær på vakt overfor alle, også andre nordmenn!

Sverige viser oss i en vanskelig tid imøtekommenhet og vennlighet. Det er derfor vår plikt under oppholdet her å gjøre nytte for oss og ta det arbeid som kan skaffes. Også av nasjonale grunner er det nødvendig at alle kommer i arbeid. De gir kondisjon og krefter til de oppgaver som vi siden skal være sammen om å løse.

Vær oppmerksom på at all økonomisk hjelp nordmenn får her i Sverige, betales med penger som våre sjømenn seiler inn med livet som innsats. Det er derfor et nasjonalt krav til hver enkelt at han såvidt mulig skal klare seg selv.

Se Kgl. Forordning om tilbakebetaling, som er tatt inn lenger frem.

Den Kgl. Norske Legasjon i Stockholm, som representerer Norge her i Sverige, har opprettet et flyktningkontor. Dette kontor arbeider med alt som angår flyktningene og deres opphold. Spør derfor Flyktningkontoret eller dets funksjonærer ute i distriktene hvis det er noe du vil ha rede på. Søk ikke tilfeldige opplysninger annensteds.

Kontorets adresse er: Den Kgl. Norske Legasjons Flykningskontor, Mästersamuelsgatan 18, Stockholm.

I denne veiledning har man trukket opp hovedlinjene for hvorledes flyktninghjelpen er ordnet.

Mottakersentralen og andre forlegninger.

A. Alle som kommer til Sverige blir først sendt til Mottagersentralen for norske flyktninger på Kjesäter slott ved Vingåker, som er en helt norsk forlegning. Her får du den første hjelp og veiledning. Du blir først registrert som flyktning og får tildelt et registreringsnummer som må oppgis ved alle senere henvendelser til norske myndigheter i Sverige.

På Mottagersentralen leverer du de legitimasjonspapirer du må være i besittelse av, og blir utstyrt med norsk pass.

Spesielle funksjonærer opptar rapport om grunnen til at du er kommet hit, og andre opplysninger som kan være av interesse. Bare til disse funksjonærer må du fortelle hva du vet. Husk det som tidligere er nevnt om din taushetsplikt.

Du gjennomgår en nøyaktig undersøkelse hos lege og tannlege og blir vaksinert.

Ved Mottagersentralen blir du også utstyrt med nødvendige klær. Se nærmere om dette under eget avsnitt.

Oppholdet på Kjesäter skal ikke ta lengere tid enn nødvendig for å få bragt de nødvendige forhold i orden. Ingen har lov til å vende tilbake dit.

Fordelingen fra Kjesäter skjer etter følgende regler:

  1. Enslige arbeidsføre menn i alderen 18-45 år, reiser til Öreryd forlegning ved Jönköping, hvorfra de gjennom forlegningens arbeidsformidling blir sendt ut i arbeid. Man får ikke senere vende tilbake til Öreryd.Under oppholdet i forlegningen har man plikt til å delta i forefallende arbeid etter forlegningssjefens bestemmelser. Dette gjelder forøvrig alle flyktningkontorets forlegninger, Mottagersentralen medregnet.
  1. Menn under 18 år, til Voxna ungdomsforlegning. Her drives praktisk og teoretisk opplæring. Herfra har man også anledning til å søke seg ut i arbeid.
  1. Enslige menn over 45 år, blir så vidt mulig anvist oppholdssted direkte fra Mottagersentralen. Forlegningssjefen vil gi nærmere opplysninger om dette.
  1. Enslige arbeidsdyktige kvinner under 45 år, til kvinneforlegningen i Katrineholm (Tingshusgatan 6), hvor de gjennom arbeidsformidlingens avdeling for norske flyktninger blir anvist arbeid. Alle har plikt til å melde seg til denne arbeidsformidling umiddelbart etter ankomsten, og er likeledes pliktig til straks å ta det arbeid som blir anvist. Ingen har lov til senere å vende tilbake til forlegningen.
  1. Kvinner over 45 år, delvis til Stockholm, hvorfra de av Flyktningkontoret blir anvist passende oppholdssted. Oftest til andre steder.
  1. Familier med barn inntil videre til familiehjemmene på et av familieinternatene i provinsen, hvor de oppholder seg til de kan skaffes arbeid. Dit reiser altså både mann, hustru og barn.
  1. Mødre og barn inntil videre til Stockholm hvor de blir anvist plass på de mødre- og barnehjem som Stockholm stad har stillet til disposisjon i byens nærhet.

Flyktninger som selv har midler, vil i visse tilfeller kunne få reise direkte fra Kjesäter til nærmere angitte steder.

B. Øvrige forlegninger og hjem.

Flyktningkontoret har 5 rekonvalesenthjem, ett på Lille Sanna gård ved Jönköping, et annet på Sannarp Gard i nærheten av Falkenberg, et tredje på Hovid Gård utenfor Sundsvall og 2 i Rättvik. Angående overføring til disse hjem gir de respektive arbeidsformidlingskontorer nærmere opplysninger. Det skjer i alle fall etter bestemmelse av Flyktningkontorets lege.

Etterhvert blir flere rekonvalesenthjem opprettet.

Til disiplinærforlegningene på Fränsta, Vägershult og Granvassla m. fl. overføres de som har nektet å arbeide, forlatt arbeidet uten tillatelse, eller på annen måte vist dårlig oppførsel under sitt opphold i Sverige. Det finnes dessuten en del svenske disiplinær- og interneringsforlegninger.

Man har også en forlegning for partielt arbeidsdyktige i den tid som går før de kan skaffes arbeid. Denne ligger i Pålsboda i Södermanland.

I Uppsala finnes en student- og gymnasiastforlegning.

I Stockholm har man flere internater og såkalte Norske-hjem for dem som er bevilget adgang til å delta i yrkeskurser som Flyktningkontoret setter i gang eller som av andre grunner må oppholde seg i Stockholm og ikke har annet sted å bo.

Pass og oppholdstillatelse.

Som før nevnt blir enhver flyktning under oppholdet på Kjesäter utstyrt med norsk pass. Dette pass er din eneste gyldige legitimasjon og du må derfor alltid bære det på deg. Passet utstedes for 2 år ad gangen. I god tid før utløpet av denne tid må du sende det inn til Kgl. Norsk Legasjon, Passkontoret, Torstensonsgt 6, Stockholm, til fornyelse.

For å få oppholdstillatelse må du fylle ut søknad i 2 eksemplarer og sende denne til Kungl. Socialstyrelsen – Utländingsbyrân – Birger Jarls Torg 5, Stockholm, sammen med passet. Søknadsskjemaer fås i Socialstyrelsen eller på Flyktningkontoret. Første gang blir dette som regel gjort på Kjesäter.

I passet får du istemplet oppholdstillatelse. Også denne gis for bestemt tid. Mer herom nedenfor. I god tid før oppholdstillatelsen utløper må du sende passet med søknadsskjema til Socialstyrelsen for å få tillatelsen forlenget.

I den tid passet er inne i Socialstyrelsen kan de nordmenn som bor i Stockholm få en kvittering, som gjelder som legitimasjon overfor de svenske myndigheter. Denne kvittering må du uttrykkelig be om å få.

Utenfor Stockholm utstedes som regel ikke noen kvittering for at passet er innlevert.

For flyktninger som oppholder seg i Stockholm, skjer fornyelsen av oppholdstillatelsen ved direkte henvendelse til Socialstyrelsen.

For dem som bor andre steder, ordnes fornyelsen gjennom landsfiskalen i det distrikt hvor vedkommende bor. Anmod landsfiskalen om å gi sin uttalelse samtidig med at han sender passet inn til Stockholm. Derved vinnes tid. Ingen som bor utenfor Stockholm må reise dit for å få oppholdstillatelsen fornyet.

Du får i alminnelighet bare oppholdstillatelse for et bestemt område eller for hele Sverige med unntagelse av forbudte områder, Stockholm stad og län og Gøteborg. Hvis du skal flytte fra et område til et annet som du ikke har oppholdstillatelse i, må du i hvert enkelt tilfelle sende søknad til Socialstyrelsen om oppholdstillatelse for det område du skal til. Ingen annen myndighet har adgang til å utstede en slik tillatelse. Selv korte reiser uten Socialstyrelsens tillatelse kan få meget ubehagelige følger for deg, bl.a. vil det kunne medføre internering.

Alle som er i arbeid må – foruten oppholdstillatelse også ha arbeidstillatelse i det yrke de utøver. Arbeidstillatelse gis av Socialstyrelsen. Forlengelse av den skjer på samme måte som forlengelse av oppholdstillatelsen. Skal den endres (enten fordi du skal over i annet slags eller skal ha samme slags arbeid i et annet viseringsdistrikt) henvender du deg til nærmeste arbeidsformidling, som ordner de nødvendige formalia. Se mer om dette i avsnittet «Arbeid og arbeidsforhold».

Oppholds- og arbeidstillatelse gis i alminnelighet for en bestemt begrenset tid. For fornyelse erlegges en avgift. Dog får skogsarbeidere de to første fornyelser gratis.

Reise til Stockholm.

Utenom de tilfeller da man blir sendt fra Mottagersentralen direkte til Stockholm, må ingen reise dit.

Herfra gjelder følgende unntagelser:

  1. Hvis du et innkalt av Legasjonen.Du melder deg straks etter ankomsten til Stockholm på Flyktningkontoret, som ordner med innlosjering og gir opplysning om hvilken embetsmann ved Legasjonen som har innkalt deg.
  1. Hvis Flyktningkontoret har bevilget deg skolegang i Stockholm.
  1. Hvis du har fått arbeid og arbeidstillatelse i Stockholm.
  1. Hvis du har fått permisjon av Socialstyrelsen i anledning konferanse om et arbeid eller for å besøke familie eller bekjente. Disse permisjoner gis rent unntagelsesvis, og du må selv bestride alle utgifter i forbindelse med reise og opphold.

Hvis du reiser til Stockholm uten tillatelse kan du ikke gjøre regning med noen hjelp av Flyktningskontoret og du må også regne med at politiet griper inn hvis du ikke har oppholdstillatelse for Stockholm.

Alle spørsmål om understøttelse, klær, arbeids- og oppholdstillatelse o.s.v. kan ordnes pr. post (eller i nødsfall pr. telefon) fra ditt oppholdssted og gir ikke rett til noen reise til Stockholm.

Blir man syk henvender man seg til lege på stedet, og må ikke reise inn til Stockholm for å konsultere Flyktningkontorets lege. De som allikevel reiser fra sitt arbeid til Stockholm, blir straks sendt tilbake og vil som ovenfor nevnt risikere at politiet griper inn.

Arbeid og arbeidsforhold.

Når det gjelder arbeid er de norske flyktninger avhengig av det svenske arbeidsliv og de muligheter dette byr. Dyktige fagfolk med mange års praksis i den mekaniske industri, kan i særlige tilfelle få arbeid i sitt yrke. Det kan imidlertid gå en viss tid før dette går i orden, og i mellomtiden plikter man å ta det arbeid som bys. For menn er det særlig jordbruks- og skogsarbeid som kan skaffes. For kvinner husarbeid.

De som ikke har øvelse i skogsarbeid, gjennomgår et skogskurs som varer i 6 måneder. Deltagerne får utlevert redskaper av den Svenske Arbetsmarknadskommissionen. En del arbeidsklær og annet utstyr utleveres av denne kommisjon mot trekk i lønnen. Ved senere arbeid i skogen må en holde seg selv med redskaper.

I hver skogsforlegning skal en av deltagerne være tillitsmann. Han velges av deltagerne i vedkommende forlegning. Hans oppgave er å være bindeledd mellom forlegningen og Flyktningkontoret. Han må ikke blande seg opp i selve arbeidsledelsen. Tillitsmannens oppgave forøvrig fremgår av den «Instruks for tillitsmenn» som er utarbeidet av Flyktningkontoret.

Som før nevnt må man for å kunne tiltre et arbeid ha arbeidstillatelse for dette spesielle yrke. Tillatelsen utstedes av Socialstyrelsen, og arbeidsformidlingen i de forskjellige distrikter vil være behjelpelig med å ordne dette.

Arbeidsformidlingen i Sverige sorterer under Statens Arbetsmarknadskommission. Det finnes en rekke kontorer rundt omkring i landet. For å lette arbeidsformidlingen for nordmenn, har Arbetsmarknadskommissionen opprettet sentralkontor i Stockholm og lokale distriktskontorer i Sollefteå, Sala, Pålsboda, Jönköping, Katrineholm og Rättvik, som spesielt tar seg av norske flyktninger. Dessuten er det kontor på Öreryd. Disse kontorer benevnes: Arbetsförmedlingen för norske flyktingar. De samarbeider med arbeidsformidlingen i hvert län.

I det følgende forklarer vi hvordan du skal opptre etter at du er kommet ut i arbeid.

  1. Hvis du ønsker å få nytt arbeid, skal du vende deg til nærmeste arbeidskontor. Du skal ikke vente til du får det arbeid eller kommer til det sted du vil, men må ta det arbeid som blir anvist deg.
  1. Er det lang vei til nærmeste arbeidskontor, vil det være mest hensiktsmessig å skrive. I tilfelle du reiser, må du betale utgiftene til reise og opphold selv. Hvis ikke arbeidskontoret med en gang kan skaffe deg arbeid, må du reise tilbake til ditt gamle arbeid. Imidlertid har den assistent i länsarbetsnämnden som har med nordmenn å gjøre, fullmakt til å gi kost og losji for et døgn på Flyktnings-kontorets regning i de tilfeller hvor det gjelder en plassering eller hvor länsassistenten finner det påkrevet med ventetid på stedet.
  1. Hvis du søker arbeid i et yrke utenom skog og landbruk, må du få en bekreftelse fra arbeidsgiveren om at du kan få arbeid og sende denne inn til Socialstyrelsen gjennom arbeidskontoret samtidig som du søker om arbeidstillatelse.
  1. Ingen må forlate sitt arbeid uten lovlig oppsigelse. I tilfelle du blir innkalt av Legasjonen, kan du imidlertid regne med arbeidsgiveren lar deg reise uten hensyn til oppsigelsestiden.
  1. Du må ikke slutte ditt arbeid før du har skuffet deg et nytt. Er det nødvendig å få et nytt arbeid, så henvend deg til nærmeste arbeidskontor.
  1. Blir du oppsagt fra ditt arbeid, skal du be om å få oppsigelsen skriftlig. Samme dag du er oppsagt må du henvende deg til arbeidskontoret for â få nytt arbeid og medbringe oppsigelsen. Denne må også på forlangende innsendes til Flyktningkontoret.
  1. VIKTIG. Hold alltid Flyktningskontoret underrettet om din adresse og meld straks eventuell adresseforandring. Har du i alt opphold i et distrikt for lengere tid må du snarest mulig henvende deg til Pastorsämbetet i distriktet for der i gjennom å bli manntallsført. Unnlatelse av delte vil uvegerlig medføre bøter.
  1. Du må utføre ditt arbeid på best mulig måte og innstille deg på å klare deg selv. Flyktningkontoret holder seg underrettet om hver enkeltes arbeidsvilje og opptreden, og vil treffe nødvendige foranstaltninger mot dem som er uvillige eller på annen måte skader nordmennenes anseelse. Når du har forlatt forlegningen i Öreryd, hører du under Flyktningkontoret, og skal henvende deg til dette angående alle spørsmål som du ikke får ordnet gjennom svenske arbeidskontorer. Etter at du har forlatt forlegningen på Öreryd, er du ferdig med den og du skal således ikke rette noen henvendelse til denne.

Økonomisk hjelp.

Flyktningkontoret yter hjelp bare når det er nødvendig og man har bragt på det rene at vedkommende har gjort sitt beste for å klare seg selv ved eget arbeid eller ikke kan få hjelp av slekt eller venner. Dette må alle som er i arbeid være klar over. Uvante arbeidsforhold er ingen årsak til hjelp. Tross dette kan det oppstå situasjoner hvor det trenges støtte. Vær oppmerksom på følgende:

  1. Ingen må stifte gjeld og regne med at Flyktningskontoret skal yte tilskudd, uten at man på forhånd har forvisset seg om at så vil skje.
  1. Alle søknader om hjelp må være ledsaget av en bevitnelse fra arbeidsgiveren om årsaken til at hjelp søkes. Likeledes må det i tilfelle innsendes en bekreftet lønnsoppgave for de tre siste måneder.
  1. Ingen som skylder for kost i en forlegning må reise sin vei uten Flyktningkontorets tillatelse.
  1. De som har liten kontant lønn og selv må betale kost og losji, kan søke Flyktningkontoret om hjelp. I søknaden må du ved siden av lønnens størrelse oppgi arbeidets varighet samt leveomkostningene. I disse tilfeller ytes hjelp bare hvor arbeidet kan sies å være ledd i utdannelsen i et bestemt yrke.
  1. De som har sin familie med seg, men har så liten lønn at de ikke kan forsørge denne, kan søke Flyktningkontoret om bidrag. Søknaden må være ledsaget av bekreftet lønnsoppgave, samt gi opplysning om utgifter til kost og losji.
  1. De som på grunn av sin alder eller andre forhold ikke kan arbeide, får økonomisk støtte fra Flyktningkontoret etter bestemte regler.
  1. De som ligger på sykehus, lasaretter eller interneringsleire, får, om ikke deres forhold forøvrig gjør at de ikke er berettiget til det, tilsendt lommepenger fra Flyktningkontoret. Husk å gi Flyktningkontoret beskjed om tidspunktet for innleggelsen og om mulig oppholdets varighet. Du skal sende Flyktningkontoret beskjed om når du utskrives fra sykehus.

Enhver flyktning får ved sin ankomst til Sverige et normalutstyr med fradrag av de brukbare plagg som han selv er i besittelse av. Utgiftene til dette normalutstyr betales av Flyktningkontoret i den utstrekning flyktningen ikke selv har midler til å betale det (se dag Kgl. Resolusjon om tilbakebetaling i visse tilfeller).

Senere komplettering av klær må flyktningen bekoste selv, med mindre han på grunn av sykdom eller alder ikke er arbeidsfør, eller, for kvinners vedkommende, har små barn å passe, eller unntagelsesvis er innvilget utdannelse som forhindrer ham fra å tjene penger.

Som tidligere nevnt plikter enhver arbeidsfør flyktning å forsørge seg selv ved arbeid, og han plikter også å regne med perioder av arbeidsløshet. Han må derfor såvidt mulig legge til side av sin arbeidsfortjeneste til å møte slike perioder.

Ta vel vare på de klær du får utlevert. Hvis du følger selger eller pantsetter de utleverte klær, vil du bli nektet enhver senere støtte fra Flyktningkontoret.

RASJONERINGSKORT.

Tekstilkort vil i de fleste tilfeller bli utlevert samtidig med de øvrige rasjoneringskort. Fra Kjesåter, henholdsvis Öreryd for de nyankomnes vedkommende. Alle fornyelser av rasjoneringskort skjer hos Kristidsnämnden på det sted hver enkelt er bosatt.

For de klær, som mottas fra Flyktningkontorets kleslager, er det ikke nødvendig å erlegge kuponger.

De som reiser på skogskurs, får en vesentlig del av sitt arbeidsutstyr av Statens Arbetsmarknadskommission. Nærmere opplysninger om dette fås ved ankomsten til forlegningen på Öreryd.

VEKSLING.

De som har med seg norske penger får etter at de har forlatt forlegningen vekslet opp til kr. 300,- pr. mnd. for personer over 12 år og kr. 100.- pr. mnd. for barn under denne alder.

Utgjøres en husstand av flere enn 2 personer over 12 år får det overskytende antall husstandsmedlemmer over l år vekslet inntil N. kr. 100.- pr. mnd. Disse beløp tilsvarer, flyktninghjelp i 1 mnd.

Bemerk:

Adgang til veksling har kun de personer som ikke er arbeidsdyktige og av den grunn ellers måtte ha fått flyktningsgodtgjørelse. Forøvrig gjelder en rekke bestemmelser som kommer til anvendelse ved behandlingen av hver enkelt søknad. Alle henvendelser om veksling skjer til Flyktningkontoret, Mäster Samuelsgatan 18, Stockholm.

Sykdom.

  1. Svensk ulykkesforsikring betaler sykepenger, eventuelt sykehusopphold, for sykdom som følge av ulykke under arbeid. Forsikringen omfatter arbeid i skog, jordbruk og torvmyrer, håndverk og industri. I mange tilfeller vil det imidlertid gå en viss tid før sykepengene blir utbetalt. Hvis den syke av den grunn kommer i vanskeligheter, kan Flyktningkontoret betale oppholdet så lenge vedkommende er sykmeldt. Sykepengene fra ulykkesforsikringen må da overføres til Flyktningkontoret og den syke må innsende en erklæring om dette. Skjema til slik erklæring kan fås ved henvendelse til Flyktningkontoret.
  1. Må en flyktning innlegges på sykehus av annen grunn enn som følge av ulykke under arbeid, blir oppholdet betalt av Flyktningkontoret under forutsetning av at vedkommende er ubemidlet.Under samme forutsetning betales legehonorar. Reise til lege betales av Flyktningkontoret i de tilfeller utgiftene ikke betales av Arbetsmarknadskommissionen. Det må foreligge en bekreftelse fra lege om at reisen har vært nødvendig. Slik bekreftelse innsendes til kontoret sammen med regningen.
  1. Ved sykdom under arbeid, som ikke kommer inn under det som er nevnt ovenfor og som er av kortere varighet enn 3 dager, gir Flyktningkontoret ingen støtte. Sykdom av lenger varighet må alltid legitimeres. I slike tilfeller betaler Flyktningkontoret medisin og kost iden tid vedkommende er syk og ligger i forlegningen eller blir overflyttet til et annet sted, men kun i de tilfeller de vedkommende på grunn av vanskeligheter, ikke forårsaket av ham selv, har tjent dårlig. Ved alle søknader i sykdomstilfeller må der således vedlegges spesifisert og bekreftet lønnsoppgave for de siste 2 måneder.
  1. Militært personell med familie er sikret sykehjelp etter Forsvarsdepartementets regler.
  1. Statstjenestemenn i Regjeringens tjeneste utenfor Norge er sikret sykehjelp etter bestemte regler. Nærmere opplysninger fås ved henvendelse til Legasjonen.

Tannbehandling.

Flyktningkontoret betaler i regelen nødvendig tannuttrekning og yder i visse tilfeller et tilskudd til tannbehandling, vanligvis begrenset til kr. 30,-

Flyktninger som oppholder seg i Stockholm henvender seg til Flyktningkontorets tannlege. Flyktninger utenfor Stockholm sender skriftlig søknad til Flyktningkontoret om hjelp til tannbehandling. Søknaden må være ledsaget av et kostnadsoverslag fra en tannlege på stedet. De som har tannpine kan dog. uten på forhånd å ha fått Flyktningkontorets bevilgning, henvende seg til en tannlege for å få en tann trukket ut.

Hoteller og restauranter.

Ingen kan ta inn på hoteller eller spise på restauranter på Flyktningkontorets regning uten at det foreligger skriftlig rekvisisjon derfra. Flyktningkontoret betaler ikke regninger uten at slik rekvisisjon foreligger, og den skyldige rammes av svensk straffelov.

Radioapparater.

Hvis det er minst 5 mann i en arbeidsforlegning. kan disse få leie et radioapparat av Flyktningkontoret. Leien er kr. 10,- pr. mnd. og skal betales forskuddsvis. Apparatet kan ikke tas med til ny arbeidsplass uten Flyktningkontorets tillatelse. og det kan heller ikke overdras til andre. Oppløses en forlegning, skal apparatet sendes til Flyktningkontoret godt pakket. og i samme eske som forlegningen mottok det. Frakten skal betales av avsenderen. Går apparatet i stykker. skal det sendes til Flyktningkontoret. Se forøvrig den instruks som er oppslått i forlegningene om behandlingen av apparatet. Kjøpes mindre deler, skal original kvittering sendes Flyktningkontoret, og utleggene kan trekkes fra i leien.

Ski.

Mot skriftlig bevitnelse fra din arbeidsgiver om at du har skogsarbeid, kan du få låne ski av Flyktningkontoret. Du må da først skrive under en erklæring om lån og sende den til Flyktningkontoret hvoretter skiene blir sendt. Du må beholde de skiene du har fått, og du står ansvarlig for dem. Når vintersesongen slutter, skal skiene straks sendes tilbake til Flyktningkontoret, og du må selv betale frakten. Brukne ski og staver skal sendes Flyktningskontoret til kontroll, og det blir da avgjort i hvert enkelt tilfelle om du kan få låne nye. Lånte ski kan ikke overdras og må heller ikke settes igjen i forlegningen.

Soveposer.

Soveposer lånes ut så langt lageret rekker til dem som arbeider i skogen. Forøvrig gjelder for lån av soveposer tilsvarende regler som er nevnt om ski.

Norges Nytt.

«Norges Nytt» er Flyktningkontorets meddelelsesblad for alle norske flyktninger i Sverige.

Alle nordmenn som er registrert ved Flyktningskontorets kartotek, får Norges Nytt tilsendt hver uke. Til forlegningene sendes et begrenset antall eksemplarer.

Betingelsen for at bladet skal kunne komme frem til alle nordmenn i Sverige i rett tid er at man til enhver tid holder Flyktningkontoret underrettet om sin adresse. Flytting må øyeblikkelig meldes til kontoret. Skriv alltid tydelig og nøyaktig navn og adresse og oppgi registreringsnummer!

Hvis det skulle bli stopp i forsendelsen av bladet, må dette meddeles Flyktningkontoret.

Aviser.

Hvis en skogsforlegning består av minst 3 mann, får den fra Flykningskontoret tilsendt Trots Allt, og hvis den består av minst 5 mann, også en dagsavis som forlegningen selv kan velge. Blir en forlegning oppløst, eller skifter adresse, må dette straks meldes til Flyktningkontoret.

Studier og skoler.

Aktive studerende kan få anledning til å fortsette sin utdannelse ved svenske universiteter og høyskoler, og elever av tekniske mellomskoler kan få plass ved tilsvarende institutter i Sverige.

I Uppsala er det opprettet et 3-årig norsk gymnasium med eksamensrett. Ved skolen har man også en forberedelsesklasse beregnet på flyktninger som var elever av de to første klassene av niårig gymnasium eller realskole umiddelbart før de forlot Norge.

For at man skal få fortsette sin skolegang eller sitt studium for Flyktningkontorets regning. kreves i sin alminnelighet at man har avbrutt tilsvarende utdannelse hjemme. Flyktningkontoret kan imidlertid dispensere fra denne bestemmelse hvis det mener at spesielle forhold er tilstede.

Forøvrig kan nordmenn som var igang med en teoretisk eller praktisk utdannelse hjemme søke om bevilgning til å gjennomgå svenske skoler og kurser. Søknaden må innsendes ca. en måned før vår- eller høstterminen ved vedkommende skole begynner.

Flyktningkontoret har satt igang endel yrkesskoler og yrkeskurser. Nyopptagelser ved disse blir alltid bekjentgjort i Norges Nytt.

Søknad om hjelp til skolegang skal så vidt mulig inneholde et nøyaktig kostnadsoverslag og dessuten nøyaktige opplysninger om søkerens utdannelse og praksis. Om man oppholder seg i en forlegning. bør søknaden sendes inn gjennom forlegningens kontor eller tillitsmann.

Alle søknader om studier og skolegang sendes til Flyktningkontorets skoleavdeling, som også gir alle opplysninger angående dette.

Av økonomiske grunner er det bare et begrenset antall som får anledning til skolegang. I den sterke konkurranse vil det bli tatt hensyn til om vedkommende har klart seg selv under sitt opphold i Sverige. Enhver søknad om skolegang bør derfor foruten de ovenfor nevnte opplysninger, også kort redegjøre for hva vedkommende har vært beskjeftiget med etter ankomsten hit. De som har attester må sende med avskrift av disse.

MELDING TIL FLYKTNINGENE.

Sosialdepartementet meddeler:

Den norske regjering har hittil dekket alle utgifter ved arbeidet for flyktningene i Sverige, og den vil fortsette å gjøre dette sa langt den økonomisk evna rekker. Flyktninghjelpen har hittil som regel vært ytet uten at det er forutsatt noen tilbakebetaling. Den 11. juni 1943 er det imidlertid ved provisorisk anordning bestemt at understøttelse som nordmenn i utlandet mottar av staten for seg selv, ektefelle eller barn etter den nevnte datum, kan kreves tilbakebetalt. Denne bestemmelse gjelder all flyktninghjelp, uansett om den blir gitt i form av klær, kontanter, undervisning eller på annen måte.

Anordningens bestemmelser innebærer at det nå er adgang for den norske stat til å kreve tilbakebetalt den flyktninghjelp som blir utdelt etter 1. juni 1943. I hvilken utstrekning denne adgang skal benyttes, vil bli avgjort i hvert enkelt tilfelle. Avgjørelsen vil bli basert på rimelighet og bl. a. ta hensyn til arten og omfanget av den flyktninghjelp som vedkommende har mottatt, og til hans økonomiske evne.

På grunn av den stilling Norge er i, det økede antall flyktninger og de begrensede beløp som kan stilles til rådighet for flyktningarbeidet, er det for øvrig en plikt for enhver flyktning å gjøre alt han kan for å begrense utgiftene til flyktninghjelpen.

Rasjoneringskort.

I Sverige er det likesom i Norge nå rasjonering på klær, sko og de fleste matvarer. De som ligger i de store forlegninger (Mottagersentralen, Öreryd og Vägershult) får ikke personlig rasjoneringskort i den tid de er der, da disse forlegninger har felleslisens for samtlige som oppholder seg der. Imidlertid får alle ved avreise fra respektive Mottagersentralen eller Öreryd utlevert fulle kort. Forøvrig utsteder de stedlige kristidsnämnder rasjoneringskort for den tid man har oppholdstillatelse, og inntører i passet hvilke kort som er utlevert og’ hvor lenge disse skal vare.

Sett deg nøye inn i hvor lenge hvert enkelt rasjoneringskort gjelder, så du kan fordele innkjøpene over hele perioden. Ta vel vare på kortene, mister du dem er det meget vanskelig å få nye. Arbeidere i visse yrker får tilleggskort på en rekke matvarer. Nærmere opplysninger om dette fås ved henvendelse til nærmeste kristidsnämnd.

Forsendelse av matvarer til Norge.

Enhver flyktning som ikke tjener over kr. 350,- pr. mnd. har anledning til hver måned gratis å sende til Norge:

1 ¼ kg mel eller gryn
1,5 ” sukker
0,5 ” smør
0,5 ” marmelade
0,5 ” «karameller» (d.v.s. sukkertøy)
0,5 ” kaffesurrogat
0,5 ” fisk konserver
0,5 ” urasjonert bakverk
2 ” fersk frukt.

Forsendelsene bekostes av Norgeshjelpen.

Enhver må selv søke lisens hos Handelskommissionen, Stockholm 16, på varene. Lisensen sammen med de nødvendige kuponger for mel, sukker og smør sendes til Flyktningkontoret. Samtidig må mottagerens adresse oppgis.

Flyktningsadministrasjonens råd.

Det er oppnevnt et råd som skal bistå Sosialdepartementet og Flyktningsadministrasjonen ved å avgi uttalelse om enhver sak vedrørende flyktningspørsmål som blir forelagt av Sosialdepartementet, Legasjonen, Flyktningkontoret eller norske flyktninger i Sverige for så vidt rådet finner at det bør tas stilling til saken. Rådet skal dessuten ha rett til å ta opp til drøftelse ethvert spørsmål av betydning som berører forholdet mellom flyktningsadministrasjonen og de norske flyktninger i Sverige.

Rådet skal bestå av 12 medlemmer hvorav 3 opp nevnes av Sosialdepartementet etter forslag fra Legasjonens sjef, mens de 9 øvrige velges av og blant flyktninger som ikke er ansatt ved Legasjonen eller Flyktningkontoret.

Rådet holder i alminnelighet møte 1 gang i måneden. Forøvrig holdes møte når formannen eller 4 av medlemmene eller Flyktningkontorets sjef ønsker det.

Viderereise.

Mulighetene for å reise videre fra Sverige er meget begrenset.

Nærmere opplysninger får du på Mottagersentralen eller ved henvendelse til Legasjonen i Stockholm.

Adresser i Stockholm.

Til Stockholm kan som før nevnt bare de reise som blir innkalt til Legasjonen eller som har fått oppholdstillatelse i Stockholm.

Kgl. Norsk Legasjons kontorer i Stockholm er:

Kgl. Norsk Legasjon, Banérgatan 37.
Den Kgl. Norske Legasjons Flyktingskontor, Mästersamuelsgatan 18.
Skoleavdelingen, Mästersamuelsgatan 19.
Idrettskontoret, Mästersamuelsgatan 19.
Kgl. Norsk Legasjon, Passkontoret, Torstensonsgatan 6.

Telefon felles for Kgl. Norsk Legasjon og Passkontoret 67 06 20
Flyktningekontoret med underavdelinger 23 45 60
Flyktningskontorets vakttelefon 23 45 61

 

Tenk på dine pårørende i Norge om du kommer foran et fotografiapparat eller om du blir intervjuet av en avis.

Si ikke noe som kan skade landsmenn hjemme. Sett ingen god nordmanns liv i fare ved uforsiktig opptreden.

Hvis du selv skriver eller taler om Norge, ha da alltid en ting i tankene: Gagner jeg eller skader jeg mitt lands krigsinnsats?

Hver nordmann må ha sin egen mening om det som skjer, men vær forsiktig med å si at hele det norske folk har denne mening.