Utenriksdepartementet har en egen evne til å havne i et uheldig lys. Skrekkeksemplet var tsunamien. Nå er noe av det samme i ferd med å skje med angrepet på Hotel Serena i Kabul.

Dagbladet.no kunne igår fortelle at UD mottok en konkret trussel søndag før avreise om at en selvmordsbomber var på vei mot Kabul, og Hotel Serena var spesielt nevnt. UD valgte å gjøre slik man ofte gjør med denne typen trusler – ignorere den, bortsett fra at man ba folk holde seg innendørs. Det kommer mange slike trusler, og de fleste blir aldri kjent. Man tar sine forholdsregler, men livet går sin gang.

Men det spesielle denne gang var at Norges utenriksminister med følge skulle bo på hotellet som var spesifikt nevnt. Det stiller situasjonen og sikkerhetsvurderingen som ble foretatt i et helt annet lys: hva hvis utenriksministeren var blitt drept? Hva med UDs ansvar overfor de som ikke fikk vite om trusselen – i første rekke journalistene?

UD og de ansvarlige for sikkerhetsopplegget i Kabul foretok en vurdering, som viste seg feil.

En sentralt plassert kilde som Dagbladet.no har snakket med legger vekt på at sjokkangrepet sist mandag hadde en helt annen form enn den hittil ukjente terrortrusselen som norske myndigheter mottok dagen før.

Men de som vurderte tok altså feil. Burde ikke de som vurderer trusselbildet være på den sikre siden, og ikke gå ut fra tidligere trusler når saken gjelder utenriksministerens sikkerhet? Når to omstendigheter falt sammen i tid – den konkrete trussel mot hotellet Gahr Støre skulle bo på – burde man ikke da vært på den sikre side og flyttet utenriksministeren?

Hva med journalistene som måtte sørge for sikkerhet og transport selv: de fikk ikke vite noe.

Kommunikasjonsmessig fremstår håndteringen også som klønete, for å si det pent. Når katastrofen først var skjedd, burde man lagt alle kort på bordet med en gang. Det ville kostet tapt anseelse, men det ikke å si noe koster enda mer. Da fremstår man som moralsk suspekt, og empatien med Carsten Thomassen blir noe hul.

Det finnes presedens for helt andre vurderinger: Forsvarskomiteen i Stortinget fikk ikke lov å bo på Hotel Serena, da Forsvaret hadde ansvaret for sikkerheten. De måtte bo på militærleiren ved flyplassen. Men da utenrikskomiteen kom på besøk, bodde de på hotellet. Da hadde UD opplegget.

Det kan se ut som vanetenkning – «slike trusler har vi hatt før» – og ønsket om en sivil profil, til sammen bidro til det norske følget havnet i skuddlinjen. At Gahr Støre i ettertid får seg til å si at det ikke er sikkert Taliban sto bak, fremstår som røyklegging. Han burde vært enda klarere på at han tok ansvaret, hvor tungt det enn hadde vært. For det later til at ting kunne gått annerledes, og det bør han stå frem og si.

UD fikk terrorvarsel dagen før drapet

Les også

-
-
-
-
-
-
-