Nytt

Sammenlignet med 2005 har holdingen til innvandrere og innvandring blitt mindre velvillig, viser tall fra Statistisk Sentralbyrå.

Det er spesielt på tre områder der den økende skepsisen kommer til syne:

Lik mulighet til arbeid, ønsket om mer restriktiv flyktningpolitikk, og hvorvidt innvandring og innvandrere beriker det kulturelle livet i Norge.

Tallene er ikke sjokkerende, men de peker i samme retning. Men hvordan tolke dem? Er det som forsker Ada Engebrigsten ved NOVA sier slik at det er utover bygdene hvor det ikke finnes innvandrere at skepsisen er størst? Hun savner positive nyheter, som at det nå er flere innvandrerungdom enn norske som tar videregående. Men er det ikke slik at nær halvparten faller fra? Da hjelper det ikke om man begynner på utdannelsen.

På alle de tre områdene som nevnes kan man si at myndighetene kvier seg for å ta en åpen debatt. Dermed reagerer folk med motvilje. Den flerkulturelle godvilje er tynnslitt, og det gjelder såvisst ikke bare på bygdene.

Undersøkelsen viser at flere enn i fjor ønsker en innstramming av flyktningpolitikken.

Andelen som mente det burde bli vanskeligere for flyktninger og asylsøkere å få opphold i landet, økte fra 39 prosent i 2005 til 45 prosent i 2006.

46 prosent ønsker at dagens praksis beholdes. Politikerne vil nok merke seg hvilken vei vinden blåser. Men hva med den dannede eliten, kanskje den mener det er behov for mer oppdragelse?

Nordmenn mer skeptiske til innvandring