Kommentar

capt.sge.rjt77.011206201056.photo04.photo.default-512x371.jpg

Lille Libanon er det svake leddet i kjeden hvor Iran og Syria vil velte en legitim, folkevalgt regjering i et kupp. Det vil være et stort nederlag for demokratiseringen av Midtøsten hvis de får vinne frem uten motstand. Den anti-syriske befolkningen i Libanon er redde. De frykter at James Baker vil tvinge USA til å selge ut Libanon, slik han gjorde sist han var utenriksminister.

Eksemplet Libanon viser hvilke krefter som er i sving i Midtøsten for å hindre at USA og moderate krefter får fotfeste. Det er det møllspiste Baath-regimet i Syria i allianse med misjonerende, sterkt anti-vestlige shiaer gjennom Hizbollah støttet av Iran. Iran har stormaktsamibsjoner, og sunni-regimene i Egypt, Saudi-Arabia og Jordan er sterkt bekymret.

I Midtøsten er man vant til å lese ting for hva de er, og i disse hovedstedene er man ikke i tvil om at det som utspiller seg i Libanon er et kuppforsøk. Hvis Libanon skulle falle vil det kunne få alvorlige ringvirkninger, ikke bare for USA. Sunni-regimene vil oppfatte at de står overfor en motstander som er på offensiven og vil dominere. Shiaenes store force er massemobilisering og martyrdyrkelse. Syrernes er drap.

Et av Syrias viktigste mål er å få stanset FN-tribunalets granskning av drapet på eks-statsminister Rafik Hariri.

Libanons fortid med 15 års borgerkrig gir frysninger. Det samme gjør situasjonen i Irak. I Libanon vet man at Syria og Hizbollah har en finger med begge steder: gjennom infiltrasjon av jihadister via Syria og direkte trening av Mahdi-militsen. Hva kan man vente seg hvis syrerne skulle komme tilbake? Da må de mest markante anti-syriske politikerne regne med besøk om natten. Folk er redde.

Overhodet for sunniene valgte å holde fredagsbønn hos statsministeren. Hans frykt er merkbar.

In a stark sign of the divide, the spiritual leader of Lebanon’s Sunnis, Grand Mufti Mohammed Rashid Kabbani, gave Friday prayers at the prime minister’s headquarters in a show of support for Siniora, a Sunni.

»Fear has gripped the Lebanese,» Kabbani said, appealing for the protests to end. »The constitution guarantees freedom of expression, but trying to overthrow the government in the street is a call for stirring up discord among people, and we will not accept this.»

Hizbollahs propagandamaskin er fullstendig kynisk. Det hevdes nå at statsminister Fouad Siniora og hans regjering er underlagt USA og at den var altfor tam under Israels angrep. Taktikken er velkjent: Angrip motstanderen inntil han kapitulerer. Trapp opp anklagene, gjør dem så grove at ingen tør å stikke hull på dem.

Odd Karsten Tveit

Det er bemerkelsesverdig at NRKs mangeårige korrespondent Odd Karsten Tveit fører et språk som i mangt og meget minner om propagandaen fra Damaskus. Tveit snakkker om den pro-amerikanske regjeringen. Han snakker som om Hizbollah har legitime ankepunkter. Han får overhodet ikke frem at det er snakk om en demokratisk valgt regjering som er truet av anti-demokratiske krefter.

Det pågår en kamp i Midtøsten, og Tveit er farlig nær å velge side for de totalitære, anti-vestlige, anti-moderate. De som vil kjøre USA ut av Midtøsten for enhver pris, og tvinge Israel i kne.

Det er påfallende at NRKs veteran har fulgt opp radikaliseringen. Slikt blir lagt merke til av «andre», og påvirker kolleger og redaktører.

Utviklingen i Libanon har selvfølgelig også innflytelse på muslimer i Europa. Hvis de antidemokratiske kuppmakerne skulle vinne frem, vil det være en spore også for dem.

Les også

-
-
-
-