Nytt

USA har innlatt seg på et samarbeid med sunni-regimene i Midtøsten, spesielt Saudi-Arabia, for å motvirke innnflytelsen fra Iran. Men de samme regimene, igjen særlig Saudi-Arabia, pleier omgang med sunni-ekstremister av salafist-typen. Det vil si de samme kreftene som hater USA og Israel mer enn shiaene.

Det skriver Seymour Hersh i en ny, spennende artikkel i New Yorker, kalt «Redirection». Hersh mener det det som skjer er nærmest et strategisk linjeskift, så dyptgående er endringene.

The new strategy «is a major shift in American policy—it’s a sea change,» a U.S. government consultant with close ties to Israel said. The Sunni states «were petrified of a Shiite resurgence, and there was growing resentment with our gambling on the moderate Shiites in Iraq,» he said. «We cannot reverse the Shiite gain in Iraq, but we can contain it.»

Det farlige er at der USA ser moderate vs. ekstremister, ser de andre shiaer vs. sunnier. USA er i ferd med å bli involvert i en krig mellom de to retningene innen islam, som flere tror kan bli langvarig.

To ting var utslagsgivende: sunni-statene begynte å bli alvorlig bekymret for at USA har gitt etter for shiaene i Irak. Saudi-Arabia ga beskjed om at hvis USA trakk seg ut, ville de støtte sunniene i Irak. For USA var det trusselen fra Iran som var utslagsgivende.

Men USA innlater seg på et uhyre farlig spill, som kan gi alvorlige backlash. Noe USAs tidligere ambassadør i Israel, Martin Indyk, klart ser:

Martin Indyk, a senior State Department official in the Clinton Administration who also served as Ambassador to Israel, said that «the Middle East is heading into a serious Sunni-Shiite Cold War.» Indyk, who is the director of the Saban Center for Middle East Policy at the Brookings Institution, added that, in his opinion, it was not clear whether the White House was fully aware of the strategic implications of its new policy. «The White House is not just doubling the bet in Iraq,» he said. «It’s doubling the bet across the region. This could get very complicated. Everything is upside down.»

Hersh beskriver to linjer: det ene er den maktpolitiske analysen, som tilsier at USA må samarbeide med Iran og Syrias fiender, som er sunni-statene. Men USA nøyer seg ikke med politisk samarbeid. Det foregår også hemmelige operasjoner, der amerikanske Special Forces samarbeider med lokale krefter, enten i Libanon, eller Irak. Disse operasjonene styres fra visepresident Dick Cheneys kontor. Kongressen holdes i uvitenhet, men murrer.

Situasjonen minner om slutten av 80-årene, da Al Qaida ble skapt. Også da finansierte Saudi-Arabia en krig for USA per stedfortreder. 911-folkene sprang ut av de saudi-finansierte foretakene i Pakistan og Afghanistan. Man erfarte at det ikke var mulig å putte ånden tilbake på flasken igjen. Noe tilsvarende kan skje igjen.

Israel

Det er minst to interessante konstellasjoner: Den ene er at det er oppstått et triangel mellom Washington, Riyadh og Tel Aviv: Saudi-Arabia er i direkte samtaler med Israel. Hva har de til felles: alle frykter et Iran utstyrt med atomvåpen. Saudi-Arabia ser muligheten av å påvirke de andre araberstatene til å vise seg mer forstående overfor Israel.

The policy shift has brought Saudi Arabia and Israel into a new strategic embrace, largely because both countries see Iran as an existential threat. They have been involved in direct talks, and the Saudis, who believe that greater stability in Israel and Palestine will give Iran less leverage in the region, have become more involved in Arab-Israeli negotiations.

Hvem vinner?

Det tragiske ved Midtøsten er at de undertrykte shiaene «frigjøres» under autoritære bannere: Hizbollah i Libanon, Mahdi-militsen og Moqtadah al-Sadr i Irak, backet av prestestyret i Iran.

911 sprang ut av Saudi-Arabias wahhabisme. Å alliere seg med kongedømmet for å demme opp for Iran, kan bli en kostbar affære, mener en mann som shia-eksperten Vali Nasr.

«It seems there has been a debate inside the government over what’s the biggest danger—Iran or Sunni radicals,» Vali Nasr, a senior fellow at the Council on Foreign Relations, who has written widely on Shiites, Iran, and Iraq, told me. «The Saudis and some in the Administration have been arguing that the biggest threat is Iran and the Sunni radicals are the lesser enemies. This is a victory for the Saudi line.»

Aktørene

En sentral aktør er Saudi-Arabias Washington-ambassadør gjennom mange år, Bandar bin Sultan, som er en nær venn av Bush-familien. Han skal ha forsikret administrasjonen om at ekstremistene denne gang vil bli holdt under kontroll.

Men hvordan holde kontroll, når penger og våpen flyter til de som vil utfordre shiaene, som i Libanon?

Hersh finner noe av den samme modus operandi som under Iran-contras, og det er noen av de samme folkene som går igjen:

The key players behind the redirection are Vice-President Dick Cheney, the deputy national-security adviser Elliott Abrams, the departing Ambassador to Iraq (and nominee for United Nations Ambassador), Zalmay Khalilzad, and Prince Bandar bin Sultan, the Saudi national-security adviser. While Rice has been deeply involved in shaping the public policy, former and current officials said that the clandestine side has been guided by Cheney.

Feilkalkulasjon?

Ifølge Hersh har Bush opprettet en egen Iran-gruppe som har hatt i oppdrag å peke ut bombemål i Iran. På 24 timers varsel skal planen kunne settes ut i livet. Målet er ikke lenger bare å slå ut atomanlegg, men også ramme steder som kan være innblandet i assistanse til shiaer i Irak.

Still, the Pentagon is continuing intensive planning for a possible bombing attack on Iran, a process that began last year, at the direction of the President. In recent months, the former intelligence official told me, a special planning group has been established in the offices of the Joint Chiefs of Staff, charged with creating a contingency bombing plan for Iran that can be implemented, upon orders from the President, within twenty-four hours.
In the past month, I was told by an Air Force adviser on targeting and the Pentagon consultant on terrorism, the Iran planning group has been handed a new assignment: to identify targets in Iran that may be involved in supplying or aiding militants in Iraq. Previously, the focus had been on the destruction of Iran’s nuclear facilities and possible regime change.

Man får inntrykk av at Bush-administrasjonen spiller et høyt spill, og at noe kan gå forferdelig galt. I hvertfall folk som Vali Nasr og Fuad Ajami vil si at det er sunni-ekstremismen som er den virkelig farlige. Ved igjen å alliere seg med sunniene løper USA en meget høy risk.

Nasr went on, «The Saudis have considerable financial means, and have deep relations with the Muslim Brotherhood and the Salafis»—Sunni extremists who view Shiites as apostates. «The last time Iran was a threat, the Saudis were able to mobilize the worst kinds of Islamic radicals. Once you get them out of the box, you can’t put them back.»

Det er selvfølgelig ikke bare Bush-administrasjonen som kan feilkalkulere. Det har syrerne gjort lenge. Deres dumdristige attentater i Libanon, vil til syvende og sist også ramme dem selv. Iran driver høyt spill, og kan ikke vite utfallet. Mye kan gå galt.

Syriana

Det er mye i Hersh sin artikkel som kan minne om filmen «Syriana»: det intrikate spillet, brutaliteten. Hersh skildrer maktspillet i Libanon, der ekstreme sunni-grupper som vil bekjempe Hizbollah får penger og våpen. Det gir en vond smak i munnen til dem som har forsvart Siniora-regjeringen.

The United States has also given clandestine support to the Siniora government, according to the former senior intelligence official and the U.S. government consultant. «We are in a program to enhance the Sunni capability to resist Shiite influence, and we’re spreading the money around as much as we can,» the former senior intelligence official said. The problem was that such money «always gets in more pockets than you think it will,» he said. «In this process, we’re financing a lot of bad guys with some serious potential unintended consequences. We don’t have the ability to determine and get pay vouchers signed by the people we like and avoid the people we don’t like. It’s a very high-risk venture.»
American, European, and Arab officials I spoke to told me that the Siniora government and its allies had allowed some aid to end up in the hands of emerging Sunni radical groups in northern Lebanon, the Bekaa Valley, and around Palestinian refugee camps in the south. These groups, though small, are seen as a buffer to Hezbollah; at the same time, their ideological ties are with Al Qaeda.
During a conversation with me, the former Saudi diplomat accused Nasrallah of attempting «to hijack the state,» but he also objected to the Lebanese and Saudi sponsorship of Sunni jihadists in Lebanon. «Salafis are sick and hateful, and I’m very much against the idea of flirting with them,» he said. «They hate the Shiites, but they hate Americans more. If you try to outsmart them, they will outsmart us. It will be ugly.»

Syria

Hersh har snakket med nøkkelspillere i regionen, en av dem er druserlederen Walid Jumblatt, som fortalte om et møte med Cheney sist høst. Jumblatt sa at hvis USA ønsket å ramme Iran, måtte de svekke Syria, og måten å gjøre det på er å støtte opposisjonen, deriblant Det muslimske brorskap. Man kan ikke drive politikk i Midtøsten uten å bli skitten på hendene!

En av dem som fikk nok var etterretnings-tsar John Negroponte. Han likte ikke at ting ble gjort «svart», og det skal ha vært en av grunnene til at han sa opp og tok jobben som viseutenriksminister.

THE REDIRECTION
Is the Administration’s new policy benefitting our enemies in the war on terrorism?
by SEYMOUR M. HERSH