Kommentar

Det sier politimester Anstein Gjengedal til Oslo Puls. Han frykter etablering av flere gjenger, samtidig som han forteller at gjengene i Oslo har tette politiske, religiøse og finansielle kontakter både i Norge og utlandet. Og så legger han til:

«Politikere bør være obs på at de kan bli utnyttet. Vi er bekymret. Vi så det da den pakistanske presidenten var på Oslo-besøk. Personer fra gjengmiljøet var til stede under besøket. Jeg er ikke sikker på at politikere er klar over at de har blitt kontaktet. Det handler om at disse kriminelle gjengene bygger seg en plattform.»

Er det kriminelle som bygger seg en plattform? Hva gjør man i så fall med de ikke-kriminelle som bidrar til konstruksjonen og inviterer dem til festivitas i tillegg? Invitasjonene ble sendt ut av de samme innvandrerorganisasjonene som gjerne har litt å si om samfunnets generalisering og stigmatisering av innvandrere i hverdagen. Da kunne man kanskje forvente at de ikke opererer i gråsoner som dette. De tar stadig muntlig avstand fra kriminelle elementer innen minoriteten, og oppfordrer ofte til at majoriteten på ingen måte må assosiere innvandrere med de kriminelle – som de selv igjen og igjen tar fullstendig avstand fra.

De har rett; man skal ikke dømme alle innvandrere for hva noen kriminelle gjør. Imidlertid bør man heller ikke assosiere innvandrere med ledere for innvandrerorganisasjoner lenger, for de beveger seg på særdeles tynn is når de tar avstand fra mennesker de ellers velger å invitere på offisielt besøk.

Disse organisasjonene får forøvrig midler fra fellesskapet for sin virksomhet, og er ment å bidra til dialog mellom minoritet og majoritet. Mener den norske stat for alvor at det er et godt bidrag til mer forståelse i samfunnet at de samme organisasjonene som tar avstand fra grov kriminalitet i mediene, omgås den samme grove kriminaliteten sosialt? Dette er direkte ødeleggende for innvandrere som ikke er kriminelle, men som blir rammet av en økende polarisering og generalisering. I tillegg bekrefter nå deres egne organisasjoner samtlige fordommer på dette området ved sin lettvinte omgang med liv og lære. En slik praksis er hverken minoritet eller majoritet tjent med.

Hvis man ikke vil settes i bås med kriminelle elementer, bør man heller ikke omgås dem ved festlige anledninger. Da er valget enten å ta avstand og holde avstand eller la være å klandre majoritetssamfunnet for en generalisering de selv bidrar til.

Og hva gjør så myndighetene med det sjokkerende faktum at de finansierer organisasjoner som hjelper kriminelle med å knytte sine religiøse, politiske og finansielle bånd tettere – kriminelle som myndighetene bruker store summer på å bekjempe de dagene i året det ikke er besøk fra utlandet?

I følge politimester Anstein Gjengedal er de antagelig ikke klar over det høyst uheldige samkvem. Han er nok en veldig snill mann eller kanskje antar han at politikere ikke kaster bort tiden på å lese aviser. Dette siste antar jeg òg, så derfor vurderer jeg å gi Stortinget et abonnement på Aftenposten til jul. 18. september 2006 skrev redaksjonen dette på lederplass:

«Det er tankevekkende når A-magasinet før helgen påviste at ledende gjengmedlemmer har nære kontakter med innvandrerorganisasjoner i Norge, og at flere av dem sto på gjestelisten til mottagelsen for Pakistans president i den pakistanske ambassade i januar. Dette viser at ikke bare politiet, men også pakistanske miljøer i Norge har en jobb å gjøre i kampen mot gjengene.»

Det er ikke tankevekkende, det er opprørende! Og det er flere enn politiet og pakistanske miljøer som har en jobb å gjøre – for eksempel representantene for kongeriket Norge.

Av Nina Hjerpset-Østlie