Kommentar

Venstres Abid Q. Raja mener manglende giverglede til Pakistan skyldes nordmenns skepsis til muslimer. Men den lunkne givergløden gjelder ikke bare Norge.

I går gikk hjelpeorganisasjonene Care og Flyktninghjelpen ut og fortalte at de har mottatt langt mindre støtte for flomofrene enn forventet. Care Norge opplyser at organisasjonen har fått inn 200.000 kroner fra givere så langt. Til sammenligning fikk de inn over 1,5 millioner på like lang tid etter jordskjelvet på Haiti. Hos Røde Kors er tallene 1,5 millioner mot 16 millioner. Marte Gerhardsen, generalsekretær i Care, sliter med å finne gode forklaringer på hvorfor folk ikke gir så det monner.

– Det er veldig rart. Vanligvis pleier denne typen katastrofer å utløse stor givervilje. Nå er nødhjelpslagrene i ferd med å tømmes – behovet for hjelp er enormt, sier Gerhardsen.

Hun forteller at Care har fått inn 360 millioner kroner på verdensbasis. To uker etter jordskjelvet på Haiti hadde Care mottatt 1,5 milliarder i global støtte.

Men da bør man kanskje spørre hvorfor givergleden er såpass laber. Det skyldes flere faktorer. Det hjelper ikke akkurat at landets president Asif Ali Zardari ventet to uker før han besøkte flomofrene. Han valgte heller et besøk til Europa og fikk tid til en tur innom sitt private slott i Frankrike. Den type likegyldighet overfor egne borgere var som en illustrasjon på hva som er galt med Pakistan: Zardari forsvarte turen med at han måtte samle inn penger, men effekten var det motsatte. Samtidig kom meldinger om at 3 milliarder som ble gitt til jordskjelvofrene i 2005 er blitt omdisponert. Befolkningen i utraderte landsbyer har fortsatt ikke fått noe sted å bo.

Det har vært en vedvarende strøm av negative nyheter fra Pakistan:

Landet er langt på vei en failed state. Internasjonal støtte er betinget av en negativ faktor: man tør ikke la landet kollapse og bli overtatt av ekstremister. Men når det viser seg at landets egne myndigheter konspirerer med ekstremistene er begeret fullt. Det Pakistan opplever er derfor boomerangen av egne handlinger. Man kan ikke drive et dobbeltspill i all evighet, før eller siden kommer regningen.

Hjelp til Pakistan må derfor skje på bestemte premisser. Landets egne myndigheter må umyndiggjøres. De er ikke til å stole på. Men vil myndighetene gå med på det? Det vil jo være en krenkelse av deres stolthet.

Hvis ikke bistands- og hjelpeorganisasjonene konfronterer disse sannhetene vil deres appeller falle på stengrunn. Der som ellers i samfunnet handler det om tillit.

Men NUPI-direktør Jan Egeland ser ikke denne dimensjonen: Han vil ha en global tvangsskatt.

NUPI-direktøren etterlyser en global bistandsdebatt som kan bidra til å sikre at ofrene for alle typer naturkatastrofer får den hjelpen de trenger.

– Etter finanskrisen og de økonomiske nedgangstidene har den rike delen av verden bygget ned bistandsbudsjettene. Dette er et dårlig varsel for framtidige katastrofer. De politiske lederne må nå sette seg ned og se på hvordan de kan sikre at framtidige ofre for naturkatastrofer får et minimum av hjelp. Det kan skje gjennom nye og innovative finansieringsformer. En 0,01 prosents avgift på spekulativ valutahandel vil for eksempel gi 40 milliarder dollar i året til gode formål, sier Egeland

Man later ikke til å ville akseptere at i et demokrati velger folk selv, og de gjør det ut fra tillit.

Pakistanerne er en av de gruppene som nyter minst tillit. Både de som bor i Pakistan, og i Norge. Det vet Raja en god del om, men han velger å lange ut mot nordmenn i stedet. Han faller for fristelsen til å drive politikk. Han vil gjerne innkassere politisk goodwill blant sine egne. Men dermed øker han avstanden til nordmenn.

Raja mener årsaken til at Pakistan «taper» i kampen om katastrofepenger er enkel.

– Det er fordi Pakistan er et muslimsk land, og generelt har nordmenn mindre empati med muslimer fordi islam oppleves som kontroversielt, sier Raja til Dagsavisen.

Det er en grov anklage. Skepsisen kommer av konkret informasjon. Som denne:

Et stort problem i flyktningleiren, som er befolket av pashtunere, er at kvinnene ikke har noe sted skjule seg, slik pashtunernes kultur og religion tilsier at de skal. Dette gjør at mange av kvinnene hele dagen sitter inne i telt de har fått utdelt av hjelpearbeiderne. Dette går igjen utover barna, som kvinnene har ansvaret for. Temperaturen i teltene kan på dagtid bli meget høy, ifølge Rasmusson. I forbindelse med ramadan kan de heller ikke spise eller drikke mellom soloppgang og solnedgang.

– De barna som ikke ammer får ikke nok næring, forteller generalsekretæren.

Hun har vært i kontakt med pakistanske myndigheter og forteller at de er klar over situasjonen i Azakheil.

– Da slår jeg alarm. Særlig med tanke på at kvinnene ikke har fått noe medisinsk hjelp og enkelte sitter dehydrert og graver i ruinene, sier Ramusson.

Hva er det med en kultur som tilsier at kvinner skal sitte avsondret, purdah, selv når livet står på spill? Det har tidligere kommet meldinger om at kun kvinner kan behandle kvinner. Og kvinner og barn adskilles i egne leire. Religion er viktigere enn å redde liv.

Det har ikke alltid vært slik. Dette er ikke medfødt «kultur», det er en religiøs intoleranse som er blitt sterkere med årene, og som kan bli Pakistans bane. I stedet for passiv registrering og aksept, burde utlandet gjøre noe med fanatismen.

Det offisielle Norge har i stedet tilpasset seg denne kulturen og tar den for gitt. NRKs nye korrespondent i New Delhi, Joar Hoel Larsen, bruker sine tilmålte minutter på å fremstille India som okkupasjonsmakt i Kashmir. Det har han nå gjort i to innslag. Nå skal India støpes i samme form som Israel. Igjen er muslimene ofre.

Raja vet

Rajas problem er at han faller for fristelsen til å plukke poenger, billige poenger. Hvis han tenkte etter ville han forstå hvorfor nordmenn er skeptiske. Raja foreslo i fjor sommer en egen statsborgerskapstest og troskapsed til det norske flagg for nye borgere. Raja fikk SMS-meldinger om at han var en kafir, en vantro.

Raja tror grunnen til de sterke reaksjonene er at andre muslimer tror han nå er blitt kristen, fordi det norske flagget er prydet med kristenkorset i hvitt og blått.

– Jeg er ikke kristen i det hele tatt. Med dette har jeg ikke sverget ed til kristendommen. Det er nok de færreste nordmenn som tolker flagget som et kristent symbol.

Hva om Raja innrømmet: vi har vært vår egen verste fiende? Drosjesvindelen i Oslo er ikke glemt. Man plyndret den offentlige kassen for 720 millioner kroner. Det var samme mentalitet som Zardari-styret: da man oppdaget mulighetene var det ingen grenser.

Sist uke sprakk nyheten om at Nordea er utsatt for en gigantsvindel: kontoen til en rik kvinne er tømt for 89 millioner kroner. Det er mer enn NOKAS-ranet. Pengene er sendt til Dubai. En bankansatt la til rette for at pengene kunne disponeres av uvedkommende.

Man undres: hvem var den utro tjeneren? Fredag kunne VG fortelle at det var en norskpakistaner. «Alle» forstår at dette var en ytterst kjedelig opplysning for gruppen norskpakistanere. Det handler igjen om manglende lojalitet. Den første det går ut over er egen gruppe. En person fra en minoritet som begår en slik handling må forstå at det får konsekvenser. Men det ser ut til at det er en lærdom som er ytterst vanskelig å ta til seg.