Kommentar

Klassekampens journalist Jon Hustad fikk en invitasjon til et møte om «Antisemitisme på norsk». Avisa ble nysgjerrig og fikk snakke med to av arrangørene. Det resulterer i lørdagsforside om «lukket selskap», og krigstyper: INVITERER TIL FORUM MOT ISLAM.

Forsiden sier to ting: At Klassekampen er blitt like kynisk og uærlig i sin omgang med kilder som de andre. (Er det så veldig lukket og hemmelig når Klassekampens journalister blir invitert?) Hensikten er selvfølgelig å koble ordet «lukket» med «mot islam», da får det noe konspirativt over seg.

Politisk sier dette at Klassekampen under redaktør Bjørgulv Braanen ikke ønsker å ta inn over seg en åpen, kritisk debatt om forholdet mellom ulike kulturer i Norge, og spesielt ikke møtet mellom islam og det protestantiske/sekulære Norge. Braanen har gått meget langt i å forsvare Hamas, Hizbollah, og sogar Irans rett til atomvåpen. Disse premissene er nå så solide at avisa nærmest automatisk støtter en kronikk som Jostein Gaarders.

Man trenger ikke være spesielt oppegående for å se at dette er et intellektuelt svik av første rang. Braanen prøver ikke en gang, men foretar et magaplask i solid leninistisk tradisjon. Vi tror det er et valg mange sosialister føler ubehag ved, langt inn i hans egen redaksjon.

Klassekampens nettversjon har ikke samme stikktittel og hovedtittel som papiravisen:

Samles mot islam
Israel-vennen Hans Rustad, Fritt Ord-vinner Nina Witoszek og standup-komiker Shabana Rehman tar initiativet til å danne et anti-islamsk nettverk under navnet «Selskapet».

Det må være formuleringen i invitasjonen («Verden trenger seg på: Midtøsten, Jihad i Europa og møtet mellom kulturer. Vi mangler et politisk begrepsapparat for å diskutere fenomener som ikke lenger bare er ‘der’, men også her») som utløser denne assosiasjonen. Ønsket om å utvikle et begrepsapparat er i Braanens øyne ensbetydende med anti-islamsk. Slik tenker leninister. Lenins metode var å forvrenge motstanderes synspukter til det ugjenkjennelige.

Det er en metode Braanen anvender i dagens leder om Gaarder- og Israel-debatten, hvor han fullstendig har antatt det offisielle arabisk/muslimske ståsted, med den samme bedøvende moralisme som før:

* Det er en skrikende dobbeltmoral i norsk offentlighet. Den handler om i hvilken grad det er «tillatt» å bruke etnisitet og religion som forklaringsmodell for terrorisme og overgrep. Gaarder-debatten har gjort det klart at det ikke finnes noen toleranse for slik sammenblanding når det gjelder jøder, men når det gjelder muslimer, finnes det knapt noen grenser.

* Tatt i betraktning det sterke engasjementet i Gaarder-debatten, er det påfallende i hvilken grad grovt nedsettende og generaliserende karakteristikker av muslimer og deres religion får florere i norsk offentlighet, uten at noen gjør anskrik. Etter vårt syn forsøkte de verste bøllene i Gaarder-debatten bevisst å konstruere et falskt bilde av en voksende – og truende – antisemittisme i Norge, til tross for at antisemittismen i dag stort sett er isolert til små og isolerte miljøer. Den formen for fremmedfrykt som derimot er i sterkt vekst, er frykten for islam og muslimer. Den anti-muslimske mobiliseringen er relativt bred, anført av Frp, men nå også med større og større oppslutning fra den kristne og liberalistiske høyresida, og med støttespillere langt inn i noen av landets største avisredaksjoner. Bøker om «den islamske fare» blir i dag omtalt positivt og med respekt i Aftenposten, og det skrives i norske aviser om den «islamske psyken» uten at noen leer på et øyebryn.

Samles mot islam
Dobbeltmoral

Les også

-
-
-
-
-