Kommentar

darfur.jpg

Mens en skjør våpenhvile har lagt seg over Midtøsten går Darfur-konflikten inn i sitt fjerde år, uten tegn til en nær forestående løsning. Siden urolighetene begynte i februar 2003 har mellom 200 000 og 450 000 mennesker enten blitt drept eller bukket under for sykdom og nær 2 millioner mennesker drevet på flukt. Hvorfor opptar ikke denne saken mediene i Norge?

Darfur ligger i det vestlige Sudan og området er befolket av over 10 forskjellige etniske grupper. Konfliktlinjene følger i stor grad etniske og sosiokulturelle skillelinjer i området, mellom sunni-muslimske arabiske nomader og sufi-muslimske afrikanske bønder. De naturlige ressursene er magre og utgjør hovedårsaken til konflikten. Før krigen brøt løs for fullt var de lokale bøndene i lengre tid blitt utsatt for hard forfølgelse fra regjeringen i Khartoum, fra landtyveri til fysiske angrep på lokale ledere. Da det ble inngått en fredsavtale som endte 21 års borgerkrig sør i landet, ble ikke situasjonen i Darfur nevnt under forhandlingene. I 2003 tok geriljabevegelsene Sudan Liberation Army (SLA) og Justice and Equality Movement (JEM) til våpen mot myndighetene i Karthoum. Som svar på dette ble en lokal regjeringstro milits, Janjaweed, utstyrt med våpen fra Karthoum og gitt frie hender.

Det ble tidlig klart at situasjonen i Darfur var alvorlig. Allerede i juli 2004 fattet den amerikanske Kongressen et vedtak hvor de beskrev situasjonen som «folkemord» (genocide). I september samme år gjentok Det hvite hus det samme. Da FN la frem en rapport i begynnelsen av 2005, var påstandene om folkemord redusert til «… the Commission found that Government forces and militias conducted indiscriminate attacks, including killing of civilians, torture, enforced disappearances, destruction of villages, rape and other forms of sexual violence, pillaging and forced displacement, throughout Darfur. These acts were conducted on a widespread and systematic basis, and therefore may amount to crimes against humanity.»

Årsaken til at FN nøler med å kalle dette for et folkemord er enkel; om konflikten hadde fått status som folkemord ville FN vært tvunget til øyeblikkelig handling. Og det er FNs problem. De eneste som ville være i stand til å sette inn nok ressurser til å få kontroll over situasjonen er USA. Men USA har hendene fulle i Afghanistan og Irak. Og med uløste oppgaver i Nord-Korea og Iran har USA rett og slett ikke styrker nok til å lede en slik operasjon. Andre forslag til løsning har blitt fremmet. EU er i liten grad interesser i å risikere sine soldater på sudansk jord med de følger for hjemlig opinionen det vil medføre. (De norske reaksjonene på en mulig utplassering i området i senere tid har heller ikke vært preget av begeistring.) Til slutt ble oppgaven skyflet over på et ungt og på mange måter uferdig Afrikansk Union. Utover høsten 2004 ble 300 soldater fra Rwanda og Nigeria satt inn, og planen var at denne styrken i løpet av høsten skulle vokse til 3000 mann. Slik gikk det ikke. AU gikk tom for penger og planen strandet. Ved hjelp av EU-midler fikk man en liten styrke på beina, men den er helt uten effekt i området. Styrken har også blitt forsterket med UNMIS, en styrke som skulle kunne sette mer makt bak FNs krav i området, men som til nå har bestått av soldater og ubevæpnede politifolk som ikke har lov til å gripe inn mot de ugjerninger de bevitner. Situasjonen er så uoversiktelig og brutal at Leger uten grenser har lagt ned deler av virksomheten, ettersom de ikke føler seg trygge i området.

Hvorfor har ikke FN tatt fatt i dette folkemordet? Nøkkelen ligger i Sudans olje. Kina har inngått avtaler om leveranser og holder sin hånd over Sudans regjering. Med trusler om å bruke sitt veto i Sikkerhetsrådet sørger Kina for at myrderiene kan fortsette. Karthoum har oppdaget det som Den arabiske liga tidligere har oppdaget, den som sitter på olje kan lett skaffe seg mektige venner.

Hvorfor er vi ikke mer interesserte i konflikten? Skyldes det at USA ikke er med? Har vi endt opp med en situasjon hvor mediene kun er interesserte i en konflikt når USA har interesser i den? Når det kommer til Irak har flere nettsteder tatt på seg oppgaven med å formidle antallet drepte sivile. I følge disse er man nå oppe i 45 000 sivile døde. (Nettstedene sier ingenting om hvem som har drept de sivile.) Hvorfor finnes ingen liknende steder for Darfur?

5. mai i år ble en ny fredsavtale inngått i Darfur. Det er liten grunn til å tro at den kommer til å løse problemene, særlig ettersom opprørerne er splittet og to av de tre store fraksjonene avviser avtalen. I mellomtiden står FN hjelpeløst og ser overgrepene fortsetter.

Av Kjartan Øygarden

Les også

-
-
-
-