Kommentar

Homofile gutter blir helt umotivert slått ned i Oslo av «innvandrerungdom». Stortingsrepresentant Andre Dahl (H) er ikke redd for å si fra.

Ungdom med innvandrerbakgrunn står bak grove overgrep mot homofile. Det er veldig merkelig at hele det offisielle Norge stiller opp i fakkeltog så fort en innvandrer blir utsatt for vold, mens det bare blir en notis i avisene hvis det er homofile som blir overfalt på grunn av sin legning, mener stortingsrepresentant André Oktay Dahl (H).

Det er selvfølgelig satt på spissen. Vi går ikke i tog så fort en innvandrer blir utsatt for vold, men som bilde på situasjonen er det riktig observert.

Det er noen riktig stygge episoder som beskrives i VG og Aftenposten.

Først ble Arbeiderparti-politikeren Bård Nylund (25) slått ned ved Nationaltheatret. Han ble stoppet av noen pakistanske ungdommer som spurte om han var homo. Han bekreftet, ble lagt i bakken og banket brutalt opp.

Karl Magnus Nyeng ble landskjent da han kritiserte manglende informasjon om homofili i skolen. For en uke siden tok 19-åringen trikken fra Majorstuen til Frogner. På en bag hadde han et merke med teksten «Skeiv». Det provoserte en liten gruppe etnisk minoritetsungdom. De trakasserte ham, tvang ham i gulvet og sparket løs mot hodet. Trikken fortsatte å kjøre, passasjerene lot som ingenting.

Knut Olav Åmås skal ha honnør for å sette navn på episodene og omtale dem som hatkriminalitet, men forklaringene hans blir noe tafatte. Det er som om han rygger tilbake for å erkjenne hva dette dreier seg om.

Han bruker betegnelsen «etniske innvandringsungdommer», som er tildekkende i denne sammenheng. Det dreier seg om ungdom av muslimsk herkomst. Både Åmås og andre nevner at gamle nordmenn står for størstedelen av volden mot homofile. Men blant innfødte er ikke jakt på homofile noe gruppefenomen, og det inngår ikke som noen del av en kultur eller religon.

Åmås sier at «religion neppe er så viktig isolert sett», og at hovedforklaringen er kultur. Dernest ungdomshomofobi, som også er utbredt blant norsk ungdom. Men dette er å forrykke perspektiver og proporsjoner:

Vi husker grufulle forbrytelser mot homofile, som drapet i Dunkersgate for noen år siden. Men muslimske gutters homohat er noe langt mer alvorlig. Det dreier seg om en hel kultur/religion i krise. Den rommer store indre motsetninger, motsetninger som forsøkes løst med vold. Man kan godt snakke om en kjønnskrig innen islam, hvor menn fører krig mot kvinner. Homofile har ikke en gang eksistensberettigelse. Bokstavelig talt.

Det er snakk om et helt syndrom, hvor vold og aggresjon inngår som fast element, fordi man ikke tåler det som er annerledes. Derfor er volden mot homofile så alvorlig. Det er et varsel. I andre sammenhenger vil man ikke ha kristne symboler, svinekjøtt, hunder, eller karikaturtegninger, at kvinner kler seg fritt, at naken kropp vises. Det er variasjoner over samme tema.

Det største hinderet for å bekjempe volden er at for mange innen eliten nekter å innse denne sammenhengen.

Et typisk eksempel i så måte er Lena Larsens kronikk om at man innen muslimske miljøer vurderer hvilke norske verdier som er akseptable innen en norsk sharia. Nina Witoszek forsøkte å harselere over henne og to andre eksempler på pre-totalitær tenkning.

Hun får av alle svar av Natasha P. Sandbu, som klager over at landsmanninnen ikke vil tolerere mangfold, eksemplifisert ved hijab.

Witoszek kjenner lukten av den totalitære forførelse. Den viktigste skjedde ikke med fysisk makt, men inne i folks hoder. En av de tenkerne hun angriper er slovenske Slavoj Zizek, som ble trykt i Le Monde Diplomatique.

Sandbu er nylig ansatt med penger fra Fritt Ord for å drive medieovervåking og påtale ubalanse og skjev dekning. Det er synd og skam hvis det skal skje på slike premisser.