Kommentar

Flere av iranerne som fikk asyl i Norge på grunn av sin homofile legning, var gift i Iran, og flere har hentet familiene hit i ettertid, skriver VG.

UDI har hatt en ultraliberal praksis både overfor MUF-irakerne og iranerne som hevdet de var homofile. Det ble ikke foretatt individuelle vurderinger av iranerne: De som sa de var homofile fikk innvilget asyl. Flere saksbehandlere følte ubehag ved denne praksisen, og klaget til ledelsen. De ble ikke hørt.

Flere av de 50 iranerne som har fått asyl i Norge fordi de hevdet å være homofile, er eller var gift i hjemlandet før de flyktet.Selv om saksbehandlerne flere ganger slo alarm om mulig oppdiktet asylgrunnlag, fortsatte UDI å innvilge asyl til søkere som oppga at de var homofile eller lesbiske.

1. april avslørte VG at UDI brøt med den praksisen de hadde rapportert til departementet i de såkalte homse-sakene, hvor iranske asylsøkere hevdet at de ville bli forfulgt i hjemlandet fordi de var homofile.

Eks UDI-sjef Manuela Ramin Osmundsen måtte da innrømme at UDI ikke hadde foretatt noen individuell risikovurdering for hver enkelt søker, slik de hadde fortalt departementet.

I stedet viste det seg at saksbehandlerne hadde fått følgende beskjed:

«Så lenge en legger til grunn at en søker er homofil/lesbisk, så skal asyl gis».

Stort tydligere kan det ikke synliggjøres at UDI under Trygve G. Nordbys ledelse aktivt saboterte regjeringens politikk.

Ideologisk kamp

I mediene har offentligheten blitt fortalt at regjeringen har foretatt en tilstramming av asylreglene. I virkeligheten har altså UDI hatt en ultraliberal praksis, som er en parodi på seriøs saksbehandling.

En stor del av mediene (fra Aftenposten til Dagbladet) og den faglige eliten har slått ring om Nordby. De oppfatter øyensynlig UDI-kritikken som en trussel mot det multikulturelle. Man kan få inntrykk av at dette mer ligner et utopisk prosjekt, som skal tvinges gjennom uansett følger.

Det som hittil er fremkommet om Nordbys politikk vitner om en grenseløs arroganse: Han har visst bedre enn regjeringen og folket.

Derfor der da også tonen fra Nordbys forsvarere meget aggressiv. Dagbladets leder idag er en parodi. Saken ble blåst helt ut av proporsjoner:

Støyen henger naturligvis sammen med at utlendingsfeltet er så politisk betent, ikke minst takket være Frp’s kyniske spill. Både Høyre og Arbeiderpartiet lar seg jage av Frp i disse sakene, og den spenningene mellom UDI og Kommunaldepartementet under Erna Solbergs ledelse som også ble demonstrert under høringene før pinse, har sin rot i Frp’s politiske press. Den nåværende statsråd for feltet, Bjarne Håkon Hanssen er åpenbart like politisk fryktsom som Solberg var.

Det er altså ikke realitetene, men Frp som driver politikken! Prøv å selge en slik argumentasjon til velgerne!

Bjarne Håkon Hanssen er skremt, ikke av Frp men av våpendragere som Dagbladet. Hans departement nekter å oppgi hvor mange av iranerne som har fått lov å hente familiene til Norge.

Ut fra en rekke tips om at flere av de homofile iranerne senere har hentet ektefelle og felles barn til Norge, har VG forsøkt å innhente opplysninger i UDI om hvor mange av de omlag 50 som har fått innvilget familiegjenforening.

UDI innrømmet at asylgrunnlaget ikke nødvendigvis var kjent for saksbehandlerne som håndterer søknadene om familiegjenforening. Men de ville likevel ikke foreta grundigere undersøkelser ut fra VGs forespørsel.

Embetsverket hos Bjarne Håkon Hanssen har støttet UDI i denne vurderingen.

Her antydes en ny skandale som Tom Bakkeli og Alf Bjarne Johnsen ikke utdyper: Saksbehandlere som behandlet søknader om familiegjenforening, var ikke klar over grunnlaget de hadde fått asyl på!

Nordby og Osmundsen har begge sagt at disse sakene utgjør en forsvinnende liten del av saksmassen. Men når behandlingen kan være så slett og ideologisk farget i disse sakene, hva da med de andre? Er det noen grunn til å tro at de behandles bedre? Poenget er de ideologiske føringer Nordby knesatte.

Orden i UDI-sakene

Gift i Iran – fikk homseasyl