Kommentar

Det er et stort hull i hjertet til det som en gang var venstresiden, og som i dag er noe ubestemmelig formløst, og hullet fylles av irrasjonalitet.

En tilsynelatende sindig kar som Per-Aslak Ertresvåg skriver bok som avslører at en hemmelig elite forsøker å underlegge seg jorden. De skyr ingenting.

Det er, ifølge boken, knapt noen grenser for hva makteliten vil gjøre for å nå sine mål om globalisering og total kontroll. Drapene på statsminister Aldo Moro og president John F. Kennedy var deres verk. De finansierte kommunismen og nazismen, de kjøper politikere, og de slipper kjemiske stoffer ut over Norge og andre land fra fly for å bryte ned befolkningen og slik avkorte folks levealder.

Hvis slikt sprøyt hadde kommet fra høyresiden ville det blitt stemplet for politisk paranoia som minner om Zions Vises protokoller og lignende konspirasjonsteorier. Men hvis man har tilholdssted på venstresiden, blir det tatt på alvor. Er det fordi venstresiden viser tegn til irrasjonalitet og paranoia? Jeg mener det.

Professor i statsvitenskap Trond Nordby hadde en kronikk om boken i Dagbladet, der han også ga uttrykk for stor forbauselse.

Jeg måtte gni meg i øynene, ikke fordi det var kjedelig lesning, men fordi jeg hadde vondt for å tro på alle de fantastiske påstandene. Ertresvåg ser konspirasjoner overalt. En hemmelig klan skal ha iscenesatt første verdenskrig, den russiske revolusjonen, det store krakket i 1929, annen verdenskrig, Vietnamkrigen, den har sørget for å opprette NATO, Verdensbanken, EU osv. I siste instans står storkapitalen bak folk som Lord Rotschild, Astor-familien i England, Rockefeller og J.P. Morgan i USA. Alle streber etter verdensherredømme. Hvorvidt de er sammen om all djevelskapen, står som uavklart. Rent generelt er likevel konklusjonen: «Jo høyere oppe i den finansielle eliten man befinner seg, jo mer global makt har man.» Uansett, amerikanerne er nok de verste. Deres mål er å gripe herredømmet over kontinentene, men nøyer seg ikke med det. I stedet forsøker de å få kontroll over Altet – over «naturens universum i all dets mangfold».

Dette minner meg om Fritz Langs film om «Dr. Mabuse», og Etresvåg ser ut til å være hans disippel. Dette er hva han svarer Nordby:

DA JEG SOM ung gikk på Journalistakademiet i Oslo for over 50 år siden, brukte jeg en god del tid til å lese gjennom norske avisers rapportering fra 30-årenes Nazi-Tyskland. Det nedslående ved enkelte ledende aviser fra den gang var hvordan de skjermet seg fra virkeligheten slik den faktisk var i Tyskland. Det tok tid, lang tid, å ta virkeligheten inn over seg. Situasjonen er gjenkjennbar i dag.

«Den virkelige sannhet, som du og jeg vet, er at et finansielt element i de store sentra har eid regjeringen helt siden Andrew Jacksons dager», skrev president Franklin D. Roosevelt i et brev til en av sine nære venner. Trolig visste han hva han skrev om.

Min bok åpner med et ferskere, mer utfyllende sitat: «Finanskapitalens makt har et annet vidtrekkende mål, intet mindre enn å skape et verdensomfattende system med finansiell kontroll i private hender som er i stand til å herske over det politiske system i hvert eneste land og økonomien i verden som helhet. Dette systemets hensikt er å utøve sin kontroll på feudalistisk vis gjennom sentralbankenes samhandling, og gjennom hemmelige avtaler som inngås gjennom hyppige private møter og konferanser»

Mye av det som skjer åpent og skjult i verden i dag, spesielt overfor land i den tredje verden, ville vært utenkelig uten én bestemt årsak som ingen våger å si: det finnes overordnede finansinteresser som ikke vil godta at disse landene skal komme seg ut av fattigdommen. Noen må være slaver. Alt som smaker av kaos, frykt, uorden og generell håpløshet blir framelsket av en totalitær elite som hersker bak den synlige makten.

Dette er uhyggelig lesning. Fordi jeg gjenkjenner noe av det Ertresvåg skriver i debatten om Erling Borgens film, i fremstillingen av Bush-administrasjonen, og ikke minst i Robert Fisk sin omtale av USAs rolle i verden.

Journalister og betydelige deler av kulturliv og akademia har selv falt som offer for det bildet de har manet frem av en farlig verden, skapt av USAs dominans, psykisk og militært. Kritikken av renditions, black sites og tortur er berettiget, men det finnes ikke noe analyseapparat som holder disse overgrepene på plass i virkelighetenes verden. De sklir ut og over i fantasiens.

Kan det ha noe å gjøre med at sosialismen har brutt sammen, at konspirasjonsteoriene fyller et tomrom, by default, som amerikanerne sier? Man nekter å innse at opprøret mot Vesten i den muslimske verden ikke har noe med venstresidens idealer å gjøre. Det er ikke tilfeldig at deres faner er svarte, som de serbiske tsjetnikenes var det. Det er nihilismen og dødsrytternes symboler.

Irrasjonaliteten og paranoiaen kryper inn i redaksjonsrom og nyhetssendinger, og når norske journalister møtes til faglig påfyll. På den siste SKUP-konferansen, hvor NRK stilte med 130 journalister, talte Robert Fisk til stappfull sal. Han er guru for den ulne venstresiden, ikke bare i Norge, men i store deler av den vestlige verden. Den kritiske sans kobles ut, og noe annet kryper inn. Halvor Elvik sier objektiviteten er et skalkeskjul for makten, og spør om man for balansens skyld skulle latt SS få komme til orde da leirene ble befridd. Slikt skriver en voksen erfaren journalist anno 2006, som attpåtil er ute etter å ta ned en ung kvinnelig journalist som har våget å tenke selv.

Tittelen på Ertresvågs bok er talende: «Makten bak Makten». Det lyder demonisk.

Populariteten og berømmelsen kan ha gått Fisk til hodet. Han sier at vestlige TV-kanaler presenterer et sminket bilde av Irak-krigen. Når han er på likhuset i Bagdad og ser en ung kvinne som fikk hodet sprengt av, og sammenligner med BBCs krigsinnslag, blir han kvalm. Vil han virkelig at BBC skal gjøre som Al Jazeera, som løfter teppene av de døde for å vise skadene i nærbilde? Da blir journalister lett krigshissere.

Fisk har nylig vært i Australia, hvor han er minst like populær som i Norge. Det han sier om 911 og selvmordsbomberne i Irak, gjør ham til en av irrasjonalitetens predikanter. Budskapet ser ut til å gå rett hjem. Det virker å være en lengsel etter å høre det verste om våre egne myndigheter:

Robert Fisk, however, is a veteran British foreign correspondent and author living in Beirut and now working for the London Independent.

He has countless fans among the Left, especially in Australia, where he is a regular on ABC programs such as Lateline and Phillip Adams’ Late Night Live.

Just this month he was a guest of Adelaide’s Writers Festival and gave a long lecture at Sydney University that was broadcast in full on the ABC on Sunday.

Apparently every bad thing in the Middle East is our fault. Said Fisk: «I see this immense world of injustice . . . and I must say given our constant interference in the Middle East, I’m amazed that Muslims have been so restrained.»

In fact, so «restrained» are they that Fisk isn’t sure how much they can be blamed even for September 11.

He often spoke in the US, he said, and «more and more people in the audience believe the American administration had some kind of involvement».

«I have to say before you clap (indeed, some in his audience were applauding) I don’t have any proof of that.

«I mean, the worst I can envisage is that they know something was coming and they preferred it to happen so that their strategy could be put into place.»

(Hmm. What sinister strategy would that be, Bob?)

But Fisk could not leave it even at that: «Serious people across the States are asking — people in Iowa, for God’s sake — are asking me in letters, ‘What really happened? How did those buildings fall so neatly down?’

«And I can’t answer them except to say I am in Beirut and not New York and I can’t investigate this. But there are a lot of things we don’t know, a lot of things we’re not going to be told.»

Like this, perhaps: that although we’ve read that United Airlines flight 93 crashed when its passengers tackled their hijackers, Fisk thinks «perhaps the plane was hit by a missile». An American missile.

«We still don’t know,» he claimed.

Hvis man kan være åpen for at USA visste om 911, men unnlot å gripe inn, blir det meste mulig. Også at USA står bak sprengingen av moskeen i Samarra 22. februar for å utløse borgerkrig i Irak.

Don’t think such insidious conspiracy mongering is new to Fisk. Only a month ago he told Lateline it was «not logical» to believe Iraqis were killing Iraqis, and that «the real question» was «who are these people trying to provoke civil war?».

Fisk’s hint? «Who pays the militia men who make up the death squads? We do, the occupation authorities.

«I’d like to know what the Americans are doing to get at the people who are trying to provoke the civil war. It seems to me not very much.» Those evil Americans again.

Det er Andrew Bolt i The Herald Sun som skriver disse linjene. Fisk fikk stående ovasjoner, og hans foredrag ble sendt på TV. Liksom TV 2 kaster seg over Erling Borgens film. (Oppdatering: TV 2 vil likevel ikke vise Borgens film.)

Mediene har aldri tilgitt Tony Blair at han støttet Bush i spørsmålet om Irak-krig. Under Australia-besøket sa Blair:

«The strain of, frankly, anti-American feeling in parts of European and in world politics is madness when set against the long-term interests of the world we believe in.»

Maktens tentakler

Makten bak Makten

Are they all mad?